MASURENE (Dagbladet): Hele Polens storkemamma ser bedrøvet på bildene av avkuttede hoder som ligger stablet som trofeer i sanden - eller opptakene av et stolt testosteronmonster som poserer smilende og åpenbart stolt foran et jeeppanser fullt av døde storker.
- Disse tragediene finner sted to ganger i året. Trekkfuglene velger en rute som innebærer at de mellomlander og tar hvilepause nord i Libanon. Og der er det blitt sport - særlig blant rike gutter og fedrene deres - å reise ut for å plaffe ned flest mulig av de forsvarsløse skapningene. At de etterpå viser fram bilder på nettet av ugjerningene sine, sier kanskje også noe om de menneskene som kan finne på å gjøre noe slikt, sier dr. Ewa Ruminska:
- Vet de ikke at det er storken som leverer babyer - og er selve symbolet på fruktbarhet?
Storkenes mamma
Selv har den utdannede veterinæren i 10 år drevet sitt eget storkesenter langt nord i Polen, dit bare spesielt interesserte finner veien, men hvor det likevel er ganske trafikkert med bekymrede mennesker som har tilbakelagt hundrevis av kilometer for å søke kyndig pleie til en stork som har brukket beinet eller en vinge.
- Det kommer om lag 500 pasienter i året, konstaterer sjefen på senteret.
- Og siden ryktet har bredt seg om at jeg også forstår meg på andre arter, dukker det til stadighet opp folk med ugler, ørner, ravner, våker og ender som trenger behandling og pleie.
Mer enn en fugl
- For oss er ikke dette bare en vanlig fugl, men storken er en figur som gjennom århundrene har stått sentralt i våre eventyr og vår nasjonale fortellerkunst. Små barn tror at de kom til verden med en stork, og gjennom oppveksten får de høre om dem i massevis av dikt og storkehistorier. Foreldene deres bruer tid og krefter om vinteren til å reparere plattformene og mastene som storkene hvert år vender tilbake til. Menneskene her tror virkelig at disse dyrene bringer dem lykke, forklarer Ewa Ruminska - som de siste årene er blitt rikskjendis og utnevnt av mediene til hele landets storkemamma.
Dyrt dyrefor
- Hvis en syk fugl skulle være i en slik forfatning at den ikke vil klare flyturen sørover til vinterbasen, blir den hos oss tatt vare på i løpet av påfølgende vinter og vår - slik at den er klar til å gå på vingene igjen når familiene deres vender tilbake. Men hvert år har vi 100 som aldri blir i stand til å leve i frihet igjen. De blir værende her på senteret - noe som selvsagt er vanvittig dyrt. Et ungdyr har en forventet levetid på 30-40 år, grøsser Doktor Fuglegod - og vedgår at hun har et personlig forhold til hver enkelt stork, og at alle blir utstyrt med fornavn.
Et stort og varmt hjerte rekker imidlertid ikke for å få økonomien til å henge sammen. Offentlig støtte er det så som så med og stiftelsen Albatros greier ikke alltid å få samlet sammen såpass at det rekker til både fòr og lønninger. Da blir de ansatte sendt på permisjon, men vender frivillig tilbake for å vise rundt og forklare - skulle det stå besøkende skoleklasser eller storkeeksperter fra fjernt og nær på programmet.
Nasjonalt symbol
- Storken er ikke bare nasjonalfugl, men også et symbol på polsk fornyelse, forklarer forskningsleder Nina W.Witoszek på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo:
- Da demokratiet ble innført i 1989, var arten sterkt truet av utrydning. Men - som ved et mirakel - tok bestanden seg plutselig opp igjen.
Siden dette skjedde samtidig med at den nye tida kom til landet, var det mange som også ønsket å sette inn stork i nasjonalvåpenet - i stedet for den tradisjonelle ørnen. De mente den ville være et bedre symbol. Mange ser den også som uttrykk for det urpolske, familien, de katolske verdiene, smiler professoren.
Venter sterk nedgang
Alle storker i Europa blir telt hvert 10 år.
- Siste gang var i 2004, så det skulle snart foreligge nye og konkrete tall å slå i bordet med. Her i Polen forsøker vi å få de tallrike frivillige hjelperne til å registrere samtlige reder, gi en bedømmelse av den fysiske forfatningen - og eventuelt slå alarm, hvis ting holder på å bryte sammen. De skal også melde fra om bebodde master som holder på å bli risikable for både stork og strømforsyning. Hvis tallet siste gang var 50 000 par, så tipper jeg på en merkbar nedgang etter årets telling. Vi får alt for mange rapporter fra landsbyene, som melder at mange av redene står tomme. Beboerne falt sannsynligvis som offer for en massakre i Libanon, mener Ewa Ruminska.
Kampanje
De brutale skrytebildene av mengder med drepte storker, fikk tidligere på året den polske ambassaden i Beirut til å gå ut på hjemmesida si med en bønn til gjerningsmennene om å holde opp - og en forklaring på hvilken rolle disse fuglene spiller for polakkene. Samtidig ble det sjøsatt flere nettkampanjer, der frivillige organisasjoner appellerer til libanesisk ungdom om å la forbipasserende storker få leve.
Personlige kontakter
- Jeg er virkelig glad for arbeidet som polske frivillige gjør i forhold til Libanon og de folka der nede som dreper storkene våre. Nå skal skoleklasser herfra reise sørover for å forklare lokal ungdom hvor viktige nettopp denne fuglen er for oss polakker. Jeg har et håp om at den massive kampanjen på internett - i kombinasjon med personlige kontakter på stedet - også kan bidra til en generell holdningsendring overfor alle trekkfugler. Det er ikke bare de polske som utsettes for illegal jakt på vei sørover og tilbake, påpeker Ewa Ruminska.
Lyst til å diskutere?
