Slår IS-alarm i ferieparadis

Selv om terrorgruppa IS er så godt som nedkjempet i Syria og Irak, er de på framvekst i Sørøst-Asia, advarer eksperter.

TERROR: Turistøya Bohol sør i landet, er et av flere steder på Filippinene som har blitt mål for terrororganisasjoner de siste åra. Foto: Maxim Tupikov / Shutterstock / NTB scanpix
TERROR: Turistøya Bohol sør i landet, er et av flere steder på Filippinene som har blitt mål for terrororganisasjoner de siste åra. Foto: Maxim Tupikov / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Siden terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) ble etablert i 2013, har 40 000 krigere fra 110 land sluttet seg til dem. På det meste kontrollerte de nesten en tredjedel av landområdene i Syria og Irak.

Nå tyder det aller meste på at terrorgruppas selverklærte kalifat i Irak og Syria snart er totalt nedkjempet.

I midten av februar ble IS presset tilbake til sin siste bastion, området Baghouz. Med unntak av kampen mot mistenkte små «celler» i mindre byer i Syria, er det antatt at styrkene kan erklære en endelig seier mot IS innen kort tid.

Men to havområder og 8550 kilometer unna, heises imidlertid det etter hvert så velkjente IS-flagget på nye øyer.

For mens IS har gått på nederlag etter nederlag i Midtøsten, fylles øyer sør på Filippinene av stadig flere «krigere» som sverger troskap til IS, skriver The New York Times.

IS anser landområdene, hvor flere yndede turistmål ligger, som sin provins i Sørøst-Asia, ifølge avisa.

KJEMPER MOT IS: Syrias Demokratiske Styrker (SDF) fordriver vekk de siste IS-krigerne som har forskanset seg i landsbyen Baghouz, øst i Syria. Video: Amaq News/NTB Scanpix Vis mer

Blodbad i katedral

Verden ble vitne til et brutalt eksempel på dette 27. januar i år.

23 personer ble drept og en lang rekke skadd, da to selvmordsbombere utløste et blodbad i en katolsk katedral i Jolo i Sulu-provinsen på Filippinene. Et manipulert propagandabilde som dukket opp i IS-grupper på nettet i dagene etter angrepet, viser ifølge avisa et bilde av president Rodrigo Duterte som kneler på toppen av en haug med hodeskaller. Bak ham står en militant kriger med en kniv i hånda. Påskrevet bildet var følgende tekst:

«Kampen har så vidt begynt.»

IS har påtatt seg ansvaret for angrepet, men filippinske myndigheter har sørget for å dysse ned saken, sier filippinske kirkeansatte til New York Times.

– Dyrker radikal islam

Til tross for at IS sender både soldater og penger til området, er den offisielle historien, slik president Rodrigo Duterte forteller den, at IS er nedkjempet. Derfor er fortellingen om at IS vokser på de filippinske øyene ikke velkommen hos myndighetene, hevdes det.

– Myndighetene sier dette dreier seg om konkurranse og interne stridigheter mellom klaner, og at det er kjernen i volden, sier Arne Røkkum, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo med erfaring fra feltarbeid i det sørlige Filippinene, til Dagbladet.

Han mener myndighetenes forklaring om at det som pågår i regionen er alminnelig kriminalitet og stridigheter mellom gamle klaner, egentlig er «et forsøk på å dempe den ideologiske delen av det som pågår».

– De vil dempe inntrykket av at det pågår en framdyrkning av en radikal type islam, som kan ha fotfeste i det maritime området i Sørøst-Asia. I dette området er det lite oversikt og lite patruljering, fortsetter han.

STOR INNSATS: Det filippinske forsvaret har satt inn store styrker i innsatsen mot militante islamister sør i landet. Her fra en øvelse i Manila i 2017. Foto: Ted Aljibe / AFP / NTB Scanpix
STOR INNSATS: Det filippinske forsvaret har satt inn store styrker i innsatsen mot militante islamister sør i landet. Her fra en øvelse i Manila i 2017. Foto: Ted Aljibe / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Spiste på levninger

Da Duterte besøkte Jolo-katedralen skal presidenten og hans følge ha tråkket på bevis, hevder ikke navngitte kirkeansatte overfor New York Times. Det hevdes videre at kriminalteknikere ble nektet adgang til åstedet i flere dager, og at hunder spiste på levninger inne i katedralen.

