Slik blir Norge etter sjokkvalget

Statsvitere tror sjokkvalget kan by på en grønnere bølge, mer distriktsflørt og mer konflikt.

BRAKVALG: Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet gjorde et brakvalg, og nesten dobler oppslutningen. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
BRAKVALG: Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet gjorde et brakvalg, og nesten dobler oppslutningen. Foto: John Terje Pedersen / DagbladetVis mer

- Det vil kunne ha store konsekvenser for hele det politiske Norge framover, sier statsviter Svein Erik Tuastad om mandagens valgthriller.

Aller verst gikk det for Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet, som blør kraftig mens de andre rødgrønne partiene går fram. Han har mistet velgere til MDG, som har gjort et brakvalg, særlig i hovedstaden. Trygve Slagsvold Vedum kan feire at Senterpartiet nær dobler oppslutningen, mens Erna Solberg og Høyre allerede har mistet Stavanger til en Ap, SV, MDG, Rødt, Sp og FNB-allianse.

LANDSOVERSIKT: Slik var stemmene fordelt klokka 10.50 tirsdag.
LANDSOVERSIKT: Slik var stemmene fordelt klokka 10.50 tirsdag. Vis mer

I Bergen kan Arbeiderpartiets Roger Valhammer fortsette som byrådsleder med støtte fra MDG, SV, KrF, Venstre og enten Rødt eller Senterpartiet. Sistnevnte har sagt de vil sette seg ned og forhandle.

- Statsvitenskapelig sett er det store spørsmålet om vi ser begynnelsen på et nytt partisystem, hvor vi nå går fra et sjupartisystem til et åtte-ni-eller-tipartisystem i Norge, med den økte fragmenteringen det vil føre til, sier Tuastad, som jobber ved Universitetet i Stavanger.

- Mer komplisert

Det store spørsmålet er ifølge statsviteren om det er et engangstilfelle, eller om vi nå vil se en permanent endring i det norske politiske systemet, med flere parti på 4-5 prosent på varig basis.

Det vil gjøre den politiske styringen mer komplisert og kunne føre til mindre helhetstenkning, mener han.

- Det som taler mot at vi får et sånt system, er at når det gjelder Rødt og særlig FNB, vil sannsynligvis de store styringspartiene nå gå i tenkeboksen og innarbeide småpartienes politikk, sier Tuastad.

Det samme gjelder for forholdet mellom Ap og den store valgvinneren, Senterpartiet, mener han. Han tror at hvis de større partiene klarer å justere politikken sin, kan det føre til at de tradisjonelle styringspartiene igjen kan vokse.

Han tror ikke det samme vil skje med MDG i samme grad, og påpeker at MDG sin radikale klimapolitikk har et større politisk rom sammenlignet med de andre partiene.

- Kort sagt er det sånn at for de store styringspartiene, som nå er alvorlig svekket, er tiden inne for en selvransakelse som trolig fører til en justering og innarbeidelse av de sterke signalene velgerne sendte ved dette valget, sier Tuastad.

Han tror Ap må bli både grønnere og mer distriktspopulistiske dersom de skal øke sin oppslutning og demme opp for MDG, Rødt, SV og Sps vekst i årene framover. Han klinker til med et bibelsitat for å beskrive Aps krise:

- Johannes åpenbaring sier: «Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn». I polariserte politiske debatter, hvis du er lunken, vil ikke velgerne ha deg. Det er det som har skjedd med Ap.

ARBEIDERPARTIET: Nestleder i Ap, Hadia Tajik, nekter for at det er en fallitterklæring for årets valg, der Ap går ned med 8,6 prosentpoeng på landsbasis. Video: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Aps troverdighet

Mads Motrøen er ansvarlig for analysearbeid hos Ipsos. Han peker på at mange velgere er blitt rødere fordi de har stemt SV og Rødt, mange er blitt grønnere fordi de har stemt MDG, samtidig som mange har gått til Senterpartiet i protest mot alt fra DAB-radioer til EUs energidirektiv.

- For Høyres del handler frafallet litt om regjeringsslitasje. Det er egentlig ikke så overraskende. Men Ap har aldri vært i denne situasjonen, og de sitter ikke engang i regjering. Ap sliter fordi det er vanskelig å svare på miljøbølgen og samtidig ivareta rollen som et industriparti. Ap blir dratt i, og klarer ikke å ha et troverdig politisk prosjekt, sier Motrøen.

Motrøen slår fast at det blir krevende å danne styringsdyktige flertall i mange kommuner.

- Det gjelder særlig for Ap, som må dele på makten i mange byer. Det har de ikke vært så vant til, og det vil neppe gå knirkefritt, sier han.

Fram mot stortingsvalget i 2021 ser Motrøen flere åpne veier.

