Coronavaksinen:

Slik blir vaksineringen

Når de første vaksinedosene kommer til Norge, skal beboere i sykehjem og omsorgsboliger, samt de aller eldste, prioriteres, sier helseministeren. Han ser lyst på den kommende sommeren.

LYSPUNKT: Bent Høie forventer god tilgang til vaksiner i løpet av første halvår av 2021, og kommer med gode nyheter for neste sommer. Video: Regjeringen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Annonse

Det kunngjorde helseminister Bent Høie da han fredag la fram fasiten for vaksinasjonsplanene i Norge.

- Helt siden coronaviruset endret livene våre i mars har vi ventet på vaksine. Nå kan det se ut til at den dagen er her snart og det er lys i enden av tunnelen, sier helseminister Høie.

Kan være mer normalt til påske

Han mener Norge nå står langt fram i vaksinekøen som følge av det tette samarbeidet med EU og de andre europeiske landene.

Fire vaksiner er nå til godkjenning, og dette kan skje allerede før nyttår. I Norge blir vaksineringen både frivillig og gratis.

- Vi håper nå vi kan tilby de første dosene tidlig neste år, forteller Høie.

I løpet av første kvartal 2021 vil vi kunne få i alt 2,5 millioner doser av de tre vaksinene som har kommet lengst i godkjenningsprosessen – Pfizer-BioNTech, Moderna og AstraZeneca. Dette er to-dosevaksiner. Det vil si at de dekker 1,25 millioner personer.

VAKSINE: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad mener man burde ta nyhetene om at Pfizer kun leverer halvparten av dosene med en klype salt. Vis mer

- Da vil vi til påske kunne være i en helt annen situasjon enn i dag, sier Høie.

Han begrunner dette med at vi på dette tidspunktet kan ha fått en betydelig beskyttelse av noen av de mest sårbare i samfunnet.

Han forventer god tilgang til vaksiner i løpet av første halvår av 2021, og kommer med gode nyheter for neste sommer:

- Da kan vi få en mer normal sommer 2021.

Disse skal prioriteres

Han understreker at det viktigste nå er å unngå død og alvorlig sykdom.

- Regjeringen ønsker å tilby vaksinasjon til hele befolkningen. I starten vil vi få en begrenset mengde vaksinedoser, og vi er derfor nødt til å prioritere hvem som skal få tilbudet først.

Regjeringens prioriteringsliste er basert på rådene fra FHI:

Basert på Folkehelseinstituttets råd skal beboere i sykehjem og omsorgsboliger og de aller eldste vaksineres i første omgang. Så følger eldre over 65 år og personer 18–64 år med én eller flere nærmere spesifiserte sykdommer som de har fra før. Høy alder er den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19. Ved høy alder øker også forekomsten av kroniske sykdommer og tilstander.

Sykdommer/tilstander:

  • Organtransplantasjon
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon Immundempende behandling som cellegift, strålebehandling eller immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom (annet enn velregulert astma)
  • Fedme (KMI ≥ 35 kg/m²)
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller kjemoterapi)
  • Immunsvikt, definert av lege
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Demens

Kilde: FHI

Det er cirka 1,3 millioner personer i risikogruppen, som enten er over 65 år eller som har én eller flere av de alvorlige sykdommene fra før. Helsepersonell med pasientkontakt utgjør rundt 340 000 personer.

- Dersom vi skulle få mer utbredt eller ukontrollert smitte, vil rekkefølgen endres slik at helsepersonell får først og deretter risikogrupper. Siden vaksinestrategien er dynamisk, vil vi også vurdere å prioritere helsepersonell i sykehjem og helsepersonell som er særlig utsatt skal prioriteres i områder med mye smitte. Den endelige rekkefølgen vil også være avhengig av oppdatert kunnskap om vaksinenes egenskaper.

VAKSINE: Disse gruppene blir prioritert først da vaksinen mot covid-19 er på plass. Video: Regjeringen Vis mer

Han sier prioriteringen kan endres både med tanke på kunnskap om vaksinene og smittesituasjonen.

Håper tiltak kan trappes ned

Hverdagen vil imidlertid ikke komme tilbake med en gang vaksinasjonen starter, understreker helseministeren.

- Vi må beholde smitteverntiltakene til vaksinasjonen er godt i gang. Når risikogruppene er vaksinert håper vi at tiltak kan trappes ned. Da vil vi til påske kunne være i en helt annen situasjon enn i dag. Dette forutsetter at vaksinene blir godkjent, og at de produseres og distribueres slik produsentene har lagt opp til, sier Høie.

