Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik ble Slottet

Mye har gått galt under slottsombyggingen. Når det som er gjort nå vises fram og tas i bruk, konstaterer vi at resultatet er blitt vakkert og timingen god: For en verdigere første gjest i fyrstesuiten enn president Nelson Mandela kan man knapt få.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og når det gjelder den nye statsrådssalen, som tas i bruk for første gang fredag, ja, så er det jo en ny, ommøblert og delvis ombygd Bondevik-regjering som får innvie den.

I går, 15. mars, var det på dagen 150 år siden Slottet sto ferdig.

En samlet norsk presse ble vist rundt for å se og formidle til skattebetalerne resultatet av ombygginger og oppussing som har pågått siden 1990 og foreløpig har kostet cirka 470 millioner kroner.

- Mye for pengene

Administrerende direktør Halvor Stormoen i Statsbygg avviser at mesteparten av dette er overskridelser:

- Dette har ikke vært behandlet som et prosjekt med rammebevilgninger, men som en vedlikeholdsbevilgning. Pedagogisk har det vært en håpløs modell og en uryddig prosess, men vi har fått mye for pengene, sier Stormoen.

Når resten vil stå ferdig, og til hvilken pris, var det umulig å få Stormoen til å si noe konkret om, klok av skade.

Etter hvert skal også publikum få se herligheten, men heller ikke i den saken vil Slottets administrative ledelse si noe sikkert.

Hoffsjef Lars Petter Forberg formulerer seg slik:

- I prinsippet har man ikke noe imot å gjøre Slottet tilgjengelig for publikum, men først skal det utredes hvordan det kan skje, og når på året.

Surr

I påvente av dette kan vi ut fra vår ringe forutsetning melde om saler og suiter, salonger og toaletter, audiensværelser, mottakelsesrom og kontorer som hver for seg og samlet gir et mektig og imponerende inntrykk av både god smak, sikker stilsans og godt håndverk.

Ja, om det så var den berømmelige marmorplata i fyrstesuitens vaskeservant, for ikke å snakke om de enda mer berømte og forgylte løveføttene under badekaret samme sted, så virket det såre tilforlatelig.

Så får vi ta på egen kappe at vi til stadighet gikk surr i retninger og rom.

Til gjengjeld har vi omsider fått en dypere forståelse for at kabinettssekretær Magne Hagen har hatt ledende tillitsverv i Norsk Orienteringsforbund.

GJESTEROM:</B> Her i den nyoppussede fyrstesuiten skal Nelson Mandela bo. Grått og gyllent, med empire-møbler, en staselig gjesteseng med baldakin over, og to forgylte søyler fra kong Oscar Is tronstol på hver side av hodegjerdene.
KUNST PÅ KONTORET:</B> Dronning Sonjas kontor i 2. etasje var først trapperom, siden biljardsal, dagligstue og under krigen Quislings rikskanselli. Rommet har i dag rød silkedamask på veggene.
PLASS I HERBERGET:</B> Statsrådssalen ble for trang etter hvert som antallet departementer og statsråder økte. Fredag tar en ombygd Bondevik-regjering salen i bruk.
<B>BAD MED LENESTOL</B>Badet i fyrstesuiten, som tas i bruk av Nelson Mandela og hans hustru Graca Machel i dag, var fjorårets mest omtalte og omstridte på grunn av en marmorplate på servanten og løveføtter i gull på badekaret. For øvrig merket man seg en lenestol ved badekarkanten.