KONKURSRYTTER: Håvard Nyvold (55) har gått konkurs og hatt konkurskarantener i Norge i 25 år. Her feirer han på en ekslusiv restaurant i Bucharest, året etter at hans rumenske hus-bedrift HIQB Premium gikk konkurs. Han er fremdeles aktiv i norsk næringsliv. Foto: Privat
KONKURSRYTTER: Håvard Nyvold (55) har gått konkurs og hatt konkurskarantener i Norge i 25 år. Her feirer han på en ekslusiv restaurant i Bucharest, året etter at hans rumenske hus-bedrift HIQB Premium gikk konkurs. Han er fremdeles aktiv i norsk næringsliv. Foto: PrivatVis mer

Slik beskyttes konkursrytterne

Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover.

- Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

VIL HA LOVENDRINGER: Knut Ro leder Konkursrådet og jobber som bostyrer. Foto: Erlend Aas / Scanpix
VIL HA LOVENDRINGER: Knut Ro leder Konkursrådet og jobber som bostyrer. Foto: Erlend Aas / Scanpix Vis mer

Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende.

Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt.

Ro har lest Dagbladet Magasinets artikkel nylig, om hvordan konkursryttere etterlater seg store ubetalte regninger, tapte inntekter for staten og kaos i bedriftene de styrer.

Den erfarne advokaten har sett konkursryttere i flere bransjer gå konkurs igjen og igjen – og så komme tilbake med nye prosjekter, der nye ofre går på limpinnen. Ro mener altså at statens hemmelighold av informasjon om konkurser og økonomisk kriminalitet beskytter konkursrytterne.

«Loven gjør det lettere å være kjeltring. Alt skal bli glemt.» Leder av Konkursrådet, advokat Knut Ro.

Hemmelighold

Brønnøysdundregisterene er arkivet som holder orden på historikken i norsk næringsliv. Dagbladet har kartlagt hvilken informasjon i registeret som hemmeligholdes om konkursryttere og deres forretningsvirksomhet (se faktaboks).

ARKIVERER: Brønnøysundsregisteret i byen med samme navn. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
ARKIVERER: Brønnøysundsregisteret i byen med samme navn. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX Vis mer

Gjennomgangen viser at forbrukere, innkjøpere, kunder, investorer og journalister møter sladding, slettede dokumenter og hemmelighold når de vil undersøke om næringsdrivende har dårlig forretningsdrift på samvittigheten.

Stengt for politiet

Også politiet møter stengte dører i jakten på informasjon, om de vil kartlegge konkursrytteres modus og forretningsvirksomhet over tid.

ØNSKER ADGANG: Politiet får ikke innsyn i gamle konkurskarantener og boberetninger. Det vil førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim ha endret. Foto: Morten Rakke
ØNSKER ADGANG: Politiet får ikke innsyn i gamle konkurskarantener og boberetninger. Det vil førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim ha endret. Foto: Morten Rakke Vis mer

Årsaken ligger i ulike lover og forskrifter som begrenser innsyn.

Blant konkursrytterne Magasinet omtalte var Håvard Nyvold (55). På 25 år har han hatt hadde ledende posisjoner i minst 15 selskaper som ble slått konkurs eller ble tvangsoppløst.

Ubetalte regninger, forsvunne penger, søksmål, sinte investorer, politianmeldelser og frustrerte bostyrere som mistenker underslag og andre straffbare forhold har fulgt i kjølvannet av Nyvolds forretningsdrift.

Tross fire konkurskarantener, har han stadig startet nye selskaper og hentet inn penger fra intetanende privatpersoner og investorer.

Loven hindrer at allmennheten og politiet får tilgang til gamle konkurskarantener hos Brønnøysundregisteret. Personer som opplever å ha blitt lurt av Nyvold de siste åra var sjanseløse da de ville kartlegge hans tidlige «karriere».

Nyvold har fortsatt roller i norsk næringsliv. Mens bostyrere, Hønefoss sparebank og forretningspartnere advarer mot ham, uttalte Nyvold selv til Magasinet at han ikke hadde gjort noe galt.

Mulige lovbrudd skjult

Advokater som hyres av staten for å fordele restverdiene i selskaper som er slått konkurs, kalles «bostyrere». Oppgaven er å finne regnskaper, verdier på avveie, nedbetale gjeld til kreditorer, granske økonomistyringen i selskapet og finne mulige straffbare forhold. Alt havner i boberetningen, et sentralt dokument for politiet , kreditorer og andre som vil vite mer om konkursene.

Men sladding og hemmelighold gjør informasjonen vanskelig tilgjengelig.

- Hemmeligholdet i Brønnøysund og domstolene rundt innberetningene fra konkursbo er kunstig. Særlig når aksjeselskap har gått overende, sier Ro.

Han peker på at selskapsstrukturen i stor grad sikrer at eierne er fri for økonomiske krav og juridisk ansvar i etterkant.

- Lettere å være skurk

EUs nye personverndirektiv skal snart innføres i Norge. Ro frykter at store mengder informasjon om konkurser og økonomisk kriminalitet med det vil gå tapt både for allmennheten og for politiet.

- Direktivet pålegger oss å slette personsensitiv informasjon etter fem år. Innberetninger ligger lagret hos advokatene og vi diskuterer nå hvordan dette skal løses. Å gå gjennom rapportene enkeltvis for å slette opplysninger er en enorm oppgave, og i praksis umulig. Da blir det lettere å slette de digitale dokumentene og brenne papirkopiene, sier Ro.

- Loven gjør det lettere å være skurker. Alt skal bli glemt.

Politi ønsker tilgang

Også i Økokrim ønsker man tilgang til mer informasjon fra Brønnøysundregisterene.

- Det er hensiktsmessig med tilgang til all relevant informasjon. Vi ønsker innsyn i både innberetninger og oppføringer i konkurskaranteneregisteret som er eldre enn ti år gamle, sier førstestatsadvokat Bård Thorsen i Økokrim til Dagbladet.

Politisk ansvar

Brønnøysundregisteret påpeker at ansvaret for utformingen av lover og forskrifter ligger hos politikerne.

- Vi har vært en pådriver for at data i våre arkiver skal kunngjøres på nettet og være åpne for alle, sier presseansvarlig Frode Nordfjellmark til Dagbladet.

Å hente ut gamle regnskaper og rolleoversikter for selskaper som er slettet fra nettsidene koster penger, til tross for at de er lagret i offentlige arkiver.

–Vi ønsker også at informasjon i størst mulig grad skal være gratis, sier Nordfjellmark.