KRITISK: Marianne Sætre er kritisk til hvordan den siste tidens kampanjer i sosiale medier framstiller politiets håndtering av voldtektssaker. Foto: Lise Åserud / Scanpix
KRITISK: Marianne Sætre er kritisk til hvordan den siste tidens kampanjer i sosiale medier framstiller politiets håndtering av voldtektssaker. Foto: Lise Åserud / ScanpixVis mer

Slår tilbake mot kritikken, og overforbruk av det juridiske begrepet «voldtekt»

#1avX?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I det siste har kampanjer på sosiale medier som #jegharopplevd og #1av100 fått mye oppmerksomhet og spalteplass.

I samme åndedrag har politiet fått mye kritikk for sitt arbeid, kanskje spesielt i sammenheng med voldtekter og den lave domfellelsesraten av disse.

Det mener Marianne Sætre, som jobber som analytiker i Oslo politidistrikt og stipendiat ved Politihøgskolen, er misvisende. Det skriver hun i en artikkel på politiforum.no i dag. Hun skriver:

«Det er absurd for oss i Oslo å se at politiet blir kritisert for at vi ikke jobber seriøst med voldtektsressurser. Fakta er at dette er et av lovbruddene hvor vi legger inn aller mest arbeid, når vi regner med både analyse og etterforskning. Siden år 2000 har vi gjort undersøkelser i Oslo politidistrikt. Voldtekter er noe vi virkelig har lagt ressurser i og kan noe om.»

Negative konsekvenser? Hun peker også på at en henleggelse ikke nødvendigvis betyr slett politiarbeid. Det kan snarere tvert imot bety at politiet har gjort en god jobb.

Sætre nevner også at den tunge mediedekningen av «politiets manglende oppfølging» kan få negative konsekvenser for framtiden - spesielt når det kommer til tillit.

«Selv om det ofte hevdes, er det ikke belegg for å si at det er sammenheng mellom liten tillit til politiet og manglende anmeldelser. Jeg er bekymret for at medieoppslagene gjør at folk ikke tror at politiet tar dem alvorlig, og at de som virkelig trenger politi og lever under vanskelige vilkår i form av tvang og overgrep, kanskje kan miste en del av tilliten til politiet på grunn av debatten som går nå.»

#1avX Spesielt Aftenposten-kampanjen #1av100 er kritisk til det lave tallet domfellelser satt i forhold til antall anmeldelser. Sætre mener det er en misoppfatning når det kommer til disse «100».

Hun sier at en opplevelse og en anmeldelse av en voldtekt ikke nødvendigvis er det samme som en voldtekt i juridisk forstand, og at bruken av det juriske begrepet «voldtekt» blir brukt for hyppig.

«Mange føler seg krenket, men antallet som har vært utsatt for en eller flere voldtekter i juridisk forstand er ukjent. Taggen #1av100 kan muligens fortsatt fungere som metafor for påstanden om svakheter ved rettsstaten, men for å representere virkeligheten må den endres til #1avX.»

Forsvarer #1av100 Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud sier i en kommentar til Dagbladet at 1 av 100 ikke er noe avisa har funnet på. Forholdstallet ble først brukt i 2008 av daværende justisminister Knut Storberget (Ap), da han presenterte den offentlige rapporten NOU 2008:4 - «Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling».

- Vi kan ikke leve med at færre enn én prosent av gjerningspersonene i voldtektssaker blir domfelt. Vi må gi bedre hjelp til ofre, få opp oppklaringsprosenten og forebygge bedre slik at færre opplever å få liv, helse og integritet ødelagt, sa Storberget ifølge Regjeringen.no.

Aftenpostens regnestykke - som bygger på opplysninger fra nevnte NOU, politiet, Kripos og Statistisk sentralbyrå - er som følger:

• Ifølge politiet skjer mellom 8000 og 16 000 voldtekter og voldtektsforsøk i året. Av disse blir 1200 anmeldt ifølge Kripos.
• Mer enn 3 av 4 av de anmeldte sakene ble henlagt uten oppklaring.
• I 2013 ble det tatt ut 174 voldtektstiltaler. Rundt hver fjerde voldtektstiltale ender med frifinnelse. Av de 174 tiltalene endte 130 saker med fellende dom.
• Dette utgjør mellom 0,8 og 1,6 prosent av alle voldtekter og voldtektsforsøk. Herav 1 av 100.

Borud bemerker at tallet fra regjeringens voldtektsutvalg - 8000 og 16 000 voldtekter eller -forsøk i året - er usikkert, men tilbakeholdent.

- Vi har i likhet med tallgrunnlaget til NOU-en aldri slått fast at tallet er absolutt, sier han.