ET FOLKEHELSEPROBLEM: Søvnløshet (insomni) sender like mange ut i uføretrygd som depresjon og koster samfunnet milliarder av kroner. Likevel vet folk lite om problemet, og enda mindre om behandlingsmetodene. Foto: AGNETE BRUN/DAGBLADET
ET FOLKEHELSEPROBLEM: Søvnløshet (insomni) sender like mange ut i uføretrygd som depresjon og koster samfunnet milliarder av kroner. Likevel vet folk lite om problemet, og enda mindre om behandlingsmetodene. Foto: AGNETE BRUN/DAGBLADETVis mer

Slik blir du kvitt søvnløsheten

Folk grubler i stedet for å sove - og ender på uføretrygd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): - Kronisk søvnløshet, eller insomni, utløser like mye uføretrygd som depresjon, og koster det norske samfunnet milliarder av kroner per år. Minst én av ti lider av det, men de aller fleste, opptil 85 prosent, får aldri behandling, sier sier Børge Sivertsen, psykolog og søvnforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Universitetet i Bergen, til Dagbladet.

Klar tendens Sammen med kollegene Arnstein Mykletun og Simon Øverland har han skrevet en rekke avhandlinger og artikler som tar for seg søvnproblemer, spesielt i sammenheng med uføretrygd og sykemelding. De tre har jobbet med et omfattende materiale som stammer fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag og Hordaland, og har funnet en klar tendens:

- Folk med insomni har 2-3 ganger så stor risiko for å ende på uføretrygd som friske. Og denne effekten kan bare i beskjeden grad forklares av andre sykdommer eller lidelser, sier forskeren.

Dette underbygges av en ny doktorgradsavhandling av Gunn Marit Aasvang, forsker ved FHI. I forbindelse med avhandlingen, som hovedsakelig tar for seg virkningene av trafikk- og togstøy på søvnhelsa, har hun utført flere undersøkelser, med vidt forskjellige utvalg, men med samme resultat:

Grubling og stress troner øverst på lista over det folk selv oppgir som årsaken til søvnløshet.

Forskerkollega Sivertsen forteller at i USA har insomni vært på klar frammarsj siden midten av 90-tallet; den gang fortalte ca. halvparten at de led av ulike søvnvansker, og det tallet har økt med 10-15 prosent til i dag. Det er ingen grunn til at det skulle være annerledes i Norge.

- Men det er lite omtalt her hjemme. Det er et veldig undervurdert problem.

ETTERLYSER KUNNSKAP: Psykolog og søvnforsker Børge Sivertsen hevder fastleger ofte mangler kunnskap om insomni og dermed altfor lett skriver ut innsovningsmedisiner, i stedet for å gi pasientene enkle, men effektive selvhjelpsråd. Foto: BO MATHISEN
ETTERLYSER KUNNSKAP: Psykolog og søvnforsker Børge Sivertsen hevder fastleger ofte mangler kunnskap om insomni og dermed altfor lett skriver ut innsovningsmedisiner, i stedet for å gi pasientene enkle, men effektive selvhjelpsråd. Foto: BO MATHISEN Vis mer

Følgen blir økt sykefravær, lavere produktivitet og ulykker som følge av sløvhet på jobben - i tillegg til at behandlingen koster.

«24-timers- samfunnet» - Når bør man skjønne at noe er galt?

- Når du stadig - flere ganger i uka i mer enn en måned - sliter med å sovne, samt våkner om natta og følgelig blir trøtt og uopplagt om dagen, og det går ut over jobben og/eller det sosiale livet, bør du komme deg til behandling.

- Hva er grunnen til at problemet er på frammarsj?

- Det har mye å gjøre med framveksten av «24-timerssamfunnet», der vi ser mye på TV, er mye på nettet, jobber mye skift, samtidig som man har småbarn. Dette går gjerne greit når man er ung, men blir verre og verre med åra.

- Hvem er den typiske insomnipasienten?

Den typiske pasienten er en kvinne i 50-60-åra, som gjerne har jobbet skiftarbeid i flere år. Ofte har søvnplagene oppstått i forbindelse med å ha småbarn, men etter hvert ser vi at vanskene opprettholder seg selv. Utfordringen blir dermed å bryte den onde sirkelen, sier Sivertsen.

Enkle grep Han forteller at ved enkle selvhjelpstiltak kan man drastisk bedre sin egen tilstand (se faktaboks).

- Slik enkel selvhjelp er svært effektiv, og åtte av ti blir mye bedre i løpet av to-tre uker, sier Sivertsen.

- Likevel går de aller fleste rundt uten å få behandling. Hva er grunnen til det?

- Mange ser på søvnplager som et symptom på noe helt annet, og de blir dermed ikke fanget opp av helsevesenet. I tillegg henvender de aller fleste seg til fastlegen - som ofte mangler kunnskap om denne typen behandling av insomni og gir pasienten medikamenter som Imovane. Slike innsovningsmedisiner hjelper i begynnelsen, men mister virkningen etter fire-fem uker. Nøkkelen ligger hos fastlegene, sier Sivertsen.

- Alle disse behandlingsprinsippene både kan og bør gis av fastlegene - ikke alle trenger å gå til psykolog.