Hun vil ha forbruker- og ansvarslære inn som fag i småskolen fra kommende høst.
«På en og samme tid er den norske barndommen gjennomsyret av penger og samtidig unndratt økonomiske forhold,» heter det i SIFOS nye forskningsrapport om barn og penger. Valgerd Svarstad Haugland refererer til rapporten når hun nå går til angrep på forbruksmentaliteten i norske familier.
I rapporten går det også fram at unge i liten grad blir konfrontert med økonomiske handlinger eller konsekvenser.
- Barn må lære å forstå at pengene ikke kommer ut av et hull i veggen. Elevene må få et bevisst forhold til sitt forbruk, og lære å ta praktisk ansvar for de økonomiske valgene, sier statsråden, som vil gi temaet plass i undervisningen i grunnskolen. Men hun får motbør hos leder i Norsk Lærerlag, Helga Hjetland:
- Jeg tror ikke det er skolen som skal bruke mer tid på å lære barna om økonomi og ansvar. Det er en jobb familiene selv må ta tak i, sier hun.
Kopierer voksne
Svarstads satsing på personlig økononomi og forbrukerrettigheter i undervisningen er ment å skulle være til god hjelp for dagens ungdom når de blir voksne, men også innad i sin egen familie allerede i dag. For, som statsråden framholder:
- Familiens ressurser er begrenset og det må budsjetteres.
Hun minner også om at ungdom kopierer det vi gjør og ikke det vi sier.
- Vår egen troverdighet er avhengig av at vi selv følger opp våre holdninger, er Svarstad Hauglands budskap til voksne.
Ikke småbeløp
90-åras kjøpefest bekymrer statsråden. Bankene er ifølge tobarnsmoren for slepphendte, finansieringsselskapene for utspekulerte, reklamebransjen for aggressiv mot barn og kjøpepresset mot foreldre for stort. For å ruste kommende generasjoner til å stå imot presset, setter statsråden sin lit til den nye veiledningen for forbrukerlære i grunnskolen som nylig ble godkjent av Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet.
Svarstad Haugland presenterte selv veiledningen og bakgrunnen for den på et nordisk seminar om forbrukerlære i grunnskolen i Asker denne uka:
- Barn og unge og dermed familiene er utsatt for et kraftig kommersielt trykk gjennom nesten alle medier. Folk oppfordres til impulskjøp og til å handle på kreditt. Folk bruker penger de ikke har. Stadig nye markedsteknikker utvikles for å selge produkter dine barn «må ha», fordi «alle andre har det». Og det er ikke småbeløp som kreves for å henge med, konstaterer Valgerd, som ikke vil si noe om kjøpepresset hun selv utsettes for som tobarnsmor:
- Nei, jeg vil ikke snakke om egne barn.
Ikke belærende
Statsråden vil ikke heller ikke svare på om veiledningen i forbrukerlære kommer fordi foreldrene ikke lenger duger som økonomiske oppdragere overfor sine barn:
- Veiledningen er bare en oppfølging av undervisningsplanen og reformene som er gjennomført i grunnskole og videregående skole seinere år. Opplegget er ment som en hjelp og støtte til foreldre. Det er ikke snakk om å være belærende overfor noen som helst.
- Barna lærer i dag om forbruk og ansvar i matematikktimer og samfunnsfag. Det vil Valgerd Svarstad Haugland se dersom hun kikker inn i lærerplanene. Barn bør lære om matvarepriser og husholdningsbudsjett hjemme, sier lærerlagsleder Helga Hjetland.
- Får barn for lett tilgang til mange penger?
- Det er veldig mange barn som fortsatt er en del av familier der ekstrajobber og sparing er helt nødvendig for å få regnskapet til å gå opp. Men vi ser stadig større klasseskiller mellom skolebarn. Vi ser det daglig. Noen barn kommer lett til pengene. Men jeg tror fortsatt ikke det gjelder flertallet.
Ikke statens sak
- Barn velger vekk matematikk fordi de tror det er noe de aldri får bruk for i yrkeslivet. Gå bort fra epler og pærer, bruk kroner og øre. La barna lære om kjøp og salg. Jeg synes ideen med økonomi inn i skolefaget er god, men Svarstad Hauglands begrunnelse er dårlig. Staten har ikke noe med å moralisere om folks bruk av penger, sier Dine Penger-redaktør Christian Vennerød.
