Golfstrømmen

Slår ekstremvær-alarm

Havstrømmen har mye av æren for at været i Norge ikke er kaldere enn det er. Forskerne frykter at det kan få store konsekvenser dersom strømmen svekkes - men understreker at det ikke er for seint.

SKAPER BEKYMRING: Satellittbilde tatt av Golfstrømmen. Foto: Planet Observer / UIG / Rex / NTB
SKAPER BEKYMRING: Satellittbilde tatt av Golfstrømmen. Foto: Planet Observer / UIG / Rex / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Havstrømmen i Atlanterhavet som Golfstrømmen er en del av, er svakere enn den har vært på mer enn tusen år. Det er konklusjonen i en rapport publisert i det anerkjente tidsskiftet Nature.

Golfstrømmen en stor del av grunnen til at været i deler av Europa - inkludert Norge - ikke er kaldere enn det er.

Dersom havstrømmen svekkes ytterligere, kan det ramme Europa i form av mer intense vintre, en økning i hetebølger, tørkeperioder, i tillegg til økte havnivåer langs kysten i USA, skriver den britiske avisa The Guardian.

Tema for katastrofefilm

Det er den omfattende havstrømmen AMOC (Atlantic Meridional Overturning Circulation, eller omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet) som står i sentrum for bekymringen. AMOC fører varmt vann fra ekvator mot polene, og kaldt vann tilbake mot ekvator, ifølge Yr.

Havstrømmen var tema for katastrofefilmen «The Day After Tomorrow» fra 2004, hvor en plutselig svekkelse av strømmen forårsaker en kjede av globale katastrofer.

Så ille er det ikke i virkeligheten, skal vi tro forskerne. De framholder at et gradvis svekkelse av strømmen er det mest sannsynlige scenarioet.

Det er alvorlig nok, skal vi tro ekspertene.

Målte sand på havbunnen

2004 var også året direkte målinger av strømmen startet, skriver The Washington Post.

Tida som har gått siden den gang er for kort til å tolke utviklingen direkte.

Rapporten, som er skrevet av forskere ved irske Maynooth University og engelske University College London, lener seg derfor på elleve kilder til indirekte funn, blant annet knyttet til utviklinger i havtemperaturen.

EKSTREMVÆR: USAs president Joe Biden erklærer unntakstilstand som følge av at flere amerikanske stater er hardt rammet av ekstremvær. Vis mer

En av disse er en studie som tok for seg partikler fra havets bunn sør for Island. Forskere analyserte mikropartikler i sand og stein, og fant at varmt vann preget havmassene i større grad enn tidligere, skiver The Washington Post.

Forskningsartikler med liknende konklusjoner er publisert tidligere, men den ferske rapporten styrker hypotesen om at havstrømmen svekkes, mener forskerne.

- Vil påvirke været

Utviklingen knyttes blant annet til klimaendringer.

STOR SPREKK: Den store sprekken i Pine Island-isbreen er 30 kilometer lang, 80 meter bred og 60 meter dyp. Foto/video: Shutterstock/NASA/AP Vis mer

Forskerne spår at strømmen vil svekkes ytterligere dersom den globale temperaturen stiger. Styrken på strømmen kan være redusert med så mye som 45 prosent ved slutten av århundret - og forårsake permanent ustabilitet i systemet.

Det mener Stefan Rahmstorf ved Potsdam Institute for Climate Impact Research. Han er en av forskerne bak studien.

Han sier til The Guardian at styrken på strømmen allerede er redusert med 15 prosent siden 1950-tallet. En slik svekkelse i havstrømmen har ikke funnet sted på 1000 år, ifølge Rahmstorf.

- I løpet av 20 til 30 år er det sannsynlig at den svekkes ytterligere, og det vil uunngåelig påvirke været vårt. Vi kan se en økning i stormer og hetebølger i Europa, samt stigende havnivåer på USAs østkyst, sier han til avisa.

Studien konkluderte imidlertid med at utslipp av klimagasser kan ha potensial til akselerere effekten.

- Uakseptabel risiko

Det er imidlertid ikke for seint, understreker Rahmstorf:

- Det er ekstremt usannsynlig at vi allerede har utløst et slik vendepunkt. Men hvis vi ikke stanser global oppvarming, er det i økende grad sannsynlig at det skjer. Konsekvensene av dette er så massive at til og med en ti prosent sjanse for å utløse et slik sammenbrudd er en uakseptabel risiko, sier han.

Oseanograf Marilena Oltmann sier imidlertid til The Washington Post at studien ikke er bedre enn de indirekte funnene den lener seg på.

Hun viser at strømmen er et uhyre komplisert system, og at det også foreligger ulike definisjoner av AMOC-strømmen.

Det høye antallet indirekte funn bidrar likevel til å gi studien tyngde, mener hun.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer