Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik ble de et par

I mai 2001 var det helt uaktuelt for Jens Stoltenberg (Ap) å danne regjering med Kristin Halvorsen (SV). Nå er de norsk politikks heteste par og vil regjere sammen med Senterpartiet. Hva skjedde?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har hatt samtaler med mange av de mest sentrale aktørene i prosessen, og to hovedårsaker peker seg ut: En klar høyredreining av politikken ved at et liberalistisk Høyre har fått mer makt. At Arbeiderpartiet etter valget i 2001 stakk fingeren i jorda og innså at tida da de kunne få flertall alene definitivt er omme.

I tillegg kommer personlige relasjoner.

Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen kjenner hverandre svært godt, og har fulgt hverandre gjennom 20 år. I flere år var de også naboer på østkanten i Oslo.

Under trontaledebatten tidlig i uka kunne man se de to nærmest småflørte på sin felles pult bak i Stortingssalen.

-  Modnet over tid

De to går igjen godt sammen med joviale Åslaug Haga.

Og vips, så har kongeriket et historisk regjeringsalternativ.

-  Tanken har modnet over tid, sier statsministerkandidat Jens Stoltenberg. Og den bråmodnet for ham etter valget i 2001.

Arbeiderpartiet fikk 24,3 prosent av stemmene, og gjorde sitt dårligste valg siden 1924.

Stoltenberg måtte gå av etter bare sju måneder i statsministerstolen. De månedene ser han ikke tilbake på med stor glede.

Det at Stortinget omkalfatret mye på forslagene fra regjeringen, gjorde ham også mer motivert for å søke forpliktende samarbeid med andre.

Skyndet seg sakte

-  Jeg har ment lenge at vi må legge opp til å få flertallsregjeringer her i landet. Målet er selvfølgelig en helhetlig politikk gjennom fire år, sier Stoltenberg.

Slik begrunner han sin kategoriske motstand våren 2001:

-  Det var en helt annen situasjon. Det var fire måneder til valget, og vi hadde en ren Arbeiderparti-regjering. Å spille inn et nytt alternativ da, uten at tanken var modnet i de tre partiene, ville vært meningsløst, sier Ap-lederen i dag.

Men høsten 2001 var Stoltenberg på skogstur til Skjennungstua i Nordmarka i Oslo sammen med noen av sine nærmeste rådgivere.

Da meislet de ut planen for det historiske initiativet. De visste at tanken måtte modnes i alle tre partiene, og bestemte seg derfor for å «skynde seg sakte».

Kort tid etter valget hadde Senterpartiets daværende leder Odd Roger Enoksen vært på banen.

-  Jeg mener det er riktig å jobbe for en flertallsregjering hvor Ap og Sp inngår, sa Enoksen i et den gangen oppsiktsvekkende intervju med Dagsavisen.

Uttalelsen markerte et historisk linjevalg.

Sp hadde fram til dannelsen av Bondevik II-regjeringen deltatt i alle borgerlige regjeringskonstellasjoner etter krigen. Arbeiderpartiet, derimot, har Sp aldri støttet. Ap var heller ikke elsket av mange i Sp etter Gro-epoken og EU-kampen.

Intervjuet skapte bråk i Sp, og bidro til debatten om Enoksens stilling som leder.

-  Mange i partiet mente jeg var for tidlig ute, og utspillet var ikke mye drøftet internt. Men noen må starte en debatt, og det var min oppgave som leder å gjøre det, sier Enoksen til Dagbladet.

Et frø var sådd, selv om dagens Sp-leder mener utspillet kom for tidlig.

Ikke forstått

-  Det førte ikke til noen prosess fordi det ikke var forankret i partiet. Det ble ikke forstått, derfor kom det reaksjoner, sier Haga.

Et år seinere kom nyheten om at Ap, SV og Sp nå var i gang med å bygge en allianse. De tre partilederne fortalte om møter og kontakter for å bygge tillit. De stilte også opp på et bilde sammen, men det skapte bråk. Særlig følte Stoltenberg seg beklemt. Prosessene var ikke kommet langt nok i partiorganisasjonene.

Og det var først 18. mars i år at Stoltenberg tok skrittet helt ut, og sa han var villig til å danne en flertallsregjering sammen med andre partier.

Landsstyret i partiet var rørende enig - en situasjon som ville vært helt utelukket for få år siden. De formuleringene Stoltenberg brukte om at han ville gå inn for en flertallsregjering, var forelagt både Åslaug Haga og Kristin Halvorsen før han gikk på talerstolen!

