SKAL FORHANDLE OM NYE FORSLAG:  Det blir nå forhandlinger med KrF og Venstre om forslagene asyl- og innvandringsminister Sylvi Listhaug har sendt ut på høring. Foto: Nina Hansen / Dagladet
SKAL FORHANDLE OM NYE FORSLAG: Det blir nå forhandlinger med KrF og Venstre om forslagene asyl- og innvandringsminister Sylvi Listhaug har sendt ut på høring. Foto: Nina Hansen / DagladetVis mer

Slik blir flyktningenes nye hverdag ... Hvis Listhaug får viljen sin

I dag er det høringsfrist på regjeringens asylendringer. Dagbladet har sett på konsekvensene av tre av Listhaugs forslag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

1. Mindreårige asylsøkere må søke på nytt • Dette er regjeringens forslag: Regjeringen frykter flere «ankerbarn», at dagens regelverk gir foreldre grunn til å sende barna av gårde først alene, fordi de lettere får opphold enn vokse. De vil derfor innføre en ny type oppholdstillatelse for de barna som, enkelt forklart, får asyl som barn, men som ikke hadde fått det som voksne.

• Dette kan bli konsekvensene: Endringen kan forklares med et eksempel, foreldreløse Hassan (11) fra Afghanistan. Hvis Hassan hadde kommet til Norge i dag, hadde han mest sannsynlig fått asyl og permanent opphold, fordi Norge etter en «barnesensitiv» vurdering sier at Hassan ikke kan sendes hjem.

Med de nye reglene får han nå midlertidig opphold i stedet - også får han vurdert saken som 18-åring. I 2023 fyller Hassan 18 år, og har bodd sju av sine 18 år i Norge. Nå skal asylsøknaden hans vurderes som nytt, som voksen.

- Det finnes selvsagt unntak, men er du en voksen afghansk mann som søker asyl i dag, så får du avslag, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet til Dagbladet.

• Hvem gjelder reglene? I fjor fikk 15 barn mellom 16 og 18 år en sånn midlertidig oppholdstillatelse. Nå vil regjeringen at de skal gjelde alle barn, uansett alder. Det er spesielt afghanske barn som kan bli sendt tilbake nå, når de fyller 18.

1022 barn fikk asyl eller annen flyktningstatus i Norge i fjor. 487 av dem var afghanere.

- Når de har blitt 18 år har de en mye større sjanse til å klare seg i Afghanistan, sier Kallmyr.

NTL Imdi, den største fagforeninga i direktoratet som faktisk skal integrere flyktninger i Norge, kaller barneendringen uhørt.

- Den usikkerhet som disse barna opplever i sin asyltilværelse vil departementet forsterke, skriver de i sitt høringssvar. 

- Det er klart det er krevende, men de vil få utdannelse og være langt mer ressurssterke enn det den gjennomsnittlige afghaneren er og få reintegreringsstøtte som kan komme opp mot 100 000 kroner. Det er personer som har all mulighet til å klare seg, sier statssekretær Kallmyr.

2. Familiegjenforening: Massive endringer UDI har regnet ut at for hver flyktning som får opphold i Norge, får vi i snitt 0,5 flyktninger ekstra på grunn av familiegjenforening. Nå vil regjeringen stramme kraftig inn.

Regjeringen vil: Innføre underholdskrav for flyktninger. Hvis en flyktning-far vil søke familiegjenforening for kona og barna i dag, har familien hans 12 måneder på å søke fra den dagen han får opphold. Rekker de den fristen, kan de komme selv om far ikke har jobb. Etter fristen må han tjene 252 472 i året (og ha gjort det i fjor), for at de skal få komme. Nå vil regjeringen at flyktningen skal måtte tjene penger uansett, for å få familien til Norge. De vil også øke kravet til 305 000.

• Regjeringen vil: At du må ha fire års arbeid eller utdanning i Norge, før du kan søke familiegjenforening.

• Konsekvens: Strider endringene med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen? Dét frykter blant annet KrF, Venstre, flere jurister og organisasjoner. Da regjeringen foreslo en mildere endring på underholdskravet i fjor, innrømmet statssekretær Kallmyr at endringen var i grenseland.

