Sleipner-ulykken: Hvorfor lærer vi aldri?

Jeg står på aktre soldekk om bord i «Draupner», søsterskipet til den havarerte «Sleipner», som ligger her ved Oma Slipp. Jeg lurer på når sjømyndigheter og sjøens folk omsider vil ta lærdommen fra «Titanic» inn over seg. Den om at det er ingenting som ikke kan gå galt. Dette skriver Dagbladets Halvor Elvik i sin kommentar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Maskinistene krever bedre båter

Jeg står på aktre soldekk om bord i «Draupner», søsterskipet til den havarerte «Sleipner», som ligger her ved Oma Slipp. Jeg lurer på når sjømyndigheter og sjøens folk omsider vil ta lærdommen fra «Titanic» inn over seg. Den om at det er ingenting som ikke kan gå galt. Det var på akterdekket passasjerene om bord i dødsdømte «Sleipner» samlet seg, og herfra de hoppet i sjøen da båten gikk ned utenfor Storebloksen om kvelden 26. november. På halvtaket over der jeg står, lå overstyrmann Olav Skjetne og holdt seg fast i spoileren. Han hadde overlevingsdrakt. Passasjerene hadde det ikke. Matros Leif Larsen ga vekk sin til en av passasjerene. Han er fortsatt savnet. Det var bare åtte overlevingsdrakter om bord i «Sleipner». Til passasjerene var det bare redningsvester som ikke redder skipbrudne som blir liggende i kaldt vann.
Hvorfor er det ikke overlevingsdrakter til alle om bord i en slik båt? Kanskje vil det koste drøye tusen kroner pr. passasjer, eller en knapp halv million kroner for «Draupner» som snart skal i trafikk igjen. Til sammenlikning vil det koste 70 millioner kroner i året å korte ned varslingstida for redningshelikopteret fra én time til 15 minutter på kveld og natt.
Tanken melder seg under vitneprovet til maskinsjef Leiv Sørbø for undersøkelseskommisjonen som i går fortsatte granskingen av «Sleipner»-forliset. Sørbø fortalte at noe av det overstyrmann Olav Skjetne sa etter at «Sleipner» gikk på land, var: «Vi må ta på oss overlevingsdrakter, vi som har.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mistet fotfestet

Maskinsjef Sørbø fikk etter mye plunder på seg sin drakt. Antakelig var Sørbø den første som havnet i sjøen av de som var om bord. Han fortalte at han mistet fotfestet mens «Sleipner» lå på skjæret og hogg. Båten hadde kraftig styrbord slagside, altså til høyre i fartsretningen. Sørbø sto på babord side da han mistet fotfestet, og skled over hele toppdekket ned til styrbord rekke. Derfra ble han skyllet over bord.

Sørbø kunne ikke si hvor lang tid som gikk fra grunnstøtingen til han havnet i sjøen, eller hvor lenge han ble liggende i sjøen.

{ndash}Jeg registrerte at det var mye søk rundt om. Til slutt kom det en båt nedover mot meg, forklarte han.

Vannet holdt ni grader. Overlevingsdrakten reddet Sørbøs liv. Tanken melder seg under vitneprovet til maskinsjef Leiv Sørbø for undersøkelseskommisjonen som i går fortsatte granskingen av «Sleipner»-forliset.

Kunne gått verre

16 mennesker mistet livet på Slettahavet denne katastrofenatten. Men det var bare 86 mennesker om bord. «Sleipner» har plass til 358 passasjerer pluss mannskapet på åtte. Tenk om båten hadde vært full. Tenk om 358 mennesker bare utstyrt med redningsvester hadde havnet i sjøen da «Sleipner» satte baugen ned og forsvant i dypet. Med det samme forhold mellom overlevende og døde ville 70 mennesker ha mistet livet. Med så mange i det kalde vannet, er det sannsynlig at mange flere ville omkommet. Overlevingsdrakter hadde gitt dem samme sjanse til å overleve som maskinsjef Sørbø, overstyrmann Skjetne, kaptein Sverre Hagland, elektrospesialist Ole Faxe og de to kvinnene i mannskapet fikk.

«Sleipner» lå og ble hogd i stykker på skjæret i tre kvarter. Det er ikke vanskelig å forestille seg en sikkerhetsprosedyre og en opplæring av et tilstrekkelig stort mannskap som hadde gitt passasjerene en sjanse til å ta på seg overlevingsdrakter før de måtte i sjøen der de heller ikke hadde flåter å klatre om bord i.

Undersøkelseskommisjonen som ledes av lagmann Arild O. Eidesen, har et så vidtrekkende mandat at den kan foreslå innført krav om overlevingsdrakter til alle om bord. Den kan også stille strengere krav til flyteevnen i skroget slik at en grunnstøting ikke på nytt kan sende båter til bunns. Dersom en hurtigbåt skal bygges i aluminium, kan kommisjonen kreve at den bygges med dobbelt skrog, slik at båten flyter selv om den ytre kledningen rives opp.
Det er slike spørsmål som alle organisasjonsrepresentantene i salen på Grand Hotell følger nøye med i. Det handler om økonomi og menneskeliv.