Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut
BEDRE RUSTET: Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell sier Sverige vil klare seg bedre enn Norge under en eventuell ny smittebølge til høsten. Video: Expressen Vis mer

Coronaviruset:

Slår tilbake mot Tegnell: - Svekket troverdighet

Hvor stor naturlig flokkimmunitet det er i befolkningen avgjør ikke hvordan coronasykdommen rammer, mener professor Gunnar Kvåle.

Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell mener Sverige vil klare seg bedre enn Norge under en eventuell ny smittebølge til høsten, fordi flere er immune der. Han uttalte dette under en pressebrief tirsdag, og påstanden har møtt motstand, blant annet fra Folkehelseinstituttet.

Professor emeritus i internasjonal helse, Gunnar Kvåle, mener utgangspunktet for påstanden er feil.

PROFESSOR: Gunnar Kvåle. Foto: UiB
PROFESSOR: Gunnar Kvåle. Foto: UiB Vis mer

- Jeg liker ikke å snakke om at dette kan komme som en «bølge». Uttrykket stammer fra teorien om bekjempelse av influensa, som kan komme tilbake i «bølger». Det vi står overfor nå er en helt ny pandemi, og det er politikken som bestemmer om vi lar en ny «bølge» av den komme tilbake, sier Kvåle til Dagbladet.

- Vi vet dessuten for lite om epidemien til å kunne si at den kommer til høsten. Det er politiske beslutninger som avgjør hvordan dette utvikler seg, og ikke naturgitte bølger, sier han.

- Mener du det er opp til oss selv hvordan dette vil gå?

- Det er i stor grad opp til oss, og i den sammenhengen er jeg skeptisk til at vi har åpnet for så mange land nå, før smitten i land vi åpner mot er nærmere Norges nivå. Slik tillater vi smitten å komme tilbake, noe som igjen kan øke smittepresset i Norge.

Konsekvenser

At flere er immune mot covid-19 i deler av Sverige enn i Norge, mener han at Tegnell har rett i.

- Tegnell og andre antyder at det er høy forekomst av antistoffer blant befolkningen i Stockholm-området, og det stemmer at den er høyere der enn i Oslo og andre deler av Norge. Men vi vet ikke om antistoffene som påvises gir varlig beskyttelse, og det er lite trolig de vil nå det nivået som etter teorien skal til for å skape flokkimmunitet.

- Har det noen betydning at Tegnell går ut og sier sånt om Norge?

- Nei, jeg tror ikke det har noen stor betydning. De fleste vil si at han ikke har så stor troverdighet på dette området nå, mener Kvåle.

- Det kan virke uheldig i Sverige hvis det fører til at det legges mindre vekt på smitteverntiltak der, tilføyer han - og fortsetter:

- Flokkimmunitet er det nå ikke mange som mener en kan ha som mål, siden dette vil ha så store og meget alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Det innebærer at trolig så mange som rundt 60 prosent av befolkningen må smittes, og mange vil da bli syke og dø, slik vi ser i Sverige, alt lenge før flokkimmunitet er oppnådd.

- Bedre rustet

- Hvordan tror du situasjonen vil bli i Sverige og i Norge denne høsten?

- Jeg anser at den ikke blir verre i Norge enn Sverige. Tida jobber nemlig for oss. Det er sannsynlig at vil finne en vaksine, og vi får kunnskap om bedre behandling, slik at om smitten blusser opp igjen står vi nå bedre rustet.

- Og når vaksinen er klar betyr det mer enn den eventuelle forskjellen i immunitet, mener professoren.

Han mener også at Norge kan være bedre rustet enn Sverige til å håndtere nye utbrudd.

- Når smitten oppdages her har vi et godt system for testing, smittesporing, isoleringen og oppfølging av kontakter, og vi er trolig bedre enn Sverige på å følge det opp. Sverige har vært overbelastet med dødsfal; en stor belastning på helsevesenet. Smittetallene går heldigvis ned i Sverige, men det er fortsatt mange flere som smittes der enn i Norge. Slik sett er vi i en bedre situasjon til å kunne følger opp enkelttilfeller.

Han mener utbruddet i Bergen denne helga, der tre personer fikk påvist smitte, inkludert en person tilknyttet Håkonsvern, bekrefter påstanden.

- Vi tar hånd om situasjonen, følge opp enkelttilfeller - og sporer opp mange kontakter, sier han.

- Så alvoret

En annen suksessfaktor for Norge som gjorde at vi greide å «slå ned» epidemien, var at vi raskt klarte å få ned smittetallene etter at de nådde toppen i mars, ifølge professoren.

- Menge andre land i Europa har ikke klart å få ned tallene like raskt, sier han.

- Hvorfor klarte Norge det?

- Jeg tror vi så alvoret tidlig nok. Regjeringen kom ganske raskt og sterkt på banen, og jeg tror alvoret slo igjennom i den norske befolkningen. Folk forsto at dette var dramatisk, og mange ble redde, svarer Kvåle.

Han legger til:

- Redsel er jo ikke nødvendigvis bra, men i denne situasjonen førte det til vi tok epidemien på alvor. Alvoret kom tydelig fram i Norge. Det gjorde det ikke i Sverige. Der tok de epidemien for lite alvorlig fra staren av epidemien.

- Er vi fortsatt redde?

- Nei, vi er nok ikke så redde nå. Og det er godt, for mange kan også bli unødvendig redde. Men så redde bør vi være, at vi tar smittevernreglene på alvor.

Med lave smittetall i Norge nå, trenger vi heller ikke være redde, ifølge Kvåle:

- Men vi må vite at dette ikke er over, at risikoen for en oppblussing er der. Særlig viktig er det når vi åpner grensene for hele Europa. Vi må være klar over at smittepresset er større i mange andre land, og beskytte oss alle - gjerne med munnbind for å hindre smittet - på offentlig transport og der mange er samlet. Mye kan gjøres også uten at vi er redde, sier professoren.

Dagbladet har sendt en rekke spørsmål til Helsedirektoratet knyttet til Tegnells uttalelser. Spørsmålene har ikke blitt besvart.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!