- FOR LITE, FOR SEINT: For de ansatte her ved Casting Technologies i Farsund var det trolig uansett for seint i dag, men arbeiderne er likevel svært skuffet over fraværet av positive signaler til eksportindustrien i krisepakken. Foto: ANDERS FJELLSTAD / FARSUNDS AVIS
- FOR LITE, FOR SEINT: For de ansatte her ved Casting Technologies i Farsund var det trolig uansett for seint i dag, men arbeiderne er likevel svært skuffet over fraværet av positive signaler til eksportindustrien i krisepakken. Foto: ANDERS FJELLSTAD / FARSUNDS AVISVis mer

Slått konkurs mens krisepakka ble lagt fram

- Til å grine av, mener klubblederen for 242 ansatte ved bildelprodusent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Samtidig som regjeringen i dag presenterte sin krisepakke som skal berge norske arbeidsplasser og produksjon, ble Casting Technologies Farsund begjært konkurs, ifølge Farsunds Avis.

242 ansatte ligger nå an til å miste jobben hos bildelprodusenten, som blant annet har levert deler til Peugeot og Citröen. De opererer i en av bransjene som har blitt aller verst rammet av finanskrisen.

Arbeiderne ser med bitter ironi på at konkursbegjæringen kom akkurat i dag.

- En riktig krisepakke for tre måneder siden kunne nok snudd noe, men uansett hva som ble framlagt i dag  kunne det neppe ha reddet oss. Men vi hadde håpet på at regjeringen skulle komme med signaler som er positive for næringen vår, noe de overhodet ikke gjorde, sier hovedtillitsvalgt Andreas Albrektsen i Casting Technologies til Dagbladet.no.

- Dette er ikke en krisepakke
Han beskriver selskapet som en leverandør av verdensledende produkter og med unik kompetanse, der kontantstrømmen har satt bom stopp for videre drift. Konkurrentene i utlandet har fått nyte godt av tiltakspakker rettet direkte mot nettopp bilindustrien.

- Det er så man kan begynne å grine. Vi har riktige produkter og pris, men blør kontanter. Det eneste vi har fått av tilbud fra statlig hold er omskolering. Det som kom i dag er ikke engang en krisepakke. Hvordan er det mulig å kalle den det når eksportnæringen ikke får noe. Dette er ikke en bygg- og anleggskrise, det er en finanskrise, der vi desperat trenger risikovillig kapital til investering og statlige garantier om økte bevillinger fra deres hold, sier Albrektsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener de fleste av regjeringens tiltak er rent politisk pengeflytting til områder der man tidligere har holdt igjen, for så å vise handlekraft når det blir krise, for eksempel rundt vedlikehold av offentlige bygg.

Albrektsen registrerer at rammene for risikolån fra Innovasjon Norge blir utvidet med 600 millioner kroner, til 900 millioner, men mener tallet burde vært mangedoblet.

- For oss er det for seint. Om det i det hele tatt blir noe igjen av norsk eksportindustri får vi vel snart se, sier den opprørte klubblederen fra Fellesforbundet

- Slagside
Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole er blant ekspertene som deler synet om at eksportindustrien er neglisjert i regjeringens krisepakke.

Han mener tiltakspakken i altfor stor grad er innrettet mot offentlig sektor.

— Problemene vi påføres utenfra rammer både eksportindustrien og bygg og anlegg. Derfor er det helt greit at kommunene benytter små private entreprenører til vedlikeholdsarbeid, men jeg frykter at det samtidig legges opp til arbeidsplasser i kommunene som lett blir permanente. Det er ikke like bra, sier Grytten til NTB.

Han viser til at Norge har en liten og helt åpen økonomi. Likevel settes tiltakene nesten i sin helhet inn i skjermet sektor. På spørsmål om hvilket alternativ regjeringen kunne valgt i stedet, sier Grytten at den i tillegg til det som er kommet, burde ha gjort noe med arbeidsgiveravgiften og avskrivningsreglene.

Professoren mener det er en betydelig slagside i tiltakspakken.

-  Skatteforslaget kan bare bidra til å holde liv i noen mindre bedrifter i privat sektor, fastslår han overfor NTB.

Også økonomirådgiver Carsten O. Five mener pakken kommer for seint og inneholder for lite til å stagge arbeidsledigheten tilstrekkelig.

- Det er nok av penger å ta av, og det viktig å bruke dem så raskt som mulig for å bremse veksten i arbeidsledigheten. Det handler om å få nok penger til å skape optimisme blant folk og i markedet, sier Five til VG Nett.