Slik blir du trodd - i retten

Kvinner bør gråte, men snakke godt for seg. Menn bør være pent kledd og vise anger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I Norge heter det at tvilen skal komme tiltalte til gode. Man skal være svært sikker for å kunne dømme noen. Hvis man skal spekulere i det, så vil en tiltalt som viser empati og viser at han angrer både i ord og følelser vinne mye på det, sier psykolog Ellen Wessel.

I gårsdagens Dagbladet Magasinet forklarte kollegaen Guri C. Bollingmo hvordan våre forventninger til hvordan man oppfører seg i retten kan få store konsekvenser i for eksempel voldtektssaker.

Wessel og Bollingmo leverte i fjor avhandlingen «Det emosjonelle vitnet- en studie av troverdighetsvurderinger» ved Universitetet i Oslo.

Kvinnene fant at jurymedlemmer, politi og sakkyndige har sterke forventninger til hvordan vitner skal oppføre seg i retten. De er svært påvirkelige av følelsene tiltalte og ofre viser. Og de er mer påvirkelige enn de selv aner. Funnene har fått advokater til å be psykologene om hjelp til å trene klienter før de skal vitne. Det tar Wessel avstand fra.

- Jeg er blitt spurt om å være partsoppnevnt vitne. De vil for eksempel at vi skal komme og si at gråt er viktig for troverdigheten, sier hun.

Kvinner bør gråte

Forskerne framla en konstruert voldtektssak for et utvalg på 1000 forsøkspersoner, bestående av vanlige folk, jurygrupper, politietterforskere og dommere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De ble presentert for to forskjellige situasjoner, en der kvinnen utøvde fysisk og verbal motstand og mannen måtte bruke makt, og en der kvinnens signaler var mindre uttalte, og hun heller ikke hadde gjort fysisk motstand. Forklaringene ble filmet i tre versjoner, en der kvinnen gråt og var fortvilt, en der kvinnen var flat og nøytral, og en der kvinnen var åpen og smilende. Det samme ble gjort for den tiltalte mannen.

SATT STANDARDEN: David Toska stilte i lusekofta da Nokas-saken kom opp. Foto: Truls Brekke/Dagbladet
SATT STANDARDEN: David Toska stilte i lusekofta da Nokas-saken kom opp. Foto: Truls Brekke/Dagbladet Vis mer

Resultatene var slående. Der kvinnen gråt og viste følelser, virket hun mer troverdig enn der hun var nøytral eller positivt innstilt. Den tiltalte mannen hadde større spillerom til å både gråte, vise aggresjon og å forholde seg mer nøytral.

Psykologene fant at dersom forsøkspersonene fikk innfridd forventningene til hvordan et vitne skal oppføre seg, sluttet de å høre etter på forklaringen.

- Hvilke forventninger har vi?

- Kvinner bør vise følelser. Menn kan tillate seg å vise aggresjon, mer av de maskuline emosjonene, og være ganske følelsesløse uten å tape på det. Men hvis han gråter og viser følelser, tenker vi ikke at han er en svak og sykelig mann for det. Han er bare følsom.

- Hva kjennetegner troverdighet i vår kultur?

- Overensstemmelse mellom følelsene du viser og det du forteller. At du forteller en historie fra A til Å uten avbrekk, og ikke korrigerer deg selv så ofte. At du sitter rolig uten fikling og bevegelser, og har trygg blikkontakt. Men veldig mye av dette er jo feil. Det er store individuelle forskjeller på om man sitter rolig. Dessuten er det faktisk sånn at de som lyver sitter roligere enn de som ikke lyver, sier Wessel.

- Ikke?

- Noen tror at hvis man ser opp til høyre så leter man i fantasien og prøver å finne på en historie, så da lyver man. Norske tollere trenes til å tro det. Nesten alt vi tror kan relateres til løgn er feil.

Slik blir du trodd - i retten

Pen = troverdig

Wessel forklarer at kvinner blir betraktet som mer troverdige, eldre mer troverdige enn yngre. Pene mennesker i pene klær har høyere troverdighet enn sjuskete. Sosial status og stort ordforråd gir høyere troverdighet.

- Enkelte hvitsnippkriminelle kan forføre en hel rettssal. Løgnforskere har forsøkt å finne ut hva som skiller løgnere fra andre, men har ikke funnet en eneste ting. I dag er troverdigheten basert på magefølelse. Og magefølelsen er basert på kulturelle stereotyper og fordommer, påpeker hun.

Avhandlingen ga likevel en pekepinn på hva som kan gjøres for å skjerpe konsentrasjonen om bevis og fakta i retten. Det å diskutere inntrykkene i en gruppe, reduserer effekten av følelsesspillet. Det mener forskerne kan tale positivt for juryordningen.

I ettertid har Wessel fått telefoner fra rasende mennesker som har vært utsatt for voldtekt.

- De sier «fy faen, skal du gjøre det enda vanskeligere for oss som gråter, eller for oss som ikke klarer å innfri rettens forventninger.» Vi prøver å si at folk kan oppføre seg på mange ulike måter, og likevel snakke sant. Hør på historien, på hva de har å si i stedet for å dømme etter hvordan de oppfører seg.

PÅ KRYKKER: Kan du gjøre inntrykk på retten ved å spille på et handikap? Ikke i Finance Credit-saken, i hvert fall. Torgeir Stensrud var tvunget til å stille med krykker fordi har er plaget av konstante smerter i hoftene.
PUPPER OG LÅR: I Orderud-saken oppsto en isfront da Kristin Kirkemo Haukelands mor stilte i vitneboksen og hevdet at datteren hadde blendet retten med sine pupper og lår. At slikt hjelper, blir avvist av forskere. - Studier viser nemlig at i alvorlige voldssaker, som drapssaker, spiller utseendet ingen rolle, sa Per Schioldborg, psykologiprofessor emeritus ved Universiteteti Oslo, i et intervju med Dagbladet i forfjor.