- Dersom Senterpartiet og MDG klarer å levere, kan begge gjøre det sterkt om to år. 2021 kan bli det første virkelig store miljøvalget. Da blir det interessant å se hvordan de andre partiene responderer på det, sier han.

- Vil ikke ha stor effekt

Valgforsker Peter Egge Langsæther ved NTNU forteller at en venstrebølge, en distriktsbølge og en grønn bølge nå skyller over landet vårt.

- Men det er en mismatch mellom hva folk er forbanna på og hva kommunene faktisk kan gjøre noe med, sier han.

Langsæther viser til at Senterpartiets vekst i kommunevalget for eksempel ikke kan stoppe tvangssammenslåinger.

- Dette valget vil ikke ha så stor effekt på det folk kanskje ønsker seg på kort sikt. Men på lang sikt vil Sps styrke gjøre det vanskeligere å gjennomføre sentralisering i frykt for hva som vil skje i stortingsvalget om to år. Vi ser allerede at Arbeiderpartiet prøver seg på en flørt med distrikts-Norge. Samtidig vil veksten til SV og MDG bli brukt internt i diskusjoner i Ap og Høyre for å stoppe velgerflukten.

- Kan vi vente oss et nytt grønt politisk landskap?

- Noen steder vil vi se dette. En dobling av MDG i Oslo vil få konsekvenser for prioriteringer framover. I Bergen er Folkeaksjonen Nei til bompenger (FNB) det store sjokket. Så det kommer litt an på hvert sted.

MDG: Det var elektrisk stemning da MDGs leder Lan Marie Nguyen Berg gikk på scenen under partiets valgvake. Video: NTB Vis mer

- Mer konflikter

Til tross for at Arbeiderpartiet har gjort et katastrofevalg, ser det ut til at flere store byer vil bli styrt av Ap, som da vil måtte samarbeide med flere partier. Dette kan føre til mer konflikter, spår valgforskeren.

- Noen steder vil Ap ha med seg flere partier for å få flertall, og det kan gi mer støy. Det er selvsagt vanskelig å forutse, men det vil være naturlig å tenke seg det.

- Er dette valget en forsmak på hvordan stortingsvalget i 2021 blir?

- Det er vanskelig å si. Det er lettere å gi en stemme til et artig parti som FNB lokalt enn nasjonalt. Mange ser på kommunevalget som mindre viktig, og da er det lettere å eksperimentere og gi proteststemmer. Det kan være en forsmak, men FNB vil ikke få 20 prosent oppslutning nasjonalt.

Langsæther understreker at valget vi nå har lagt bak oss, er sammenlignbart med trender vi ser andre steder i Europa.

- Særlig sosialdemokratiets fall har trendet. Men også fall for styringspartiene generelt. De grønnes vekst har vi sett i flere land. Det som er litt mer utypisk for Norge, er at Frp ikke går fram. I de fleste land har ikke høyrepopulismen gått tilbake, sier han.

Valgforskeren tror Frps dårlige valgresultat skyldes at de har sittet med makta i seks år - og at det skyldes såkalt regjeringsslitasje.

Trekker fram to ting

Han får støtte fra valgforsker Jonas Stein ved Norges arktiske universitet.

- I 2011 gjorde Høyre et brakvalg etter Stoltenberg-regjeringa. Nå skjer det motsatte. Det kan skyldes at velgere blir lei, at man ønsker forandring eller at det har vært mye konflikt i en koalisjonsregjering.

Også Stein ser en trend i resten av Europa.

- Det grønne vokser fram i blant annet Tyskland. I flere steder langt unna hovedstaden føler folk at politikken ikke virker, at de blir «left behind». Jeg er glad for at protestene i Norge skjer gjennom partier som er integrert i demokratiet og i det politiske systemet, og at vi ikke får demonstrasjoner som «de gule vestene» i Frankrike.

- At små partier stjeler velgere fra de store, tradisjonelle partiene, kan det føre til kortsiktige eller langsiktige endringer som vi vil merke rundt om i landet?

- Det er to store ting: Det ene er hvordan sentrum-periferi-politikken vil se ut og hva slags policy som vil utvikles. Det andre er hva som skjer når det gjelder klima og miljø, sier Stein, og forklarer:

- Du har bompengepartier som har gjort det bra noen steder i landet, så har du en motreaksjon med MDG, som er synlig i Oslo. Det blir spennende å se hvordan man skal forholde seg til disse konfliktene framover. Det blir nok også et krav om mer offensiv miljøpolitikk, som de store partiene må svare på.

