FULL OVERSIKT:  - ?Vi kunne sitte i en bil utenfor ambassaden og ha bilde av all tekst som sto på skjermen inne, sier Herbert Kunz, tidligere Stasi-major, om Stasis spionasje på den norske ambassaden.?? Foto: Asbjørn Svarstad
FULL OVERSIKT: - ?Vi kunne sitte i en bil utenfor ambassaden og ha bilde av all tekst som sto på skjermen inne, sier Herbert Kunz, tidligere Stasi-major, om Stasis spionasje på den norske ambassaden.?? Foto: Asbjørn SvarstadVis mer

Slik ble Norge i DDR overvåket av Stasi og KGB

Norges ambassade i Øst-Berlin ble? i 1986 og 1987 utsatt for spionasje og topp hemmelige angrep fra Stasi Formålet var å drive avansert avlytting — i nært samarbeid med KGB.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): Rapporter som Dagbladet har funnet i Stasi-arkivet i Berlin, viser at den norske ambassaden i Otto Grotewohl Strasse 5 i Øst-Berlin i august 1986 og desember 1987 var gjenstand for de to store aksjoner — med som hadde dekknavn «Vorstoss 5/86» og «Vorstoss II/1/87».

«Framstøt»
Under det første «Framstøt» — som dekknavnet kodebetegnelsens navn blir på norsk — var det den sovjetiske etterretningstjenesten KGB som tok initiativet.

Ved hjelp av nye tekniske hjelpemidler og metoder, skulle avlytningseksperter sitte og følge med. Russerne hadde funnet fram til hvordan avlyttingseksperter kunne oppholde seg i et hemmelig værelse i etasjen over ambassaden og utnytte strålene fra elektriske og elektroniske maskiner til å lese i klartekst hva som ble skrevet på ambassadens skrivemaskiner og computere.

KGB sto bak
I en håndskrevet ordre fra begynnelsen august 1986 gir en oberstløytnant fra Stasi de konkrete instruksjonene om hvordan mannskapene skulle gå fram.

«Aksjonen finner sted fra 4.8.1986 til 9.8.1986 i forståelse med de sovjetiske kameratene», heter det i en håndskrevet ordre i begynnelsen av august 1986dokumentet.

Bakgrunnen var at det norske utenriksdepartementet hadde fått reservert to kortbølgefrekvenser som ble brukt til radiotrafikk mellom Oslo og ambassaden i DDR.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To installatører fra Norge var en måned seinere ventet til Øst-Berlin for å installere radioutstyr og en diger antenne på taket. Den norske Ambassaden lå i nest øverste etasje i et stort kontorbygg, der også Japan, Nederland og Østerrike hadde sine diplomatiske representasjoner.

Plantet historie
Det ble også utarbeidet en fiktiv historie «legende» for å kunne forklare utenlandske diplomater og østtyskere ansatte på andre kontorer i eiendommen, hvorfor et stort antall fremmede mennesker plutselig dukket opp.

NABO MED MUREN: Med beliggenhet bare 100 meter fra Muren, var dekkhistorien om at det foregikk en øvelse tilforlatelig for utenlandske diplomater og landsmenn som arbeidet i andre kontorer i bygningen. Her fra Potsdamer Platz i Berlin i 1961, da muren var under bygging. ?Foto: AFP/Scanpix
NABO MED MUREN: Med beliggenhet bare 100 meter fra Muren, var dekkhistorien om at det foregikk en øvelse tilforlatelig for utenlandske diplomater og landsmenn som arbeidet i andre kontorer i bygningen. Her fra Potsdamer Platz i Berlin i 1961, da muren var under bygging. ?Foto: AFP/Scanpix Vis mer

Slike aktiviteter skulle ellers rapporteres omgående til østtyske myndigheter.

Det ble spredd en historie om at det foregikk en øvelse i huset, noe som virket tilforlatelig, fordi ambassaden lå bare 100 meter unna Muren.

De involverte fikk streng ordre om at passe på at de lagde så lite støy som mulig.

Maskinpistol
Men helt uten risiko kunne aksjonen — sett med DDR-myndighetenes øyne — ikke ha vært; Det ble nemlig også deponert en maskinpistol med 120 skudd i «det konspirative objektet», som det hemmelige rommet over Norges ambassade ble omtalt som. Hva våpenet eventuelt skulle brukes til, blir ikke omtalt.

Egen strømforsyning
Tekniske eksperter fra Stasi måtte først legge om hele det elektriske anlegget i det fem etasjer store komplekset, fordi .

Problemet var at strømforsyningen til den norske representasjonen gikk over de samme kablene som til de andre ambassadene.

I nattens mulm og mørke ble det nå lagt opp et helt separat anlegg for strøm til nordmennene, uten at strømmen til de andre kontorene ble avbrutt.

Kabler måtte trekkes fra kjeller til loft. Dette måtte skje på en slik måte at strømmen til de andre kontorene ikke ble avbrutt. Og heller ikke nordmennene selv måtte få mistanke om hva den østtyske sikkerhetstjenesten drev med.

På denne måten ville det bli vesentlig enklere å drive avlytting og måling av stråler.

Nøyaktig oversikt
På forhånd hadde Stasis medarbeidere skaffet seg en nøyaktig oversikt over hvilke elektriske apparater som befant seg på de ulike rommene inne i Norges ambassade.

Disse opplysningene må stamme fra DDR-borgere som var arbeidet som lokalansatte i ambassaden.

«De sovjetiske kameratene skal ha muntlige rapporter hver dag», heter det — noe en referanse som helt klart indikerer at dette i første rekke er et oppdrag som Stasi utfører for KGB.

Uten at noen i huset fikk mistanke om det som skjedde, ble Norges ambassade i løpet av denne uka i august 1986 utstyrt med strømleveranse som skulle funksjonere helt uten forstyrrelser utenfra.

På denne måten ville det bli vesentlig enklere å drive avlytting og måling av stråler.

Under den første aksjonen hadde Stasis medarbeidere også ordre om å undersøke om de kunne få bekreftet en mistanke om at de norske ambassadekjøretøyene var utstyrt med ulovlige radiosendere.

Frekvenser til KGB
Russerne hadde på forhånd gitt sine østtyskerne kolleger en oversikt over hvilke frekvenser de trodde  det forelå mistanke om at ambassaden brukte.

I løpet av uka som aksjonen pågikk må resultatet her imidlertid ha vært nedslående. Det ble bare foretatt sporadiske oppkall til Norge, og bare en sending var i kode.

Men på den andre sida kunne Stasi kunne nå gi sin sovjetiske samarbeidspartner en nøyaktig oversikt over hvilke frekvenser nordmennene benyttet.