Sleik Engmark

Verden er i ferd med å gå av hengslene. Da er det godt at Åsleik Engmark (31) skal dykke ned i vår vanskelige virkelighet med sin TV-serie «Lära att simma», som hadde premiere i går kveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- TV-intervju? Gjerne det. Men du, da snakker vi om programmet. Jeg gidder ikke å snakke om at jeg kommer fra Grefsen, at jeg er trillingpappa og alt det der.

- Neivel, men kan vi møtes på Tøyenbadet?

- Kult. Men på en betingelse: badstuintervju.

Og plutselig befinner man seg på fire meters dyp, sammen med en spinkel komiker, og har det egentlig ganske morsomt.

Morsom har han for øvrig vært i mange år, blant annet i «Egentlig» på TV, «Hallo i uken» på radioen og på scenen med eget stand-up-comedy-show.

Men her nede kan han være så morsom han vil, det kommer bare bobler ut av munnen likevel.

VEL OPPE FRA BASSENGET og på plass inne i badstua bukter slangen seg inn i beretningen. Bekymringsløsheten, eller rettere sagt fraværet av den, er det som egentlig opptar Åsleik Engmark for tida. Sju onsdager til står han alene som seg selv i NRK-studio i 20 minutter av gangen for å berette om hvor vanskelig det er nå for tida.

- Vi har rett og slett ikke oversikten lenger, fastslår Engmark, som sammen med produsent Harald Staff står bak serien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er blitt så mye å forholde seg til i denne verden. Informasjonsstrømmen er stor og tempoet er høyt. Hva skal vi ta stilling til? Hva skal vi ikke ha noen holdninger til? Det er så mye «inputs» av «bullshit» og så mange virkeligheter at det er ikke noe rart folk blir frustrerte. Hvordan er det mulig å overleve? Hvordan lærer man å svømme? Et stort tema, men dette er hva programmet skal kretse rundt.

Den stadig økende skaren av Åsleik Engmark-fans behøver ikke bekymre seg over at «Lära att simma» i nevneverdig grad skal undergrave komikerens talenter. Tesene om livets eksplosjonsartede utfordringer skal framsettes med et skrått blikk og muntre betraktninger, lover Engmark. Men selvfølgelig med alvoret bak.

EN MANN ALENE PÅ SCENEN uten ytterligere staffasje er en form fortelleren Åsleik er vel vant med fra sine år som stand-up-komiker.

- Uttrykket er fascinerende fordi du så totalt må være til stede i situasjonen. Du er jo helt alene når kulissene er skrellet vekk.

- Hvor har du den fra, evnen til å være morsom?

- Den er vel genetisk, er den ikke det, da? Det har i alle fall ingen bakgrunn i at jeg måtte være morsom for å overleve i skolegården, slik alle spør om. Jeg har alltid vært litt morsom, sier Engmark, uten å være skrytende.

- Noen ordekvilibrist er jeg i alle fall ikke. Kan knapt fremmedord. Ekvilibrist og konsumprisindeks, de to vet jeg.

Men god fantasi har jeg alltid hatt. Eller springende fantasi. Jeg er ikke flink til å konsentrere meg om en ting over lengre tid. Det fører til at jeg improviserer mye på scenen. Men jeg er alltid godt forberedt. Det er høyst nødvendig for å kunne improvisere.

- Hva slags publikum vil du få med «Lära att simma»?

- Det er vel de samme som ser på «Lille lørdag», pensjonister. Jeg håper bare jeg ikke får barn som ser på. Eller dyr. Barn og dyr er dumme. De tar så lett på ting. Men kanskje får jeg de seerne som vil dele frustrasjoner med meg? sier Engmark og er tilbake i vår vanskelige hverdag.

- Det er nok å gripe fatt i. Det er lite «drive» i verdidebatten for tida. Alt er tillatt, vi plukker normer litt herfra og litt derfra. Dermed flater moralkurven ut. Vi mangler ankerfeste. Mange har glemt det, men det er faktisk mulig å leve et fullverdig liv uten å måtte delta og engasjere seg i alt mulig. Dette programmet er et ærlig forsøk på å gjøre minst mulig fornuftig. Men jeg vet ikke om det er svaret på livets problemer.

EGENTLIG ER ÅSLEIK ENGMARK fast ansatt som skuespiller ved Det Norske Teatret. En permisjon derfra, noen TV-kameraer og en solid dose komisk talent var alt som skulle til for at nasjonen nå sitter igjen med inntrykket av at Engmark alltid har fortalt vitser og vært noe hysterisk. Det stemmer da også.

Men ikke bare. Engmark har hatt sine doser av seriøse roller på teatret og er utenfor scenelyset en vanlig mann, morsom og umorsom, som du og jeg. Med mindre du er kvinne.

- Jeg ønsker å drive vekselbruk. Jeg er veldig klar over at NRK driver rovdrift på gøyale mennesker. Så man er ikke spennende i mer enn noen få år i slike roller i NRK. Og det er greit nok det. For tilbake til teatret skal jeg.

NÅ KAN MAN KANSKJE SI at det er et smart trekk, fordi det er nettopp det neste kapittel skal handle om. Det vakte ikke ubetydelig oppsikt i fjor da Åsleik Engmark lot seg IQ-teste i Dagbladet. Testen ble utført av Sven-Erik Graarud, formann i intelligensklubben Mensa. Som, hvis han hadde vært dum, ville ha ramlet av stolen av resultatene til vår mann. Han passerte medlemskapsgrensen på 150 i IQ med glans. Svært klok, med andre ord.

- Klok i hva da? spør Åsleik tilbake. - Det var jo bare prøver i logikk.

- Hvor mye fikk du på testen?

- Det er gradert.

- Hvorfor vil du ikke si det?

- Hvis jeg hadde sagt det, hadde du ikke skjønt hva det innebar allikevel, sier han med påtatt dårlig overbevisning.

- MEN DU SOM ER SÅ FLINK, hvorfor er du med på sånne dumme underholdningsprogrammer som «Fangene på fortet»?

- Fordi det er kjempekult. Jeg elsker å leke cowboy og indianer for voksne. Jeg er ordentlig barnslig sånn. Men det er da også det eneste kjendisprogrammet jeg har vært med på. Jeg har sagt nei til alle andre forespørsler.

- Kan du tenke deg å bli lørdagsunderholder i TV?

- Ikke nå, men kanskje seinere. Foreløpig ønsker jeg bare å være litt uoppdaget. At det jeg holder på med, skal være litt skremmende, men litt søtt. En lørdagsunderholder når nok flere med humoren sin enn jeg gjør. Men jeg er ikke klar for folket ennå.

- Hvilke andre ting enn cowboy og indianer er morsomt?

- Virkelig bra stand-up-comedy er fantastisk morsomt. Humor er egentlig to ting: Den som er hysterisk gøyal, og den type humor som gir deg en vekker. Men det ene utelukker ikke det andre, sier Åsleik Engmark.

Heldigvis. For hvis ikke kunne vi ikke prompe i bassenget samtidig som vi snakket om vårt eklektiske samfunn.

Foto: FREDRIK NAUMANN