|||(Dagbladet): - Man har en slags illusjon om at verden har blitt fredeligere, men det stemmer ikke, sier professor Janne Haaland Matlary til Dagbladet.

- Vi ser at det blir færre og færre stabile demokratier i verden og at voldsmonopolet til flere og flere nasjoner glipper. Dermed bor større og større deler av verdens befolkning under krigslignende forhold, og vi vil stadig se en mer urolig verden, sier Matlary.

Flyet som forandret verdenMange vil mene at 00-tallet først startet med at en Boeing 767 fløy inn i World Trade Center med en hastighet på om lag 790 kilometer i timen. Resten av årtiet ble preget av «krigen mot terror» og de påfølgende krigene i Afghanistan og Irak. Slik 90-tallet for alltid vil bli husket for Sovjetunionens sammenbrudd, vil 00-tallet bli husket for terrorangrepet 11. september 2001.

Men hva vil forme 10-tallet. Hva vil rase sammen, og hva vil bestå? Og hva skal vi slåss om denne gangen?

Mer utrygg og ustabil- Verden kommer til å fortone seg som mer utrygg og mer ustabil, sier den pensjonerte flaggkommandøren Jacob Børresen til Dagbladet.

Børresen har en lang militær karriere bak seg i Sjøforsvaret, blant annet som skipssjef, militærsekretær for Forsvarsministeren og som leder av militære operasjoner og øvelser. Han tror neste tiår i større grad vil bli preget av realpolitiske konflikter, hvor makthevdelse og kamp om ressurser vil stå i fokus.

- Hva som vil kunne true Norge er helt umulig å spå, men man bør huske at den siste store ressurskonflikten i nordområdene var mellom to Nato-land, sier Børresen, og viser til «torskekrigen» mellom Storbritannia og Island. Da satte Storbritannia inn fregatter mot Island.

- Dette viser at konfliktlinjene kan gå helt andre retninger enn det vi forventer oss. Jeg er allergisk mot de som alltid ser mot Russland. Russland kan likeså godt ende opp som våre allierte som våre motstandere, og Storbritannia kan fort ende opp som fiender i en kamp om ressurser, sier Børresen.

Krigen mot terrorBørresen har ikke særlig sans for 00-tallets fokus på terror.

- Der har stadig blitt klarere at selve konseptet «krigen mot terror» var en strategisk blunder. Terror er en taktikk, en framgangsmåte. Man fører ikke krig mot en taktikk, sier han.

Børresen tror det maktpolitiske landskapet vil forandre seg de neste ti årene.

- Europa er ikke lengre begivenhetens sentrum. Kina framstår i større og større grad som den nye makten som holder USA som gissel. Andre land som i større grad vil få innflytelse er India, Brasil og Sør-Afrika. Dette vil skape helt nye maktforhold og helt nye konfliktlinjer. Så vi får bare venne oss til å befinne oss i periferien, sier Børresen.

Mer uforutsigbart- Jeg tror neste tiår både vil bli mer ustabilt og mer uforutsigbart. De siste femten årene har man sett at det har blitt vanskeligere å skille mellom fred og krig, og i mange land lever man under en krigslignende tilstand uten at det er klare fronter. Dette tror jeg vi vil se mer av, sier professor i internasjonale konfliktstudier, Øyvind Østerud.

Professoren nevner situasjonen i Afghanistan og Irak som gode eksempler på at det er vanskelig å si hvem som er offer for krig og hvem som er offer for kriminell vold.

- Jeg tror vi vil få en forsterkning av statsoppløsningene og en mer anarkistisk situasjon. Samtidig ser vi tendenser til at nye store stater vil marker seg, slik man så i krigen mellom Russland og Georgia, sier Østerud.

Andre konflikter han spår høyere intensitet i er forhold mellom India og Pakistan, India og Kina.

- Svakere stater og rivaliserende stormakter er de to klareste tendensene jeg tror vi vil se de neste ti årene, sier professoren.
Dette gjør ifølge Østerud trusselbilde for Norge mer uoversiktlig.

- Norge vil ikke ha veldefinerte utfordringer og vi vil derfor ha vanskeligere for å forstå trusselbildet, sier Østerud.

Sterkere KinaMatlary tror at Kina og Russland vil spille en stadig viktigere rolle.

- Det virker som USA nå søker en mer tilbaketrukket rolle. Dette tror jeg vil gi større spillerom for andre makter som Kina, sier Matlary. Hun peker på at Europa ikke i like stor grad som før kan regne med at USA vil stille opp.

- Dette skjer samtidig som mange vestlige land bygger ned militæret. Dermed må vi i større grad sikre vår egen sikkerhet, sier Matlary.

- USA beveger seg mot at de vil søke multirale modeller for løsninger av konflikter, og at de etter Irak-krigen har forstått at de ikke kan operere solo, sier Østerud.

Private krigerEn annen tendens er at land lar private kjemper krigene for seg.

- Krigene blir i større grad utført av private militære firmaer. Noen har til og med tatt til ordet for at FN skal gjøre det samme, sier professoren. Østerud mener dette fører til at folkerettslige avtaler blir svekket.

- Private firmaer har mye mindre forpliktelser enn stater, sier Østerud.
Børresen tror derimot at vi også neste tiår vil kunne se tradisjonelle kriger.

- På 90-tallet var man i fredsrus og glemte at den kalde krigen var en unntaksperiode. Nå er vi tilbake til normalsituasjonen hvor realpolitikk igjen vil spille den største rollen. Jeg tror at en krig mellom to industrialiserte land er fullt mulig, sier Børresen.
Han tror den geopolitiske kampen mellom landene vil hardne til.

- Konflikter vil bli mye mer direkte enn de var under den kalde krigen, sier den pensjonerte flaggkommandøren.