POSITIV: Mangeårig KrF-leder Kjell Magne Bondevik mener det er positivt at Høyre og Arbeiderpartiet nå svekkes. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
POSITIV: Mangeårig KrF-leder Kjell Magne Bondevik mener det er positivt at Høyre og Arbeiderpartiet nå svekkes. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Positivt

Tidligere statsminister og mangeårig KrF-leder Kjell Magne Bondevik mener det er positivt at Høyre og Ap ble svekket og nå utfordres fra flere kanter.

- Den gamle tankegangen om to blokker er ingen dekkende beskrivelse av norsk politikk. Verdispørsmål, sentrum-periferi og klima og miljø er konfliktlinjer som går på tvers av den tradisjonelle høyre-venstre-skalaen. Denne dyrkes av Høyre og Arbeiderpartiet, for da må de andre partiene innordne seg etter dem. Men det vi ser i dette valget, er mer i tråd med de politiske realitetene ut over i hele landet. Og det er på mange måter veldig positivt, sier Bondevik.

- Mange snakker om fragmentering som noe utfordrende. På hvilken måte er dette valgresultatet bra?

- Høyre og Ap liker å framstille seg selv om styringspartier. Men det er med respekt å melde at det er flere partier som kan styre. Og nå må de to rett og slett lære seg at andre partier ikke bare skal innordne seg. Det politiske mønsteret er mer mangfoldig enn som så, og da må de to jobbe mye mer med å skape samarbeid, sier Bondevik.

MØTTE PRESSEN: Statsminister Erna Solberg møtte pressen dagen etter valget. Reporter: Mats Rønning. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet Vis mer

Krevende for Erna

Han legger likevel ikke skjul på at det kan bli krevende og utfordrende tider både for Ap-leder Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg.

- Ap har samarbeidet med MDG i Oslo i fire år, og de gikk inn i sin første koalisjonsregjering tilbake i 2005. Men de har hele tiden hatt et selvbilde som det overbyggende styringspartiet som skal sitte i førersetet. Det utfordres nå og dette opprøret er sunt. For Solbergs del handler mye om de klarer å snakke seg gjennom samarbeidsformene. Så gjenstår det å se om de kommer ut av det med mer disiplin, eller om markeringsbehovene har blitt så store at det blir vanskeligere for henne å styre. Det har vært vanskelig nok i det siste, og de tåler ikke mange flere åpne diskusjoner av den bompengetypen, slår Bondevik fast.

Den tidligere koalisjons-statsministeren mener at sentrum er styrket gjennom dette valget.

- Som Dagbladet skrev på lederplass forleden, er det et behov for å styrke sentrum. Sentrum i norsk politikk har blitt erklært dødt mange ganger, men har overlevd, og er reelt styrket ved dette valget. I hvert fall om du tenker på Senterpartiet, men gjerne også MDG så lenge de insisterer på å kalle seg selv blokkuavhengige. Det som gjenstår nå, er at sentrumspartiene blir flinkere til å snakke sammen, selv om noen sitter i regjering og andre ikke, mener Bondevik.

MISTET STAVANGER: Erna Solberg og Høyre kjenner allerede virkningene av valget, og mistet tirsdag Stavanger. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
MISTET STAVANGER: Erna Solberg og Høyre kjenner allerede virkningene av valget, og mistet tirsdag Stavanger. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Utfordrer Støre

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg slår fast at mange kommuner nå vil bli styrt av «et broket flertall» som mange steder blir dratt i radikal retning.

- Det kan godt tenkes at en del av gjennomslagene Arbeiderpartiet er nødt til å gi på rød side, er gjennomslag som velgerne ikke ønsker å se i rikspolitikken i 2021. I en del kommuner vil det bli et mer radikalt styre, sier Solberg.

Statsministeren sendte følgende utfordring i retning Støre da hun møtte pressen dagen etter kommune- og fylkestingsvalget:

- Bildet på hans side er ganske brokete, sier Solberg før hun minner om kritikken som daværende Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg møtte den borgerlige opposisjonen med i forkant av valget i 2013.

- Han mente det var mangel på lederskap at man ikke kunne oppvise enighet om de viktigste tingene og ikke hadde avklart alt på forhånd. Så får vi da se hvor godt man følger opp Jens Stoltenbergs kriterier for lederskap på venstresiden før valget i 2021, sier hun.

Manglet entusiasme

- Er det enklere på din side?

- Vi har Granavolden som rettesnor. Og selv om alle sikkert kommer til å kjempe for sine saker, har vi i plattformen avveid disse sakene.

Solberg innrømmer at valget for hennes del kunne gått bedre.

- Vi må erkjenne at vi ikke klarte å mobilisere tilstrekkelig med entusiasme hos våre tidligere velgere til at de stemte i samme grad som før, på oss. Det kan det være mange ulike forklaringer på. Mange steder var det lokale forhold som avgjorde, sier hun.