Slik blir den nye skolen

STOCKHOLM: Norske skoleplanleggere valfarter til Sverige for å lære om «Skola 2000»: Prosjektet innebærer ny pedagogikk, ny organisasjon, en ny lærerrolle, nytt lederskap og nye skolebygg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Elleve svenske grunn- og videregående skoler jobber i dag etter «Skola 2000»-ideene. Den første norske skolen bygd på samme prinsipper, er under planlegging i Namsos. Tankene bak prosjektet, utformet for 2000-tallet, vil prege mange norske skoler i årene som kommer.

- Ingen av «Skola 2000»-skolene er helt like. Det er viktig at elever og personale får sette sitt eget preg på hver ny skole. Slik tilføres også prosjektet stadig nye ideer, sier konseptets far, Ingemar Mattsson.

Vi møter ham i Håbo kommune utenfor Stockholm, der han holder et engasjert foredrag for en delegasjon skolefolk og arkitekter fra Sør-Trøndelag.

- Skolen skal være en moderne arbeidsplass. Hvis vi har sådd et frø som gjør at dere aldri bygger en gammeldags skole, så har besøket hatt sin verdi, sier Mattsson.

Helhetstenkning

«Skola 2000» representerer en helhetstenkning, som omfatter skolens innhold, organisasjon og fysiske miljø. Her er noen av kjernepunktene:

  • Store skoler organiseres som mange «småskoler». Arbeidsenhetene består av 60- 100 elever og 5- 8 lærere, som har alt ansvar for den daglige driften. Lærere, elever og personale skal jobbe i grupper. Klasser og klasserom skal vekk.
  • Lærerne samarbeider på tvers av fag og planlegger sammen med elevene hvordan arbeidsenheten skal jobbe. Gjennom selv å legge timeplanen uke for uke, styrer de sin egen arbeidsdag. Elevene kan jobbe fleksitid, eller jobbe hjemme.
  • Elevene har egen individuell studieplan, og lærer både individuelt og i grupper. En stor del av arbeidet skjer som prosjekt. Elevene har innflytelse og ansvar for sin utdannelse.
  • Hver arbeidsenhets lokaler består av storarbeidsrom, lærerrom og gruppearbeidsrom. Det fysiske miljøet skal være åpent og innbydende. Korridorer er nesten helt borte. Alt areal skal brukes til pedagogisk aktivitet.
  • Skolen skal være et moderne arbeidsmiljø, åpent for ny teknikk. Datamaskiner for elevene er en selvfølge. Lærerne skal ha egen kontorpult med datamaskin og helst telefon.

Billig investering

Ingemar Mattsson benekter at det er kostbart å bygge en «Skola 2000»-skole.

- Vår skole er billigere i investering og drift, og er naturligvis bedre, sier han.

Kritikken mot den nye skolen har først og fremst kommet fra lærerne og deres organisasjoner. - Det er mange tradisjonalister blant lærerne. De er redd forandringer, men alle skoler som har gått inn på det nye prosjektet, har lyktes, sier Mattsson.

Begeistret rektor

Den sørtrønderske delegasjonen skolefolk og arkitekter som besøkte Sverige, er begeistret for prosjektet.

- Vi vil opplagt bruke ideer fra «Skola 2000» ved utbyggingen av de to videregående skolene i Malvik og Melhus, sier Jan Ulrik Hansen i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

- Som i Sverige vil vi tenke helhetlig, prøve å utvikle innholdet i skolen, så vel som de ytre rammene, sier Hansen.

Den første «Skola 2000»-skolen i Norge vil stå ferdig i Namsos neste høst, der de videregående skolene sammenbygges til en skole.

- Vi har en enestående mulighet til å bygge en skole tuftet på en pedagogisk hovedidé, sier rektor Joar Grande.