TRONDHEIM / OSLO (Dagbladet): En datakrimetterforsker kommer løpende til etterforskningsleder Roy Hoøen og politiadvokat Marianne Høyer i Trøndelag politidistrikt.

- Det planlegges et overgrep som skal skje neste uke, sier etterforskeren og viser til en samtale mellom to menn fra Trøndelag.

Etter en kjapp prat samler gruppa seg. «Operasjon Duck» har da over lengre tid jobbet med å finne personer som begår overgrep mot barn eller deler bilder og videoer av overgrep mot barn på internett.

Alt etterforskerne holder på med legges til side. Nå må politiet omprioritere akutt. Lokalt lensmannskontor varsles. En stor etterforskning startes opp. Alt de har er to brukernavn fra en chattetjeneste. Men med riktig kompetanse er det nok. To dager etter har de fullt navn og adresse på de to mennene.

- Resultatet i saken ble pågripelse, én eller to dager før det planlagte overgrepet skulle skje. De hadde avtalt å møtes hjemme hos en av dem da kona var bortreist på seminar. De skulle ha sex med hverandre, og så med ei tre år gammel jente, sier Hoøen, som sammen med Høyer møter Dagbladet på politihuset i Trondheim. I rettssaken sa mennene at chatten var fantasi. De ble begge dømt for oppbevaring av overgrepsmateriale.

To bilder ble til millioner

Før sommeren i år avsluttet de prosjektet. Fra april 2015 endte operasjonen opp med siktede personer, der ti allerede er dømt. Sju ble siktet for overgrep mot barn. Alle for å ha gjort seg kjent med overgrepsmateriale. Storoffensiven endte med 27 utspringssaker til hele landet og 56 til utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidsmetoden skulle vise seg å bli svært verdifull for politiet. Søndag opplyste Vest politidistrikt at 51 menn over hele landet er involvert i den omfattende «Operasjon Dark Room». Politiet avslørte minst 20 fornærmede i Norge, og titusener av video- og bildefiler. Overgriperne bruker både det åpne og det mørke nettet for å dele og diskutere overgrep.

Den groteske saken, som har sjokkert hele Norge, ruller videre. Men de voldsomme overgrepsavsløringene i Norge det siste året hadde en sped start.

To bilder tilsendt fra Kripos i mars i fjor, ble til millioner av bilder og filmer som til sammen varte i tusenvis av timer.

- Vi fikk tips om en person som var moderator på ei nettside hvor det ble delt overgrepsmateriale av barn. Det var et tips om et mulig straffbart forhold. Med tipset fulgte det to sladda bilder av unge jenter. Jentene var klart under 18 år, så bildene i seg selv var straffbare, sier Hoøen.

9. april slo politiet til mot en adresse i Fosen hvor en 50 år gammel mann bodde.

- Det vi fant var massivt, sier Hoøen.

Overgrepsrede

Boligen til 50-åringen åpenbarte seg som et rede lagt opp til å se på overgrepsmateriale av barn og for å dele dette videre til andre. Datakrimteknikere fant ni eksterne harddisker med overgrepsmateriale og brukte seks timer på å sikre én million filmer og bilder. I løpet av prosjektet rakk ikke politiet å gå gjennom alt.

- Mannen hadde koblet harddiskene til datamaskinen, som var koblet på to 40-tommers TV-skjermer, som var koblet til et surround stereoanlegg, sier Hoøen om mannen som 7. januar i år ble dømt til et år og seks måneders fengsel.

Politimesteren var klar i sin sak. Saksområdet og «Op Duck» skulle få høyeste prioritet.

Etterforskningsgruppa satt seg ned og begynte å gå gjennom kontakten 50-åringen hadde hatt med andre personer på chattetjenester som Nakenprat.no, Eros.no og Skype. I flere av beslagene politiet seinere gjorde fant man ikke bare bare bilder av overgrep, men vold og tortur gjennom knebling med tau og teip.

- Det var ikke fantasi

Politiet fant så flere chatter. Flere personer.

«Går det an å dope litt?», «hva er lov?», «sprit og varm saft», «sover godt da», ble skrevet.

- I den første samtalen skrev personene hva de hadde lyst å gjøre. I den neste skrev de hva de hadde gjort, sier Hoøen som forteller at det ble viktig å tilegne seg politikompetanse som nettopp kunne skille virkelighet og fantasi.

- En type chat mange tenkte var en fantasi, og som mange snakket om, var smakeleken. Det var en lek hvor barnet hadde bind foran øynene og fikk penis og utløsning i munnen. Det var ikke fantasi. At noe så grusomt kunne være en beskrivelse av et virkelig overgrep åpnet øynene våre, sier Høyer, som fulgte etterforskningsgruppa tett og hjalp til med vanskelige rettslige problemstillinger som reiste seg kontinuerlig.

- Det vi har lært er at når vi går til pågripelse, og den mannen har egne barn, da er det risiko for at også kan ha vært overgrep i hjemmet. Det har vært veldig viktig for oss å gå ut bredt. Vi går ikke bare inn på datamaskinen. Vi hadde med oss krimteknikere for å lete etter biologiske spor. Vi fant sæd på barnerom, i barnesenger, noe som indikerte at her har det foregått overgrep, sier Hoøen.

Gjemmestedene

Politiadvokat Høyer forteller videre om hvordan en mann kunne ha 100 kontakter på nettet som han hadde jevnlig kontakt med om barn og overgrep mot barn. Til slutt fant etterforskningsgruppa 5700 brukernavn på ulike chattetjenester.

- En av de 13 personene vi siktet kunne ha flere hundre kontakter, sier Høyer.

