Slik blir framtidas helsevesen

I løpet av få år vil helsetilbudet nesten ikke være til å kjenne igjen. En enkel gentest vil gjøre det mulig for legene å skreddersy medisiner og en behandling som passer akkurat for deg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Store framskritt

I løpet av kort tid vil forskerne ha kartlagt alle kroppens over 100000 gener. Dette er bakgrunnen for den framtidige revolusjonen innen helsevesenet.

  • Den samlede arvemassen, genomet, er kokeboka som inneholder genenes oppskrifter. Når kartleggingen er ferdig, betyr det at vi vet hvor alle genene ligger. Da begynner den virkelige jobben: å finne ut hvordan genene fungerer.
  • Et gen styrer et bestemt protein, og til sammen lager genene oppskriften for hvordan kroppen skal se ut og fungere. De forteller oss om hår- og hudfarge, og mer alvorlig, hvilke sykdommer vi er disponert for.
  • Selv om det vil ta mange år før alle bitene er på plass, vil forskerne nærmest hver dag framover gjøre nye framskritt. Og hvert steg kan bety et nytt medisinsk gjennombrudd.

  • Kartleggingen av alle våre gener vil gi oss selve instruksjonsboka til hvordan vi er skapt.

  • Vi står foran en revolusjon når det gjelder å oppdage, forebygge og kurere kreft og andre alvorlige lidelser.

- Utviklingen innen medisin går nå så fort at det som før var science fiction kan om kort tid være virkelighet. Gjennombruddet i kartleggingen av genene våre er en viktig milepæl i medisinsk forskning og gir enorme perspektiver for den videre utviklingen, forteller professor Erlend Smeland ved Radiumhospitalet i Oslo, en av de fremste ekspertene i Norge.

Flere norske og utenlandske forskere Dagbladet har snakket med bekrefter at det genbaserte helsevesenet ikke er langt unna.

Forebygging

Kunnskapen vil gjøre det enklere å forebygge sykdommer.

Din genetiske profil vil fortelle hvor stor risiko for sykdommer hver og en av oss bærer med oss fra fødselen.

Gentester kan måle hvor mye vi tåler av sigaretter, feit mat og alkohol. Legen din kan bruke den moralske pekefingeren på et langt sikrere faglig grunnlag og øke motivasjonen din for å legge om til et sunnere liv.

Mikrobrikke-teknologi vil i løpet av kort tid føre til at gentesting blir raskere og billigere. Ved hjelp av en liten brikke på størrelse med en fingernegl kan alle våre gener testes samtidig. Legene kan da plugge din genetiske profil inn i pc-en og skreddersy en behandling som passer akkurat for deg.

Nye medisiner

Kartleggingen av genene fører til en strøm av nye medisiner som blir mer treffsikre. I dag har nesten alle medikamenter bivirkninger, fordi virkestoffene ikke er presise nok til å angripe nøyaktig der du har vondt. Feilmedisinering er kostbart for helsevesenet og ubehagelig for pasientene.

Et eksempel: I kromosom 22 finnes et gen med navn CYP2D6. Det spiller en avgjørende rolle i omgjøringen av en rekke forskjellige kjemikalier og legemidler. CYP2D6 kommer i ulike varianter. Noen av oss har et sett som ikke kan bryte ned for eksempel blodtrykksmedisiner. Dette vil gi en rekke bivirkninger når man tar slike medisiner. Andre har et sett som bryter ned medisinene mye raskere enn vanlig. De vil dermed ikke få noen effekt av medisinen. En gentest vil kunne fortelle hvilken medisin og hvilken dose som passer akkurat for deg. Det gjelder også alvorlige former for celleterapi i kreftbehandling som folk reagerer svært ulikt på. Noen slike tester er allerede tilgjengelige i Norge.

Genterapi

Håpet på lengre sikt er at legene blir i stand til å kurere sykdommer før de oppstår.

Enkelt sagt betyr det at genene som gir sykdom forandres. Det kan skje på flere måter, men genterapi er fortsatt bare i en utprøvingsfase. Å ta ondet ved rota har vist seg svært vanskelig. I fjor døde en pasient som deltok i et genterapi-eksperiment ved et sykehus i USA.

- Det er ikke teknikken som vil begrense hva som er mulig, men hvilke etiske grenser vi setter. Derfor er det viktig med en informert debatt. Vi må ikke frykte det ukjente, men heller stoppe opp ved noen veiskiller og ta et valg om hvordan vi skal forholde oss til de nye mulighetene, mener professor Smeland.

tore.gjerstad@dagbladet.no