VIL BLI VANLIGERE: Flom, som her i Kværnerbyen i Oslo, vil bli et langt vanligere syn i Norge i årene som kommer, ifølge den nye rapporten «Multi-hazard assessment in Europe under climate change».
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
VIL BLI VANLIGERE: Flom, som her i Kværnerbyen i Oslo, vil bli et langt vanligere syn i Norge i årene som kommer, ifølge den nye rapporten «Multi-hazard assessment in Europe under climate change». Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Slik blir klimakatastrofen i Europa: Eksplosjon av flom, brann og tørke

- Det vil bli store endringer i hverdagen vår, og det er viktig at vi begynner å planlegge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En ny forskningsrapport kaster dystre spådommer for klimaet i Europa i tiårene som kommer. 

«Multi-hazard assessment in Europe under climate change»
 heter rapporten og her spås forekomsten av - og styrken på -naturkatastrofer som flom, skogbrann og tørke i Europa de neste 70 årene. 

Sør-Europa er den største taperen: Rapporten slår fast at land som Portugal og Spania vil oppleve en så markant oppgang i ekstremvær at det ifølge forsker Bjørn Samset vil påvirke landenes økonomi betydelig.

- Sør- og Vest-Europa får det verst i tiårene som kommer. De får en blanding av hetebølger og oversvømmelser i kystnære strøk. Der kan klimaproblemene bli så store at det vil påvirke hele Europa ettersom matproduksjon kan bli svært vanskelig i de landene. Det vil også påvirke økonomien, hevder Samset.

Hundreårsflom - oftere Sør-Europa vil i 2080 oppleve både hetebølger og tørke hvert år, hevder rapporten. Hetebølger forskerne omtaler som «hundreårshetebølger» inntreffer med 70 prosent sannsynlighet Sør-Europa hvert enkelt år, slår den fast. «Hundreårstørker» kan forventes å inntreffe årlig med omtrent 60 prosent sikkerhet. Det skal også forventes langt flere skogbranner, flommer og vindstormer i land som Spania og Portugal i 2080. 

Samset innrømmer at rapporten kan oppleves nedslående:

- Rapporten er dyster lesning. Vi vet hvordan store nedbørsmengder og varmebølger kan være på det verste, og dette viser hvor ille klimaet i Europa kan bli, hevder han.

Rapporten har brukt en rekke metodiske verktøy for å spå forekomsten av ekstremvær. Samset, som er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, forsikrer at rapporten er fra «et seriøst og høyst kompetent forskermiljø». 

Forskerne forsøker å spå frekvensen på, og styrken av, naturkatastrofer i Europa i 2020-årene, 2050-årene og 2080-årene. For enkelthets skyld er kontinentet delt inn i fem. Prognosene for 2050-tallet representerer omtrent togradersmålet: Det internasjonale samfunnets mål om begrenset økning i den globale gjennomsnittstemperaturen til maksimalt 2 grader over førindustrielt nivå. 

Mer flom og varme i nord Det er flom og hetebølger som vil ramme oss i  Nord-Europa hardest. Ifølge rapporten øker sjansen for årlig «hundreårsflom» til 20 prosent i 2080. Det vi i Nord-Europa i dag omtaler som en århundrets varmeste hetebølge, anslås det også 35 prosent sjanse for at skal inntreffe i løpet av et gitt år i 2080. 

- I nord får vi en økning i hetebølger og økning i store skogbranner. Det blir også en skikkelig reduksjon i antall tørker, forklarer Samset.

Jevnt over er tendensen lik: Europa må, allerede fra år 2020, og spesielt fra 2050 og framover, forvente en betydelig økning av hetebølger, kuldebølger, tørker, skogbranner, flom og vindstormer. Naturfenomenene vil også tilta i styrke, og Samset mener vi bør forvente at klimaendringer vil sette deler av Europa ut av spill fra tid til annen.

Likevel er han ikke pessimist på kontinentets vegne. 

- Det vil bli store endringer i hverdagen vår, og det er viktig at vi begynner å planlegge infrastrukturen i nord allerede nå. Lokalpolitikere må ikke legge boligfelt i flomutsatte strøk, for eksempel. Men dette er klimaendringer jeg tror vi kan takle, men det vil ta store ressurser fra samfunnet som helhet. 

- Seriøse folk Norge og Nord-Europa kommer bedre ut enn sydligere strøk i Europa. Men rapporten peker på større svingninger i klimaet her også: Årlig må vi forvente hetebølger, skogbranner og flom. Hvert år vil det være 40 prosent sjanse for en «hundreårshetebølge» i Nord-Europa, ifølge dataene forskerne har behandlet. 

- Problemet er at disse klimaendringen skjer samtidig som hele samfunnet må bort fra fossile brennstoff. Summen av de to utfordringene utgjør en krevende ressurssituasjon for Europa, konkluderer Samset. 

- Mange er skeptisk til klimaforskning, og hevder det ligger en agenda i bunn?

- Jeg har alltid lurt hvor egeninteressen ligger i det å spå klimaet om 100 år. Studien er gjort av seriøse folk som har hentet informasjon fra mange andre faggrupper. Jeg tror vi skal stå oss gjennom dette, men ikke om vi lukker øynene nå og later som ingenting kommer til å skje, sier Samset om klimaendringene. 

Vest-Europa, altså Frankrike, Benelux-landene og Tyskland, skal forvente seg flom og hetebølge nær sagt hvert eneste år allerede fra 2020-årene. Inn mot 2080 øker også sjansen for «hundreårsflom» til 30 prosent hvert år, og 40 prosent for «hundreårstørke». 

- Noe av det som er beskrevet i rapporten skjer uansett. Målet er å holde oss til togradersmålet, og da vet vi helt sikkert at vi får flere naturkatastrofer. Jeg holder foredrag for elever på videregående skole i dag og mitt hovedbudskap til dem er som følger: Uansett hva de gjør med livene sine, vil klima være på dagsorden så lenge de lever. 

IKKE PESSIMIST: Bjørn Samset ved CICERO tror Europa kan takle klimaendringene som kommer - dersom man ikke lukker øyenen. Foto: UiO
IKKE PESSIMIST: Bjørn Samset ved CICERO tror Europa kan takle klimaendringene som kommer - dersom man ikke lukker øyenen. Foto: UiO Vis mer