Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

IS-siktet kvinne (29) hentes til Norge:

Slik blir IS-kvinnens barn tatt imot

Atskillelse på flyplassen like etter retur kan føre til symptomeskalering hos barn, advarer Bufdir.

HENTES HJEM: En 29 år gammel norskpakistansk kvinne og de to barna hennes, er i ferd med å bli hjulpet tilbake til Norge av norske myndigheter. Foto: NRK, NTB Scanpix, Privat. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

- Jeg kan bekrefte at vi er kjent med saken og har dialog med den aktuelle barnevernstjenesten og andre relevante aktører, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Norske myndigheter henter hjem en IS-siktet norsk kvinne (29) og hennes to barn, en gutt (5) og ei jente (3) fra al-hol-leiren i Syria.

Saken har skapt splid innad i regjeringa.

Nyheten ble møtt med stor jubel hos både Venstre og KrF, mens Frp tok dissens og rasler med å skrote regjeringssamarbeidet.

Begge barna er født og oppvokst i kalifatet til terrorgruppa IS. De to har ulike fedre, og begge skal være drept.

Gutten er syk, og skal lide av cystisk fibrose.

I oktober 2019 ble kvinnen siktet for deltakelse i en terrororganisasjon, etter tidligere å ha vært mistenkt. Den øvre strafferammen er seks år.

Dermed kan hun forvente å bli pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) når hun er på norsk jord.

Det er foreløpig ukjent når kvinnen og hennes to barn vil ankomme Norge.

- Symptomeskalering

Bufdir har fått i oppdrag fra Barne- og familiedepartementet å bistå berørte barnevernstjenester med veiledning om hvordan de skal håndtere saker som gjelder barn som kommer til Norge fra Syria og andre krigsområder.

Som ledd i dette arbeidet, publiserte Bufdir i juli 2019 informasjonsskrivet «Barn av fremmedkrigere», til hjelp for berørte barnevernstjenester.

Det framgår av informasjonsskrivet at direktoratet bistår barnevernstjenester i saker hvor barn har tilknytning til flere land, men også i saker som gjelder barn av fremmedkrigere.

- Barn av fremmedkrigere må i likhet med andre barn møtes og bli forstått i lys av hva de har opplevd. Erfaringer fra sammenliknbare land indikerer at returnerte barn vil ha sammensatte, og til dels alvorlige fysiske og psykiske vansker og lidelser, som vil kreve koordinert hjelp fra flere instanser i hjelpeapparatet, skriver Bufdir.

INGEN NÅDE: Konstituert første nestleder Sylvi Listhaug og partileder Siv Jensen i Frp sier at de ikke har noen sympati og at det ikke er noe rom for tilgivelse for kvinnene som har reist ned til Syria for å slutte seg til IS. Video: NTB Scanpix Vis mer

Direktoratet påpeker at dersom barn kommer til Norge sammen med sine foreldre, må barnevernstjenesten forberede ankomsten og eventuelt vedtak nøye, slik at en eventuell separasjon mellom barn og foreldre skjer på en minst mulig traumatisk måte for barnet.

«En atskillelse på flyplassen like etter retur kan føre til en symptomeskalering hos barnet, samt at samarbeidet mellom foreldre og barnevernstjenesten kan bli negativt. Barnevernstjenesten må i disse tilfellene være i dialog med aktuell politimyndighet. Her kan Bufdir bistå», heter det.

Helhetlig oppfølging

Det framkommer av informasjonsskrivet til berørte barnevernstjenester at Bufdirs veiledning utføres av dedikerte saksbehandlere i direktoratets internasjonale avdeling.

KRISEMØTE: Frp-leder og finansminister Siv Jensen truet med å gå ut av regjering, så gikk hun i krisemøte med sine egne. Video: Per Ervland / Dagbladet Vis mer

«Disse har både juridisk, barnevernsfaglig og systemkompetanse, og vil også bistå barnevernstjenesten med å opprette kontakt med aktuelle instanser for at barna skal få en helhetlig oppfølging. Barnevernstjenesten kan henvende seg direkte til Bufdir», heter det.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har fått i oppdrag å yte kompetanseheving og faglig veiledning til de tjenestene som kommer i kontakt med barn av fremmedkrigere.

- Vi er den forlengede armen til Helsedirektoratet i ivaretakelsen av returnerte barn av fremmedkrigere. Vi har allerede kommet med noen anbefalinger om ivaretakelsen av barn og mødre etter ankomst til Norge, sier spesialrådgiver og psykolog Lars Lyster ved RVTS Øst.

Etter at barna har ankommet Norge vil barnevernstjenesten ha hovedansvar for å følge opp og koordinere hjelpeapparatet.

Barnets helsetilstand må undersøkes når det kommer til Norge, for å vurdere om det trenger akutt helsehjelp, opplyser Bufdir.

«Oppfølgingen og behandlingen av barna og deres familier vil være avgjørende for forebygging, symptomreduksjon og reintegrering til det norske samfunnet», heter det.

Sjekkliste

Bufdir har også utarbeidet ei sjekkliste for barnevernets arbeid med barn av fremmedkrigere.

Her framgår det blant annet at den aktuelle barnevernstjenesten skal avklare om foreldrene vil bli fengslet ved ankomst, forberede ankomst sammen med politiet for barn som kommer sammen med foreldre som skal fengsles og avklare om barnet har slektninger i Norge som kan ivareta omsorgen for barnet.