Slik ble han nett- og TV-kongen

Fra postkrise i 2008, nestenkollaps i 2011 til braksuksess i 2013.

NETFLIX-SJEFEN: Reed Hastings er utdannet dataingeniør, tjenestegjorde i Swaziland da han var i forsvaret og har høner i hagen, slik at han kan få ferske egg til frokosten. Foto: AP / Paul Sakuma / NTB scanpix
NETFLIX-SJEFEN: Reed Hastings er utdannet dataingeniør, tjenestegjorde i Swaziland da han var i forsvaret og har høner i hagen, slik at han kan få ferske egg til frokosten. Foto: AP / Paul Sakuma / NTB scanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 150 000 nordmenn bruker Netflix hver uke. 370 000 hver måned, ifølge TNS Gallup. På verdensbasis har de over 36 millioner abonnementer. Samtidig som bruker- og seertallene øker, begynner tallene på børsen også å se imponerende ut.

Stadig mer av internettbruken, spesielt i USA, kommer fra Netflix-titting. Ifølge Bloomberg Businessweek er en tredjedel av internettrafikken inn i nordamerikanske hjem nå fra Netflix. Netflix-sjef Reed Hastings er kongen av strømme-TV. Han og selskapet er også en del av nett- og TV-eliten.

Krise for fem år siden Det var det ikke mange som trodde i 2008.

Netflix var da et selskap som drev med videoutleie via posten. Brukerne kunne bestille filmer på nettet. Men i stedet for å dukke opp umiddelbart på TV-en, mobilen eller nettbrettet, som i dag, kom filmene i posten. På tross av det tilsynelatende enkle konseptet fikk de store tekniske problemer i august 2008. En database hadde kollapset og de klarte ikke å sende ut en film i en tredagersperiode. Det ble omtalt som et kritisk sammenbrudd. Netflix hadde svak IT-ledelse og dårlig risikohåndtering, ble det hevdet.

Krise for to år siden Feilen ble rettet og Netflix kom på banen igjen. Men i 2011 var problemene der igjen.

Hastings hadde offentliggjort planene om å dele opp selskapet i to, og å kalle den fortsatt populære tjenesten med fysiske filmer Qwikster. Et stort antall kunder rømte. På børsen var det blodrødt. Hastings ombestemte seg og sa unnskyld, men selskapet var fortsatt rystet og kundene misfornøyde. Det kom krav om at Hastings måtte trekke seg. Det gikk han ikke med på.

- Jeg grunnla Netflix. Jeg bygde det opp sakte, men sikkert i 12 år. Dette er første gang vi har gjort en ordentlig feil, sa han ifølge New York Times.

Kundene som fortsatt satte pris på filmer i posten, fikk bli i Netflix. Samtidig satset selskapet hardere på strømming via nettet.

Skysuksess Etter problemene i 2008, bestemte de seg i 2009 for å flytte alt innholdet opp i nettskyen hos nettgiganten Amazon. Hastings sendte en epost til Amazon-sjef Jeff Bezos hvor han la fram planene.

- Jeg spurte om han var komfortabel med planen. Hvis han ikke var det, så var det ingen vits i å fortsette, sier Hastings til Bloomberg Businessweek.

Bezos likte planen. Det ble starten på et svært tett samarbeid.

- Vi bruker Amazon mer effektivt enn Amazon gjør selv. Vi er ganske sikre på det, sier Adrian Cockcroft, som har ansvaret for Netflix-nettskyaktivitet, til Bloomberg Businessweek.

Åsgard Samarbeidet med Amazon er så tett at enkelte kritikere nå mener en av de største farene for Netflix er hva som vil skje hvis Amazon vil trekke seg. Men enn så lenge fungerer det upåklagelig. Netflix har utviklet system, blant annet et program kalt Asgard (oppkalt etter norrøne Åsgard), som gjør at de kan flytte datakraft og serverkapasitet dit det til enhver tid er viktigst. De har også utviklet algoritmer som flytter datakraften før behovene oppstår, basert på brukernes tidligere atferd.

Selskapets bruk av slik informasjon, ofte kalt «big data», er en av de viktigste årsakene til suksessen det etter hvert har opplevd. De bruker informasjonen om hva du ser på, hvor lenge du ser og hvilken vurdering du gir et, til å skreddersy anbefalinger tilpasset deg. Hastings forsøkt selv, allerede i 2005, å forbedre dette. Han satte seg ned med excelark og regnet og vurderte. Han fant ingen god løsning. Men han ga seg ikke, han ville ha en bedre løsning, og utlyste en premie å en million dollar til den som kom opp med en løsning. En gruppe uavhengige utviklere klarte oppgaven.

Spacey-satsning I fjor brukte Netflix sine «big data» da de tok sitt første store steg fra videokiosk på nett-kategorien, til å bli en TV-storaktør. Netflix lanserte en nyversjon av «House of Cards», med Kevin Spacey i hovedrollen, etter at de hadde funnet ut at brukerne likte nettopp ham og den britiske originalserien fra 1990 (Asbjørn Slettemark har skrevet utmerket om prosessen).

Bloomberg Businessweek beskriver hvordan det var i hjertet av Netflix-teknologi-borg 31. januar, da alle de 13 episodene i serien ble lansert samtidig. 40 utviklere og ingeniører hadde samlet seg på et konferanserom. De satt foran et stort antall skjermer og fulgte utviklingen minutt for minutt. Interessen var enorm. Men alt gikk som det skulle. Ingen servere brøt sammen. Utviklerne fulgte med på hvordan enkelte så alle 13 episodene med en gang.

100 millioner dollar Serien skal ha kostet omtrent 100 millioner dollar. Men det skal den allerede ha tjent inn igjen. Brukerne har rangert den i snitt til 4,5 av 5 stjerner og den gjør dem mer lojale, noe som selvsagt er gull verdt for alle som lever av abonnementer.

Den siste original-satsningen deres, vampyrserien «Hemlock Grove», har fått noe mindre oppmerksomhet enn Spacey-serien, men skal ha høyere seertall.

Ted Sarandos, selskapets innholdssjef som har kontor i Beverly Hills, sier målet er å produsere egne serier og bli HBO før HBO blir Netflix, skriver Bloomberg Businessweek. De jobber videre med å finne skuespillere og programkonsepter som passer brukerne.

- Det er kunst og forskning som blandes sammen, sier Sarandos.

TØFFERE TIDER: Reed Hastings fotografert i 2008, noen måneder før databasesmellen. Foto: AP / Paul Sakuma / NTB scanpix
TØFFERE TIDER: Reed Hastings fotografert i 2008, noen måneder før databasesmellen. Foto: AP / Paul Sakuma / NTB scanpix Vis mer
POPULÆR: Kevin Spacey i «House of Cards». Foto: AP / Netflix, Melinda Sue Gordon / NTB scanpix
POPULÆR: Kevin Spacey i «House of Cards». Foto: AP / Netflix, Melinda Sue Gordon / NTB scanpix Vis mer