- Slår med støtte fra familien

De fleste norske menn er beruset når de slår, mens halvparten av utenlandske menn slår i edru tilstand, viser en fersk undersøkelse fra Norsk institutt for by-og regionsforskning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dataene kommer fram i en kartlegging av voldsoffer-arbeidet i Oslo. Undersøkelsen viser at forskjellen på mishandlingen mellom utenlandske og norske kvinner er sterkt knyttet til rusmidler.

- For å si det enkelt: flertallet av norske menn slår i beruset tilstand, mens halvparten av utlendingene slår i edru tilstand. I flere henvendelser til krisesenteret fremgår det at utenlandske menn som kommer med trusler, får støtte av andre familiemedlemmer. Det kan synes som om mannens atferd_verken av ham selv eller omgivelsene_sees på som ulovlig maktbruk, fortsetter Haaland.

Dobling

- De siste årene har det vært en dobling av kvinner med ikke-vestlig bakgrunn som kommer til krisesenteret i Oslo for å bo. I vårt materiale fra høsten 1996 utgjør disse kvinnene 50 prosent av de overnattet på senteret, sier forsker Thomas Haaland ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) til Dagbladet.

I ett tilfelle torde ikke den utenlandske kvinnen og barna hennes å forlate krisesenteret, fordi mannen truet henne. I et annet tilfelle var truslene fra mannen så alvorlige og konkrete at senteret måtte ta kontakt med et annet krisesenter utenfor Oslo for å flytte kvinnen.

Hensikten med undersøkelsen «Hjelp til voldsofre i Oslo» er en brukerevaluering av tilbudene voldsofrene får ved i alt fire institusjoner i Oslo. Materialet fra krisesenteret omfatter 64 kvinner, og rapporten er bygget på kvinnenes egne fortellinger.

Fluktveier

Forskerne tror at overrepresentasjonen av utlendinger skyldes at disse kvinnene har færre handlingsmuligheter og fluktveier. Svært mange av de norske kvinnene har allerede funnet seg et alternativt bosted hos slektninger eller venner.

- En annen årsak til at utenlandske kvinner er overrepresentert kan ha sammenheng med at de er mer utsatt for forfølgelse av ektemannen. Samtlige fremmedkulturelle som kommer til krisesenteret har barn, sier Haaland.

I tillegg ser det ut til at småbarnsmødre med utenlandske ektemenn svært ofte utsettes for trusler som er rettet mot barna.

- Disse truslene går ikke først og fremst ut på å skade barna, men å få foreldreretten. Utenlandske kvinner er mer avhengig av voldsoffer-netterket enn de norske. Derfor er krisesenterets tilbud om asyl og vern senterets viktigste funksjon for denne gruppen kvinner, mener Haaland.