- Nå er dagen vi har ventet på snart her. Men det er fortsatt en jobb å gjøre før vi kommer dit, sier Høie, og legger til at kommunene nå har en stor jobb foran seg.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer

Blir kontaktet

Personene som skal prioriteres vil bli kontaktet. Ifølge FHI vil vaksineringen starte på sykehjem, før prioriteringen går gradvis nedover.

- Eldre, risikogrupper og helsepersonell bør prioriteres. Grunnen til at vi anbefaler det, er at det viktigste vaksinen gjør er å beskytte enkeltpersoner. Da vet vi har eldre og personer med underliggende sykdom og har høyest risiko for alvorlig forløp og død, det er dem vi bør prioritere, sier smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm.

- Så kan det nok også være sånn, at vi ikke får nok med vaksinedoser i starten, til at hele risikogruppen kan prioriteres samtidig, legger han til.

Det kan derfor bli nødvendig med enda strengere prioriteringer innenfor risikogruppene.

- Dette vil bli gjort når vi har en godkjent vaksine, sier han.

- Siden vi ikke vet noe om smittespredningshemmende effekten i vaksinene, vil altså de mest sårbare bli prioritert først.

– Utfordrende

Når man vet mer om vaksinen, kan det bli aktuelt å vaksinere også andre deler av befolkningen, sier Bukholm.

Folkehelseinstituttet vil gi detaljerte retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av vaksinasjonen.

- Det kan bli utfordrende, poengterer Bukholm.

Dette fordi vaksinene trolig må gis i to doser, og det dermed må organiseres litt annerledes enn slik det nasjonale vaksinasjonsprogrammet er organisert.

LYSPUNKT: Bent Høie forventer god tilgang til vaksiner i løpet av første halvår av 2021, og kommer med gode nyheter for neste sommer. Video: Regjeringen Vis mer

Pfizers vaksine krever også å bli lagret i en svært lav temperatur.

- Kommunene må planlegge for at vaksinasjon skjer på en hensiktsmessig måte, sier han.

FHI vil førstkommende mandag publisere en håndbok for hvordan vaksinasjonen skal foregå.

- Det blir en litt komplisert prosess, sier han.

Han sier det også vil ta tid før alle som anbefales å ta vaksinen får tilbudet om vaksine.

Jevn fordeling

FHI har lagt opp til at vaksinene fordeles jevnt mellom kommunene, men sier dette kan endre seg.

- Ut fra dagens situasjon, ser vi ingen grunn til lokale prioriteringer, sier Bukholm.

BIVIRKNINGER: Vi kan ikke utelukke sjeldne bivirkninger som følge av vaksinen, ifølge Legemiddelverkets direktør Audun Hågå. Vis mer

Audun Hågå i Legemiddelverket sier de nå jobber med å vurdere fire coronavaksiner.

- Det er sikkert mange som har merket seg at Storbritannia tar i bruk vaksinen til Pfizer. Det er viktig å understreke at legemiddelmyndighetene der ikke har godkjent den, men det er gitt en nødgodkjenning fra myndighetene, sier han.

Han sier alle europeiske land nå jobber med å vurdere vaksinene, og at det ikke skal gå på bekostning av sikkerheten av godkjenningen trolig skjer relativt raskt.

- Målet er alltid at innbyggerne skal få den beskyttelsen de trenger, uten at det skal gå ut over sikkerheten, sier Hågå.

Vil overvåke bivirkninger nøye

Han sier det fortsatt vil være mye vi ikke vet når vaksinen blir godkjent, og at Legemiddelverket vil være åpne etter hvert som det høstes nye erfaringer.

- Så langt er det meste som kommer fram i media basert på pressemeldinger fra produsentene, og at beskyttelsen er på opp mot 90 prosent. Det er en rekke ting vi nå ønsker å få svar på, som for eksempel effekten hos de eldre, sier han.

Så langt er det meldt om milde bivirkninger av vaksinene, men Hågå sier Legemiddelverket vil overvåke situasjonen nøye, etter hvert som tilbakemeldingene kommer inn etter vaksinasjonsstart.

- Vi kan ikke utelukke sjeldne bivirkninger, eller om bivirkningene oppstår lenge etter vaksineringen. Derfor vil Legemiddelverket følge dette nøye og være åpne om meldte bivirkninger i Norge og i andre land, sier han.

- Det er viktig at folk nå har tillit til at vi er åpne om det vi vet, og det vi ikke vet, om bivirkninger på godkjennelsestidspunktet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer