Slik er den nye tomtefesteloven

Det viktigste med den nye loven er at festere nå får rett til å kjøpe tomta som huset eller hytta står på. Noen unntak fins.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hovedregelen er at tomteeieren nå selge om festeren vil kjøpe. Fester har på sin side ingen plikt til å kjøpe. Eier kan altså ikke tvinge fester til å kjøpe.

Noen unntak fra denne regelen er det likevel: Tomter på statens grunn i Finnmark får ikke innløsningsrett.Tomter i en bygdeallmenning får ikke innløsningsrett. Det gjør heller ikke tomter hvor det står fritidshus/hytte og tomta tilhører en landbrukseiendom hvor festeinntektene utgjør ti prosent eller mer av gårdens totale næringsinntekt.

Eksempel

Vårt tenkte eksempel er basert på at du fester hus- eller hyttetomt der festeavgiften årlig er kr 5000.

Ønsker du å bruke innløsningsretten, er hovedregelen at tomta kan løses inn til 30 ganger festeavgiften. I dette tilfellet blir det altså 5000 kroner ganger 30. Med andre ord 150 000 kroner.

Dersom partene ikke blir enige om innløsning etter denne regelen, åpnes det for skjønn.

Man skal da ta utgangspunkt i verdien på tomta - uten bygning. Investeringen gjort av fester som har økt verdien, for eksempel om han eller hun har lagt inn vann og kloakk for egen regning, skal trekkes fra verdien. Deretter eier selge til 40 prosent av takst.

Får tomta en takst på 500 000 kroner skal den med andre ord selges for 200 000 kroner.

Rettslig skjønn

Blir selger og fester enige om en pris som avviker fra 30-gangen, er dette selvfølgelig helt i orden.

På samme vis kan et enkelt skjønn utføres ved at begge parter ber en takstmann fastsette verdien. Blir man på ingen måter enige, kan et rettslig skjønn være et alternativ.

Velger man å fortsette som fester, kan selvfølgelig avgiften reguleres opp etter hvert, men ikke mer enn prisstigningen ellers i samfunnet.