Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik blir Ernas Forskjells-Norge

Valg av bosted skal fortsatt avgjøre hjelpetilbudet til funksjonshemmede. Neste år vil Erna Solberg bare gi støtte til kommuner som har de aller dyreste brukerne. 220 får ingenting!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over 5000 mennesker bosatt i Norge må hver dag ha hjelp til å gjøre alt det vi andre tar som en selvfølge:

Å komme seg opp av senga, kle på seg, vaske seg, klø seg på nesa, spise og gå på do. Hvor god assistanse de får, styres i stor grad av hvor de bor.

Jo rikere kommune, jo bedre hjelp.

Dette ønsker Stortinget å få slutt på. Regjeringen ble derfor i fjor bedt om å utrede og foreslå en ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. I kommuneproposisjonen for 2004, lagt fram forrige uke, lanserte Solberg løsningen som får de funksjonshemmede til å rase.

Robin Hood

Den nye toppfinansieringsmodellen innebærer at staten dekker 70 prosent av kommunens utgifter når tilbudet overskrider et bestemt utgiftsnivå (567 kroner etter 2003-tall) per innbygger. Men bare brukere som koster kommunen 800000 kroner eller mer tas i betraktning ved fordelingen av de statlige kronene. En kommune som for eksempel har 20 brukere som hver koster 799000 kroner vil ikke få en krone.

Det øremerkede stimuleringstilskuddet til brukerstyrt personlig assistanse fjernes. Midlene går i stedet inn i det store sluket - i rammeoverføringen til kommunene. Det blir dermed opp til lokalpolitikerne å krangle om de skal bruke penger på bøker til skoleungene eller personlig assistent til handikappede «Per».

- 220 kommuner vil ikke få ei krone i statsstøtte til ressurskrevende brukere. Blant de 214 såkalte «vinnerne», er det også mange som vil få langt mindre enn de gjør i dag. Regjeringen prøver å leke Robin Hood, men mislykkes totalt, sier leder Gunnar Buvik i Norges Handikapforbund (NHF).

Også Uloba, funksjonshemmedes eget andelslag for brukerstyrt personlig assistanse, rister på hodet.

- Regjeringen kaller det å fjerne øremerkingen «økt innbyggerkontroll». Vi spør: for hvem da? Det er i alle fall ikke for personer med praktisk assistansebehov. Forslaget er arrogant og kunnskapsløst, mener informasjonskonsulent Jon Torp i Uloba.

Handikapforbundet frykter at det høye innslagspunktet på 800000 kroner vil sende flere unge på sykehjem.

- Når en sykehjemsplass koster omtrent en halv million kroner i året, er det lett at kommunene blir fristet til å sende unge mennesker på gamlehjem. Dette har vært et problem lenge, sier Gunnar Buvik.

Ingen hensyn

I forhold til folketallet vil de største kommunene få en mindre andel av bevilgningen fra neste år. De minste kommunene vil få en forholdsvis høy andel. I fordelingen tas det derimot ingen hensyn til om kommunen er rik eller fattig.

- Midlene må følge menneskene som har behov for dem. Nå er det postadressen som bestemmer hvilket tilbud man får, sier Buvik. Det eneste lysglimtet er at regjeringen foreslår å legge inn 300 millioner kroner mer til ressurskrevende brukere neste år.

- Beløpet vil uansett ikke forhindre at mange kommuner taper stort, påpeker Buvik.

503 Service Unavailable
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media