Regjeringen sier nå at retten til familiegjenforening ikke er nedfelt i EMK, peker på en EMK-dom fra 1985 og sier stater står fritt til å fastsette regler om familieinnvandring. Europarådet mener dette blir en litt lettvint måte å tolke EMK på.

- Det er litt underlig at de har trukket ut den dommen for å lage en generell regel og ikke har sett på andre dommer som går i en annen retning. Og da særlig med hensynet til barn, sier generalsekretær Thorbjørn Jagland til Dagbladet.

- Man kan ikke applisere en fireårsregel til alle saker. Det er ikke i henhold til den rettspraksisen som er etablert i den domstolen her, som Norge er forpliktet på, sier han.

- Vi har gjennomgått reglene på en seriøs og god måte. Det er veldig mange som har synspunkter, men det er veldig få som argumenterer for dem juridisk. Jeg håper at de som har innvendinger skriver til departementet, sier statssekretær Kallmyr.

• Regjeringen vil: Kunne gi avslag: Regjeringen foreslår å avslå søknadene dersom personen i Norge ikke har permanent opphold (som det vil ta fem år å få). De vil foreslå at søknaden om familiegjenforening kan avslås dersom familien kan gjenforenes i et land «familien samlet sett har sterkere tilknytning til», for eksempel hvis familien er bosatt i et «trygt tredjeland».

• Konsekvens: Hva skjer dersom far har dratt fra Jordan til Norge over Middelhavet og fått opphold her, mens mor og barna er igjen i en flyktningleir i Jordan? De hadde bare råd til at én i familien dro og håper på familiegjenforening. Med de nye reglene, kan Norge da si nei til familiegjenforening og si at far heller må dra til Jordan for å gjenforenes?

- Det mest nærliggende eksempelet er nok Tyrkia. UNCHR sier syrere ikke er forfulgt i Tyrkia og det er ingen syrere som ikke får opphold i Tyrkia dersom de registrerer seg. Hvis familien bor i Tyrkia, er trygge der og har blitt mer eller mindre integrert, er det ingen grunn til at familien skal komme til Norge fordi far er i Norge, sier Kallmyr til Dagbladet.

3. Bortvise asylsøkere på grensa: • Regjeringen vil: Høyre og Frp vil gi politiet myndighet til å snu asylsøkere som kommer over grensa fra nordiske naboland, uten å realitetsbehandle asylsøknaden og uten at asylsøkeren har rett til å klage. 

Etter norsk lov er det visumfrihet for asylsøkere, altså kan de fritt komme inn i Norge og be om beskyttelse. Regjeringen vil nå begrense visumfriheten, så Norge kan snu dem som ikke har krav på realitetsbehandling på grensa.

I tillegg har regjeringen allerede vedtatt en lovendring - med flertall i Stortinget - som innebærer at det å nekte realitetsbehandling i Norge ikke lenger forutsetter at personen vil få en søknad om beskyttelse behandlet i tredjelandet. Regjeringen vurderer også Russland som trygt tredjeland, og har endret lovverket for å kunne instruere UNE blant annet på hvilke land som er trygge.    

• Konsekvens: Flere partier og organisasjoner peker på at disse endringene, kombinert med vurderingen av Russland som et trygt land og instrueringen av UNE, i realiteten gjør det tilnærmet umulig å kunne søke asyl i Norge. Eneste mulighet er som kvoteflyktning eller å bli smuglet inn.

SEIF mener regjeringens forslag i realiteten er et forsøk på å gjøre det å søke asyl i Norge ulovlig. SV frykter at asylsøkere blir kasteballer mellom ulike land.

- I realiteten vil regjeringen med dette stenge Norge for asylsøkere, og de gjør behandling av behovet asyl umulig og vurderingen av hvilke land som er trygge ren innenrikspolitisk vurdering, sier SVs Karin Andersen. 

- Hvis vi kan sende de som har vært i Russland før til Russland, og de som har vært i Sverige før til Sverige, hvordan skal asylsøkere da i hele tatt komme seg til Norge? spør Dagbladet justisdepartementet.

- Hvis de er registrert i Sverige, så kan vi sende dem tilbake til Sverige, men problemet er jo at ingen blir registrert på vei gjennom Europa, og de kan vi ikke sende tilbake, sier Kallmyr.