BLÅ DAMER:  Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H) vil overta regjeringsmakten etter 2013. Les hva de er uenige om og hva de fortsatt krangler om. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
BLÅ DAMER: Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H) vil overta regjeringsmakten etter 2013. Les hva de er uenige om og hva de fortsatt krangler om. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Slik blir et blått Norge

Mer mangfold og økt valgfrihet, lover de blå. Større forskjeller, advarer de rødgrønne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De rødgrønne har for lengst tapt flertallet ifølge meningsmålingene, og på Ipsos MMIs måling for mai knuser de blå de rødgrønne. Denne vårens landsmøter har avklart at Høyre, Frp og Venstre vil prøve å danne regjering dersom det blir borgerlig seier. KrF har signalisert at de ønsker regjeringsskifte og kursendring, men det er uklart om de vil sitte i regjering eller sitte i en mulig vippeposisjon i Stortinget. Det mest sannsynlige ved borgerlig valgseier er en trepartiregjering med Høyre, Frp og Venstre eller en Bondevik II-variant der KrF bytter med Frp.

Mer privat
Det er først landsmøtene til våren som vedtar programmene partiene går til valg på og skal forhandle på grunnlag av etter valget. Men Dagbladet kan på grunnlag av gjeldende programmer, alternative budsjetter og samtaler med politikere i den ikke-sosialistiske leir presentere sannsynlige kompromisser eller saker dagens opposisjonspartier er enige om. Fellesnevner er mindre stat, mer mangfold og private løsninger.

Helse
• Pasienten skal selv kunne velge mellom offentlig og privat behandling, betalt av det offentlige. Opptrapping av tilbud innen psykiatri, rus og rehabilitering — med private alternativer.
• «Havarikommisjon» for helsetjenester (H Frp KrF), skal styrke arbeidet med å redusere pasientskader
• Styrke juridiske rettigheter for pasienter og pårørende i klagesaker mot helsevesenet.
• De fire regionhelseforetakene legges ned etter at en Nasjonal Helseplan er på plass. Skal gi sterkere politisk styring av utviklingen innen spesialisthelsetjenestene.
• Økte egenandeler for å få ned helsekøer og prioritere de med dårligst økonomi og de med store utgifter til helse

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eldreomsorg og samhandlingsreform
• Nasjonale krav om at kommunene har sykepleiere, jordmødre og fysioterapeuter i tillegg til leger.
• Ikke profesjonsnøytralitet som er prinsippet i den nye helse- og omsorgsloven. Gjør trolig om på kommunal medfinansiering for sykehusopphold.
• Minimumskrav om lege på sykehjem Staten får bedre finansieringsordning for bygging av sykehjem.
• Kommunene må lage ventelister for dem som mangler sykehjemsplass.
• Oppfølging av verdihetsgarantien med innhold og kvalitet i eldreomsorgen

Skole
• Flere friskoler, ikke bare knyttet til trossamfunn eller alternativ pedagogikk
• Strengere opptakskrav til lærerutdanningen. Kan bli gjort til femårig masterstudium
• Økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere

  Familiepolitikk
•Sikre private barnehager samme vilkår som offentlige, se på utbyttereglene
• Kontantstøtten for 2-åringer blir trolig beholdt
• Oppmyking av reglene for foreldrepermisjon, større mulighet for foreldrene til å fordele tiden

Samferdsel
• Konkurranseutsette jernbanedrift
• Bruk av offentlig/privat samarbeid i finansiering av samferdselsprosjekter (OPS)
• Prioritering av fysiske midtdelere

  Justis
• Utforme en politistudie etter modell av forsvarsstudien for å lage overordnet plan for politisektoren.
• Nulltoleranse overfor narkotika, nei til gratis utdeling av heroin

Lokalstyre
• Legge til rette for større kommuner
• Mer makt til kommunene — redusert makt og penger hos fylkesmannen
• Vurdere direktoratstrukturen, kutte i byråkrati

Arbeidsliv
• Endre arbeidsmiljøloven.
• Gjøre det lettere å avtale lokale turnusordninger
• Lette mulighet for midlertidige ansettelser, blant annet for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet.
• Ønsker at en større del av rammene i lønnsoppgjøret forhandles lokalt

Skatt
• Fjerne skatt på arbeidende kapital, eller eierskap i bedrifter. Høyre, Frp og Venstre vil fjerne formuesskatten helt
• Skattelettelse for lave lønnsinntekter
• Heve taket for skattedrag for ordningen med boligsparing for unge, BSU «Skatteveksling», vridning til grønne avgifter

  Økonomi
Det er sprik i synet på bruken av oljepenger. Frp har i alle år vært mot den såkalte handlingsregelen, men har åpnet opp for en slags handlingsregel. Høyre er garantist for en ansvarlig pengebruk og vil ikke kompromisse på det. De ikke-sosialistiske partiene vil likevel investere oljepenger i kunnskap, forskning og infrastruktur. Skattelettelser må dels finansieres ved kutt som partiene per nå ikke er omforente om. Økte egenandeler for folk med vanlige inntekter kan være en løsning. Høyre mener skattelettelser for næringslivet vil bidra til vekst og i sin tur gi økte skatteinntekter. KrF er mot for store skattelettelser som må betales med kutt i kommuneøkonomi og velferdstjenester.
  Energi og klima
Her er det også stort sprik. Frp har som eneste parti på Stortinget stått utenfor klimaforliket, mens en mer ambisiøs klimapolitikk er en hovedgrunn til at Venstre ønsker regjeringsskifte. Høyre og Frp vil åpne for oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen, det vil ikke Venstre og KrF. Det pågår nå forhandlinger i Stortinget om et nytt klimaforlik på grunnlag av klimameldingen.

Asyl og innvandring
Det er også stor uenighet mellom de ikke-sosialistiske partiene om asyl- og innvandringspolitikk. En høyredominert regjering vil føre en fortsatt streng asylpolitikk, men må gi Venstre og KrF noe gjennomslag. Økte flyktningkvoter og større adgang for politiske myndigheter til å gripe inn i enkeltsaker som gir urimelige utslag og kan være mulige kompromisser. Bioteknologi og verdier Alle de borgerlige partiene sier nei til surrogati. KrF og Høyre sier nei til tidlig ultralyd. Det er ulike syn på forskning på befruktede egg og eggdonasjon.