Flere etterforskere, akkurat som i Bergen, hadde ansvar for å gå gjennom overgrepsmateriale og chatter og annen kommunikasjon. Ved å gå i dybden av materialet, håpet politiet å finne nye saker - nye offer. På bildene så de ikke bare på barna og selve overgrepet, men også omgivelsene. «Kan den sofaen være norsk?» spurte de seg for eksempel.

- Vi har funnet bilder som er egenprodusert hjemme. Vi så sengetøyet på bildet, og da måtte vi finne det sengetøyet da vi ransaket, sier Høyer, som også forteller hvordan mennene hadde prøvd å skjule spor.

- En mann hadde teipet fast en minnebrikke under kjellertrappa. På den var det aller groveste av det groveste, sier Høyer.

Overgrep blir hverdagslig

Blant materialet er det også video av et spedbarn med navlestreng som blir penetrert med penis.

- Vi fant også overgrepsmateriale i vedskjul og i biler, sier Høyer.

- Hvordan beskriver de små barna overgrep?

- De bruker barns ord. De kan fortelle om overgrep som noe helt vanlig, fordi det skjer hele tiden. De kan fortelle om et overgrep som andre forteller om hva de skal ha til middag. Det blir hverdagslig for dem, sier Høyer.

- Men vi hadde også en sak hvor overgrepene ble begått mens barnet sov. Barnet var nedruset på sprit og saft. Da kan ikke barnet fortelle, sier Høyer.

13 pågripelser, 12 varetektsfengslinger. Nå er 12 domfelt. En sjømann, en ungdomsskolelærer, en bilmekaniker, en bonde, en arkitekt. Flere med kone og barn. De blir hardt rammet, og da har Støttesenteret for fornærmede i straffesaker gjort en viktig jobb. I oppfølgningen er også barnevernet viktig.

- Kanskje har det ikke skjedd overgrep, men omsorgssvikt i hjemmet, sier Høyer, som innrømmer at det var tøft å legge prosjektet og «OP Duck» bort.

- Vi ser et stort potensiale i modellen vi har utviklet, sier Høyer, som nå roser bergenspolitiet for hva de har fått til.

Glorifiserer pedofili

En stor rød og gul advarsel treffer deg midt i ansiktet: «Nettsida består av ei bok for pedofile som gir informasjon og råd om pedofili og hvordan det skal praktiseres. Rådene i håndboka er detaljerte og glorifiserer pedofili».

Lenka til nettstedet er en usammenhengende remse av tall og bokstaver på det såkalte «mørke nettet» som er brukt av titusener av overgripere og andre kriminelle over hele verden. Det er bare noen tastetrykk unna for norske kriminelle. Ved at brukerne kobles opp til en kjede av datamaskiner og servere rundt omkring i verden skjules deres digitale identitet. For politi og myndigheter er det nærmest umulig å vite hvem som besøker nettstedene med overgrepsmateriale.

Dette mørke nettet brukes som tilholdssted for hundrevis av norske barneovergripere, og trolig flere enn før, ifølge Kripos.

«Lad «rifla» di og kom deg utendørs for å forfølge, finne og kontakte barn, enten det er for vennskap, sex, tilfeldig overgrep eller prostitusjon».

Boka beskriver kjønnsorganet som overgriperens våpen, sperm som ammunisjon, barn som byttedyr og deres undertøy som trofeer. Det framgår detaljerte beskrivelser av hvordan pedofile kan forberede seg for å jakte på småbarn, hvordan de best kan få tak i dem og hvordan de skal komme unna med det og skjule spor for politiet.

Titusenvis av medlemmer

Denne boka er funnet på PC-en til flere norske barneovergripere.

- Vi hadde ikke hørt om denne boka før. Overgriperne støtter hverandre. De sier til hverandre at det er normalt. De ufarliggjør overgrep, sier politiadvokat Marianne Høyer.

«Barneporno, takk» står det på et av forumene på et annet skjult nettsted.

Det er umulig å måle størrelsen på det mørke nettet. Nettsidene kommer og forsvinner på daglig basis. Noen av sidene med grove bilder og videoer har titusenvis av medlemmer og tusenvis av treff hver dag - skjult for alle som vil være det.

«Når du har sex med en liten jente - på si ti år - er det mulig å få hele penisen inn i henne eller ikke?». Spørsmålet kommer fra brukeren «royhobbs». Han foretrekker barn i alderen 6-14. Gutter og jenter.

- Den yngste var ni år

Svarene kommer inn fra anomyne brukere som bruker bilder av små barn som profilbilde. «Den yngste som ga meg sjansen var ni år» svarer en bruker.

«Jeg syns synd på de som skammer seg over sex, selv barneseksualitet» skriver en annen. På forumet for pedofili ligger det støtteerklæringer, råd og tips om hvordan forgripe seg på barn.

Andre steder på det mørke nettet, som ble skapt for å gi aktivister og varslere muligheten til å varsle anonymt, tilbys nå både narkotika via post og prosituerte til norske brukere.

- På det mørke nettet har de tilgang til folk som mener det samme som dem. Det er en verden vanlige folk helst ikke vil vite så mye om, og aller helst skulle de ønske at den ikke finnes, sier politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen ved Kripos’ seksjon for seksuallovbrudd.

Det er Kripos som tar seg av de internasjonale overgrepssakene.

- Det er ingen landegrenser lenger og ingen tidssoner. De som deler materiale og chatter med hverandre vet nødvendigvis ikke om en person hører hjemme i nabobygda eller på andre siden av kloden.

Men i all hovedsak er det på det åpne nettet politiet klarer å finne og identifisere overgriperne.