Slik blir den historiske delelinja

Klikk deg rundt i interaktiv grafikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| (Dagbladet): 40 års uenighet mellom Russland og Norge ble avklart i dag, da statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev undertegnet en avtale om en delelinje i de attraktive Barents- og Polhavområdene.

I den interaktive nyhetsgrafikken over kan du klikke deg rundt og se hvordan det sannsynligvis blir seende ut.

Den nye delingen av det omstridte området «Gråsonen» går omtrent midt mellom Norges midtlinjeprinsipp og Russlands sektorlinjeprinsipp.

I tillegg til en lukrativ torskestamme er det trolig store forekomster av olje og gass under havbunnen i området, som blir mer tilgjengelig i takt med klimaendringer og mindre havisdekke i Arktis.

Måtte vente med kartlegging
Selv om Norge dermed gir avkall på retten til store havområder og potensielt enorme petroleums- forekomster, er statsminister Stoltenberg fornøyd.

- Ifølge havretten skal man ta utgangspunkt i midtlinje. Deretter kan man ta hensyn til blant annet kysten til de to landene. Vi har korrigert for kystenes beskaffenhet, sier Stoltenberg.

SLAPP NYHETEN: Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre informerte pressen om delelinjen i Barentshavet i formiddag.
Foto: Heiko Junge / Scanpix
SLAPP NYHETEN: Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre informerte pressen om delelinjen i Barentshavet i formiddag. Foto: Heiko Junge / Scanpix Vis mer

- Det er ikke et spørsmål om hva Norge har gitt fra seg, men hva to land har fått, opplyste utenriksminister Jonas Gahr Støre under pressekonferansen.

Kartleggingen av ressursene kan begynne innen et par år. Utenriksministeren sier kommersielle undersøkelser i den norske delen måtte vente til en enighet forelå.

- Det har vært en gjensidig forståelse for at det ikke skal drives leting i området. Innen vi hadde en grense har vi ikke kunnet gå i gang med å diskutere de spørsmålene, sa Støre ifølge NTB.

- SensasjonEn rekke tunge stemmer hyller enigheten.

«Dette er en stor dag, og en nyhet som vil gå inn i historien!», sier Gro Harlem Brundtland, mens Kåre Willoch mener det er en lettelse for Norge.

- HISTORISK: Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev avsluttet 40 års strid mellom landene. Foto: EPA/DMITRY ASTAKHOV/SCANPIX
- HISTORISK: Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev avsluttet 40 års strid mellom landene. Foto: EPA/DMITRY ASTAKHOV/SCANPIX Vis mer

- Et uavklart grensespørsmål er alltid en mulig kilde til konflikt. Dette fjerner et problem i forhold til vår store nabo i øst, sier Willoch.

Arne Treholt, som på 70-tallet deltok i «Gråsonen»- forhandlingene, sier det er «en sensasjon».

- Men jeg må se detaljene før jeg kan kommentere videre, sier Treholt på telefon til Dagbladet i ettermiddag.

Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet frykter derimot konsekvensene, og advarer mot et «oljebonanza» i de sårbare havområdene.

- Det er en tragedie for nordområdene at mens isen smelter og naturen trues av økt temperatur, ser det ut til at den norske regjeringen først og fremst er opptatt av å få hentet opp enda mer klimaødeleggende olje og gass, sier Haltbrekken til NTB.

40 års strid oppsummert:

Det omstridte området er over 175 000 km2 stort, omtrent som det kombinerte arealet til Danmark, Sveits, Belgia og Nederland.

• 1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.

• 1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.

• 1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.

• 1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.

• 1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.

• 1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.

• 1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.

• 1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.

• 1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.

• 1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.

• 1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen.

• 1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.

• 1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.

• 2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.

• 2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»

• 2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.

• 2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.

• 2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.

• 2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.

(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer