Slik blir de tatt

Hver gang du surfer på en nettside, sjekker e-post eller chatter, legger PC-en din igjen et elektronisk fingeravtrykk. Det er disse avtrykkene som gjør det mulig for politiet å ta store pedo-ringer på Internett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er mer hardt arbeid enn avanserte hackerteknikker som ligger bak når politiet sporer opp barnepornospredere og andre kriminelle på Internett. Her skal vi på en forenklet måte skildre et tenkt tilfelle.

 Tipset

Kripos får tips om at det ligger barneporno på www.anonyme-hjemmesider.no/pederaas/ (alle adresser er oppdiktet, red.anm). Kripos-etterforskeren går inn på siden og finner ulovlig materiale og en henvisning til en chattekanal.

Selv om siden er anonym, kan politiet som oftest finne PC-en som har blitt brukt til oppdatere innholdet. Det sentrale sporet i slike saker er det såkalte IP-nummeret (IP = Internet Protocol), et nummer som gis til alle datamaskiner knyttet til Internett. Når du besøker et nettsted, chatter eller sjekker e-post, registreres tidspunkt og IP-nummer, ditt elektroniske fingeravtrykk , i loggen til denne serveren.

 Sporingen

Med en rettslig kjennelse i hånd får Kripos ut loggen fra hjemmeside-serveren. Den viser at en PC med IP-nummeret 127.128.129.130 sist oppdaterte den mistenkelige siden for noen dager siden.

I dette tenkte tilfellet viser IP-nummeret seg å tilhøre et av Telenors mange modemer som nettkundene kobler seg opp gjennom. Dermed kan politiet via Telenors logger finne ut hvilket telefonnummer den som oppdaterte siden brukte. Det gir grunnlag for å få en rettslig kjennelse for på ta beslag i PC-en koblet til telefonnummeret for nærmere undersøkelser.

 Å fylle nettet

Men hjemmesiden inneholdt ikke bare barneporno, det lå også en henvisning til chatte-kanalen «#xxyyzz». Slike pratekanaler er en vanlig brukt spredningsmåte for barneporno.

Kripos-etterforskeren går inn på kanalen og utgir seg for å være en person interessert i barneporno. Vedkommende overtaler andre chattere til å sende over bilder og sjekker om det ligger noen servere på kanalen der brukerne kan laste ned bilder.

Finner etterforskeren en slik server med barneporno, er det viktig å spore og beslaglegge den. På en slik server kan det ligge logger over hvem som har lastet ned barneporno, e-postadresser og andre elektroniske bevis som fort kan gjøre politiets liste over mistenkte lang.

 Til aksjon

Spor som går til utlandet, sendes til samarbeidende politistyrker, i Norge tipses de lokale politidistriktene. I noen tilfeller har politiet gått til aksjon i flere land samtidig så de mistenkte ikke skal rekke å varsle hverandre.

På flere av de beslaglagte PC-ene finner politiet store mengder barneporno. Da sitter politiet med håndfaste bevis på besittelse av barneporno, en forbrytelse med en strafferamme på to år. Enkelte har slettet alt materialet, men politiet greier å finne spor etter det materialet med spesialverktøy.

Dette var en forenklet framstilling. Enkelte avanserte kriminelle bruker uregistrerte mobiltelefoner, forfalsker IP-nummer eller bruker såkalte anonymiseringstjenester, elektroniske «sokker utenpå skoa». Men selv med slike metoder er en ikke sikker for lovens lange arm - en legger alltid igjen spor på Internett.