Uten troverdighet

-  For oss startet prosessen etter valget i 1997. Da var vi tidvis under sperregrensen på målingene, og endte opp på seks prosent etter knallhard jobbing. Da forsto mange at noe måtte gjøres, sier SV-leder Kristin Halvorsen.

-  Vi opplevde til og med at egne medlemmer ringte og sa de ville stemme Arbeiderpartiet, «fordi det var eneste måte å stoppe Fremskrittspartiet på». Folk var enige i politikken vår, men trodde ikke på vår evne til å gjennomføre den. Derfor fikk vi vedtaket på landsmøtet i 1999, om at vi ville i en flertallsregjering. At vi viser vilje til ansvar, tror jeg er avgjørende for at SV er så store som vi er nå. Folk tror på oss, og at vi kan få utrettet noe, sier Halvorsen.

-  Vi er også blitt et mer modent parti med større selvtillit. Det gjør at hele organisasjonen har mer senkede skuldrer enn på lenge. Nå bruker vi mer tid på å sørge for en ny kurs for landet, enn på å analysere Arbeiderpartiets hensikter i alt, sier SV-lederen.

EU-hjelp

EU-saken er kanskje det spørsmålet hvor de tre mulige regjeringspartnerne er mest splittet. Men ironisk nok mener Halvorsen, og flere med henne, at nettopp EU-kampen har vært viktig for at de tre har funnet sammen.

-  Den sveiset jo sammen folk fra SV, Sp og deler av Arbeiderpartiet. Dessuten fikk mange SV-ere se en ny side av senterpartistene. Det var nok ikke mange i partiet som tenkte mye på deres kamp for solidaritet og miljø før vi sto sammen mot EU, sier hun.

-  Hvor mye betyr personkjemien mellom dere tre?

-  Mye. Vi har en veldig direkte og ærlig tone, som rydder mistenksomhet av veien og bygger tillit. Jens og jeg har kjent hverandre lenge, og jeg har aldri hatt en sånn tone med andre sentrale Ap-folk som det jeg har med ham, sier Halvorsen.

Dermed er det slutt på at SV ser på Ap som en arrogant storebror, og at Ap ser på SV som ei urealistisk og uansvarlig lillesøster.

-  Sentrum/venstre-alliansen handler i bunn og grunn om endringen i Høyre. Partiet har fjernet seg mer og mer fra det som er Senterpartiets grunnverdier. Det er etter hvert blitt veldig tydelig for våre folk at det liberalistiske, urbane Høyre står langt fra oss. Derfor har det vært mulig for oss å orientere oss mot samarbeid med Ap uten for mye strid internt, sier Haga til Dagbladet.

Hun tok til orde for å gå inn i en flertallsregjering med Ap på landsstyremøtet til Senterpartiet i desember i fjor.

LO en nøkkelspiller

Fagbevegelsen har også spilt en viktig rolle.

I 2001 ble SV for aller første gang invitert til LO-kongressen. Den bevilget også penger til SV for første gang - og ikke bare til Ap.

Det vakte også oppsikt at daværende LO-leder Yngve Hågensen på Kongressen tok til orde for at Arbeiderpartiet burde søke mer «fast følge».

-  Noe av bakteppet er at Arbeiderpartiet siden begynnelsen av 90-tallet har hatt dårlige erfaringer med å sitte i mindretallsregjeringer. Gro ble jo beskyldt for å «administrere», og ikke drive politikk, fordi regjeringen ikke fikk gjennom sin politikk i Stortinget, sier Hågensen til Dagbladet.

Det siste året har samarbeidet de tre imellom tatt mer og mer form. I skattepolitikken, kulturpolitikken og boligpolitikken har partiene «skrevet seg sammen» i Stortinget.

-  Framover planlegger vi å ha jevnlige møter sammen alle tre, sier Jens Stoltenberg.

Fester sammen

Men alle tre er klare på at de skal gå til valg som tre selvstendige partier.

Stoltenberg åpner jo også for en mindretallsregjering fra Ap, om dette prosjektet ikke kan loses i havn.

Men også nedover i organisasjonene er samarbeidet i gang, formelt og uformelt.

Forrige helg ble det for eksempel for aller første gang arrangert felles fest for rådgiverne i de tre partienes stortingsgrupper.

Som sine ledere håper de å kunne skåle mer etter 12. september neste år.

{$4028} {$4027}

GOD PERSONKJEMI: Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg har en åpen tone seg imellom. Det er en av grunnene til at landet kan få en historisk regjering etter valget. Det eldste av bildene er fra mars 2000, det ferskeste fra forrige uke.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media