Slik blir Norge i 2050

Hver femte nordmann er pensjonist, hver femte kvinne er barnløs og vi bor i byer. Det er Norge om 50 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Framtidas kvinne blir nærmere nitti år, hun føder to barn og flytter tre ganger.

Spåkula er byttet ut med kalkulator, og ved å se på de siste åras fødsler, aldring, innvandring og flytting, har Statistisk sentralbyrå (SSB) tegnet et framtidsbilde for oss. Forskerne har laget tre alternative framtider: En med høy befolkningstilvekst, en med mellomstor og en med lav vekst. Dagbladet tar utgangspunkt i mellomstor nasjonal vekst.

Flytter fra nord

- Små utkantkommuner langs kysten i nord fortsetter å bli fraflyttet. Få flytter til disse bygdene, det er mange eldre der og fruktbarheten er for lav til å opprettholde folketallet, sier forsker Helge Brunborg ved SSB.

Enda færre vil bo i utkanten i framtida, og over halvparten av kommunene i de nordligste fylkene vil få lavere folketall.

Størst nedgang får Ibestad i Troms, mens Loppa i Finnmark følger etter som et nesten like upopulært bosted.

Det er i kommunene rundt de største byene at folk vil bo.

Gjerdrum i Akershus spås størst tilvekst, og Rennesøy i Rogaland vil trolig bli et enda mer populært bosted.

- Unge flytter fra hjemstedene sine for å studere, men flytter aldri hjem igjen. Når de får barn, flytter de til en kommune nær de store byene, sier Brunborg.

Enda mindre tro på jordbruk, skogbruk og fiske som levevei, kan også forklare fraflyttingen fra bygda. Og industriarbeidsplasser legges ned, eller effektiviseres.

Dobbelt så mange gamle

I 2050 er over 5000 nordmenn 100 år. Det er seks ganger flere enn i dag.

- I denne befolkningsprognosen har vi forutsatt en sterkere økning av levealder enn noen gang før. I 2050 er det trolig dobbelt så mange gamle som i dag, og de eldre vil utgjøre en mye større del av befolkningen, sier Brunborg.

Det vil være over en million pensjonister i 2050, tilsvarende 22 prosent av befolkningen.

- Levealderen har steget jevnt i 150 år, og det forventes å fortsette. Gjennomsnittlig levealder for kvinner kan i framtida bli 88 år, sju år eldre enn i dag. Forskjellen mellom menns og kvinners levealder bli mindre, og i 2050 er forventet levealder for mannen 84 år.

Flere barnløse

Fra i dag til 2050 vil andelen barnløse kvinner øke med tre prosent, til 18 prosent. Og norske kvinner vil trolig vente enda lenger med å få barn, fra dagens snittalder på 27,5 år til 31 år i 2050.

Derimot vil vi få like mange barn som i dag.

- Fruktbarheten har sunket det siste tiåret, og det er usikkert om nedgangen fortsetter eller om det bare er en kortsiktig variasjon. Ut fra en mellomstor befolkningstilvekst kommer kvinner til å få 1,8 barn i 2050, sier Helge Brunborg til Dagbladet.

Et innvandringsland

Ifølge forskerne kan det bli et innvandringsoverskudd på 13000 hvert år fram til 2050. Det er ikke regnet på hvor stor andel av befolkningen innvandrerne vil utgjøre, men en oversikt viser at uten dem hadde det bare være 4,6 millioner nordmenn i 2050 - en million færre enn hvis man regner med all inn- og utflytting.

- Det er stor usikkerhet omkring nettoinnvandringen, men Norge kommer uansett økonomi og politikk til å forbli et innvandringsland, sier Brunborg.

Svak konjunkturutvikling og strengere krav til familiegjenforening, kan gjøre at vi får litt færre innvandrere enn beregnet, mens forslaget om arbeidsinnvandring og et økende antall asylsøkere kan gjøre at det kommer enda flere enn beregnet.

BARNLØS: Hver femte kvinne får ikke barn.
ELDREBØLGEN: Det blir dobbelt så mange gamle.
URBAN: Nordmenn rømmer bygda og bor nær storbyene.