Slik bruker ranerne millionene

Det kan nærmest bli umulig for politiet å spore opp ransutbyttet fra tellesentralen i Stavanger. Ytterst få av pengesedlene kan nemlig spores - og det beinharde ransmiljøet er ikke kjent for å ha en utsvevende livsstil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiet har mulighet til å spore opp ransutbyttet fra Stavanger på to måter: Enten ved å identifisere numrene på pengesedlene, eller sikre seg fingeravtrykk fra de siktede ransmennene på penger som blir funnet. Dagbladet kjenner imidlertid til at svært få av sedlene som ranerne fikk med seg, var registrert inn i tellesentralen i Stavanger. Dermed er heller ikke numrene på sedlene registrert.

Foreløpig har ikke etterforskerne funnet en eneste krone av ransutbyttet, som er et sted mellom 60 og 100 millioner kroner. Kjell Alrich Schumann, alias «Skyggen», ble pågrepet med vel 100 000 kroner i sekken, men så langt har ikke etterforskerne klart å knytte pengene til ransutbyttet.

Fem kupp - ingen penger

I løpet av de siste åra er i underkant av 200 millioner kroner forsvunnet etter grove ran og tyverier. Pengene fra de fem største kuppene i Norge er som sunket i jorda. Svært få vet hvordan ranerne fordeler utbyttet - og hvor pengene blir av. Dagbladet har imidlertid snakket med en rekke kilder som forteller hvordan ranspengene blir brukt. Kildene har nært kjennskap til det beinharde ransmiljøet.

Politiet har brukt store ressurser de siste åra på å spore opp pengene - uten å lykkes. Flere av dem som nå er siktet, eller er i søkelyset, etter Stavanger-ranet, har vært spanet på i lang tid.

- Finansmenn involvert

- Ingen fra dette miljøet har vist tegn på spesielt utsvevende livsførsel med for eksempel gjentatte kjøp av dyre biler, kjøp av leiligheter på Oslos vestkant eller dyre restaurantbesøk. Hadde de gjort det, ville det vært mye enklere å ta ranerne. Likevel kan man jo undre seg over hvordan de kan få penger til levebrødet, ettersom de fleste av dem ikke jobber, sier to sentrale politikilder til Dagbladet.

Dagbladet har gjennomgått bakgrunnen til de siktede i Stavanger-ranet og flere av dem som er i søkelyset. Mange er arbeidsledige og to får sosialtrygd, mens flere ikke er registrert med verken arbeid eller trygd. Bare enkelte eier hus som har en verdi på over to millioner kroner.

Ransligaen på Østlandet består av personer med forskjellig bakgrunn, men fellesnevneren er at det er et velutviklet apparat til å kanalisere ransutbyttet. Flere kilder sier at ranerne har en eller flere såkalte «banksjefer». Minst en i Oslos underverden går også under dette klengenavnet. Han skal ta en viss andel, rundt 20- 30 prosent, for å hvitvaske millionene.Kildene Dagbladet har snakket med, mener også ranerne benytter seg av personer i finansmiljøet som investerer pengene i for eksempel aksjer. Politiet mener også at dette skjer, og de skal ha klart å finne koblinger mellom kriminelle og investorer. Sistnevnte tar, ifølge Dagbladets kilder, solide provisjoner for å investere ranspenger.

Investerer på børsen

- Jeg vet om eksempler der ranerne har brukt finansfolk. På den måten slipper de å bruke sitt eget navn. En mulighet er at de kjøper opp et selskap via mellommenn, og deretter hvitvasker ransutbyttet gjennom omsetningen i butikken. Jeg vet med sikkerhet også at deler av et ransutbytte er brukt til såkalt day-trading på Oslo Børs, sier en kilde i det kriminelle miljøet.Dagbladets kilder mener også at det finnes et slags «pengefond» for de kriminelle. Ranerne gir en liten del av ransutbyttet til «fondet», der en bakmann investerer i for eksempel dekkleiligheter i Syden. Dermed kan alle involverte benytte seg av leilighetene, som skal være fullt utstyrt slik at ranerne kan ligge lavt i flere uker.

Fordelingsnøkkelen etter et ran er avtalt på forhånd. Hovedmennene får mest, mens medhjelperne, for eksempel en som stjeler biler, får mindre. I tillegg skal hvitvaskerne ha sine prosenter. Etterforskerne av Stavanger-ranet tror mye av ransutbyttet allerede er ute av landet. Dagbladet har fått informasjon om at to av de siktede mistenkes for å eie eiendommer i utlandet.

Går på travbanen

- Det er også åpenbart at pengene brukes til annen kriminell virksomhet, både kjøp/salg av narkotika og innkjøp av våpen, sier to kilder med kjennskap til ransmiljøet. Dette er også en teori som politiet tror på.Enkelte kilder hevder også at ranspengene kan hvitvaskes gjennom spill, for eksempel på travbanen. Kilder mener at de kan satse for eksempel en halv million, og kanskje sitte igjen med 100 000 kroner i gevinst. Muligens en dårlig byttehandel, men ranerne gjør hva som helst for å hvitvaske utbyttet.Politiet mener også at medlemmer av ransligaen kan ha investert deler av sin andel i verdifulle kunstgjenstander, for eksempel malerier. En kilde i det kriminelle miljøet hevder overfor Dagbladet at det blir lagt inn anonyme bud under auksjoner i utlandet.

SIKTET: Kjell Alrich Schumann, født: 08.04.66
SIKTET: Ridvan Halimi, født: 11.05.79. Ikke pågrepet.
SIKTET: David Aleksander Toska, født: 18.09.75. Ikke pågrepet.