Nå har kirken bedt om at det blir gjennomført en ny uavhengig etterforskning.

– Det er for tidlig å si at saken er ferdig etterforsket. Dette er en alvorlig sak som man må se nøyere på, for trusselen er ikke bare lokal. Det kan komme fra et annet sted. Fra IS, sier presten Jefferson Nadua til avisa.

Militæret var tydelige på at de mistenkte den islamistiske opprørsgruppa Abu Sayyaf for å stå bak angrepet.

Soldater i de militante islamistiske gruppene Abu Sayyaf og Maute har erklært troskap til IS, og mange av dem omtaler seg selv som IS-krigere.

FÅR KRITIKK: President Rodrigo Duterte (i midten) får kritikk etter sitt besøk til Jolo-katedralen etter angrepet i slutten av januar. Foto: Malacanang Palace
FÅR KRITIKK: President Rodrigo Duterte (i midten) får kritikk etter sitt besøk til Jolo-katedralen etter angrepet i slutten av januar. Foto: Malacanang Palace Vis mer

Siden angrepet mot katedralen 27. januar i år har det filippinske forsvaret svart med flere luftangrep. 10 000 soldater er også satt inn i Jolo, opplyser en talsperson for forsvaret overfor New York Times. Samtidig flyr amerikanske overvåkningsdroner i lufta over de sør-filippinske øyene. Men tett vegetasjon gjør det vanskelig å overvåke aktiviteten inne i jungelen.

– IS utgjør det mest kompliserte og voksende problemet for Filippinene i dag. Vi bør ikke late som om problemet ikke eksisterer, bare fordi vi skulle ønske at det ikke gjorde det, sier Rommel Banlaoi ved Filippinenes Institute for Peace, Violence and Terrorism Research til New York Times.

«Hovedsetet» for de selverklærte IS-krigerne på Filippinene har vært Mindanao, hvor det har murret om et islamistopprør i lang tid. Væpnede ekstremister skal ha hatt tilhold på Mindanao siden 1970-tallet, ifølge CNN.

– En ny orden

Terrorangrepet mot Jolo-katedralen fant sted bare to dager etter at landets valgkommisjon fastslo at innføringen av selvstyre i den muslimske Mindanao-regionen var godkjent i en folkeavstemning 21. januar.

Opprettelsen av Den autonome regionen Bangsamoro er en viktig del av fredsavtalen mellom den filippinske regjeringen og den største muslimske opprørsgruppen, Den islamske Moro-fronten for frigjøring, i 2014, skriver NTB.

Den tar sikte på å få slutt på et 50 år gammelt opprør i det muslimske sør som har kostet 150 000 mennesker livet.

– Det dreier seg om en ny orden på Filippinene, hvor den muslimske delen av befolkningen har en mye større autonomi enn tidligere. Det er ikke noe som utgjør en større trussel mot freden på Filippinene enn voldelige framstøt fra bitte små ekstreme grupperinger, mener Røkkum.

Sidney Jones, leder av Institute for Policy Analysis of Conflict i Indonesia, mener hendelsene i Sør-Filippinene har endret regionen for alltid.

– Uansett hva som skjer med pro-IS-koalisjonen i Mindanao, har den etterlatt en idé om at en islamsk stat er et ønskelig alternativ til et korrupt demokrati, sier Jones til New York Times.

HEISER FLAGG: IS-flagget heises stadig flere steder sør på Filippinene, ifølge New York Times. Bildet viser et beslag på Mindanao i november 2015. Foto: AFP / NTB Scanpix
HEISER FLAGG: IS-flagget heises stadig flere steder sør på Filippinene, ifølge New York Times. Bildet viser et beslag på Mindanao i november 2015. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

– Stor rekkevidde

Røkkum mener det er vanskelig å ensidig konkludere med at IS er på framvekst i den sør-filippinske regionen, men sier det ikke finnes noen tvil om at de utgjør en trussel.

– De er nå ganske isolerte på øya Basilan, men har stor rekkevidde takket være tilgang på hurtiggående båter som kan komme seg til både Malaysia og Indonesia. Denne utstrekningen og mobiliteten til sjøs, utgjør en stor bekymring for filippinske myndigheter, sier han.

– Hvor sikkert kan man si at det er snakk om IS-krigere, slik vi kjenner terrororganisasjonen fra Midtøsten, også på Filippinene?

– Jeg tror det er et viktig spørsmål. For mye av det man snakker om her handler om gråsoner og kryssende lojaliteter. Filippinske myndigheter har også litt rett i at mye av det som pågår bunner ut i gamle stridigheter. Ved transnasjonale forhold som dette er det ikke så lurt å se bare svart og hvitt. For på Filippinene er ikke dette en ren religionskonflikt. Det handler også om større politiske spørsmål, sier Røkkum.

Hadde bånd til al-Qaida

Regionen har ved flere anledninger vært rammet av virksomheten til Abu Sayyaf, som både Filippinene og USA anser som en terrororganisasjon etter mange år med bombeangrep, kidnappinger og drap.

LUFTANGREP: Et stort antall opprørere er drept i kamp med sikkerhetsstyrker på Filippinene. Video: CNN Philippines Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

Gruppen hadde tidligere bånd til al-Qaida, men sverget troskap til IS i 2014. Det er imidlertid fortsatt uklart nøyaktig hvor tett forholdet er.

De ulike ekstremistgruppene i regionen begynte imidlertid ikke å samarbeide før i nyere tid. Det var først da Isnilon Hapilon, en Abu Sayyaf-kommandør, steg fram som en stor skikkelse, at gruppene fant sammen.

Hapilon har blitt kalt «emiren av Sørøst-Asia» av IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi selv.

RUINER: I løpet av fem måneders kamper mellom selverklærte IS-krigere og filippinske myndigheter, ble hele byen Marawi på øya Mindanao lagt i ruiner. Foto: Merylyn Manos / AFP / NTB Scanpix
RUINER: I løpet av fem måneders kamper mellom selverklærte IS-krigere og filippinske myndigheter, ble hele byen Marawi på øya Mindanao lagt i ruiner. Foto: Merylyn Manos / AFP / NTB Scanpix Vis mer

I 2016 ble etterretningsanalytikere oppmerksomme på at IS forsøkte å skaffe seg fotfeste på de sør-filippinske øyene. En rekke propagandavideoer, som ble delt på nettet, oppfordret muslimer som ikke hadde mulighet til å reise til den såkalte islamske staten i Irak og Syria til å kjempe der de var. Filippinsk etterretning mener et hundretall krigere strømmet til landet fra Tsjetsjenia, Somalia og Jemen, ifølge New York Times.

I løpet av det følgende året lyktes selverklærte IS-krigere med å ta kontroll over byen Marawi i Mindanao. Innen filippinske myndigheter hadde fått kontroll over byen igjen fem måneder seinere, lå hele Marawi i ruiner. Det er anslått at 350 000 mennesker ble drevet på flukt, mens minst 900 IS-krigere ble drept – blant dem Isnilon Hapilon.

Bortførte nordmann

Siden Abu Sayyafs opprettelse i 1991, har gruppas aktiviteter og uttalte mål gått fra ren kriminalitet til å få et mer ideologisk tilsnitt.

Gruppa er den samme som ble bredt omtalt i norske medier i forbindelse med kidnappingen av nordmannen Kjartan Sekkingstad, som ble satt fri 17. september 2016 – etter nesten ett år i fangenskap.

– De har selv erklært et kalifat i Marawi. En erklæring som det er i seg selv et sterkt symbol. Nå diskuterer den filippinske kongressen hvorvidt dette skal betraktes som et opprør eller en pågående terroraksjon, sa Arne Røkkum, Filippinene-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet tidligere denne måneden.