Slik er krigens lover

Full krig betyr ikke at alt er tillatt verken på slagmarka eller i fengselscellene. Men krigens lover er alltid i skuddlinja.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I helga gikk en harmdirrende amerikansk forsvarsminister ut mot Irak fordi amerikanske krigsfanger ble vist fram og identifisert på fjernsyn. Donald Rumsfeldt mener irakerne bryter Genhvekonvensjonenes regler om at krigsfanger ikke skal bli «ydmykende og vanærende» behandlet.

Men hva er Genhvekonvensjonene, og hva er egentlig lov og ikke lov når krigen først er brutt ut?

Genhvekonvensjonene er del av det vi kaller krigens folkerett. Dette er regler for internasjonale væpnede konflikter som de fleste land har blitt enige om å godta, også Irak og USA. De omfatter alt fra respekt for Røde Kors-symbolet og det hvite flagget, forbud mot napalm, kjemiske våpen og blindende laservåpen, til regler om hvordan krigsfanger og sivile skal behandles i en krig:

VÅPEN: Krigens regler sier at den militære nytten må veies opp mot den menneskelige lidelsen. «Unødvendig lidelse og overflødig skade» er forbudt. Dette er grunnen til at napalm (brannbomber) er blitt forbudt. Alt i forrige århundre forbød man eksploderende ammunisjon, og etter første verdenskrig ble sennepsgass rammet av nye regler. Som regel kommer forbudene etter at man har sett det gruoppvekkende resultatet. Men på begynnelsen av 1990-tallet klarte man å få til et forbud mot blindende laservåpen før de var satt i produksjon. Da hadde amerikanerne oppdaget at Kina hadde produsert laservåpen som kunne blinde motstanderne for alltid på 10 kilometers avstand.

SIVILE: Ni av ti ofre i en krig er sivile. En av Genhvekonvensjonenes viktigste formål er å beskytte sivilbefolkningen. De skiller skarpt mellom sivile og soldater. Det er ikke lov til å bruke sivile som skjold, eller å ha dem som mål. De skal ikke utsettes for noen form for vold, og det er ikke lov til å blande militære og sivile. Kriger skal utkjempes mellom soldater.

KRIGSFANGER: I 1966 måtte amerikanske piloter som var tatt til fange i Vietnam, gå med bøyd hodet i fangedrakter foran kameraet. Også den gangen reagerte USAs president mot det han mente var brudd mot en Genhvekonvensjon. Den definerer hvem som er krigsfanger, og at de skal behandles humant. De skal ikke utsettes for vold eller tortur. Og de skal slippe ydmykende behandling. Er de såret, skal de få pleie.

Men reglene blir tolket av alle parter i en konflikt. I fjor gikk de omstridte bildene av fengslede Taliban-soldater på Guantanamo-basen på Cuba verden rundt. Årsak: Amerikanerne hevdet at disse ikke er krigsfanger fordi de angrep sivile 11. september 2001.

HELLIG GRUNN: Sykehus, feltsykehus, kirker, moskeer og kulturskatter skal ikke angripes eller beskytes. Blir det hvite flagget heist, betyr det at motparten vil snakke. Da er det ikke lov til å angripe ham eller henne. Å utstyre seg med falske Røde Kors-tegn regnes som en krigsforbrytelse. Representanter for Det internasjonale Røde Kors skal ha fri adgang til alle krigsfanger, og ha fritt leide under kriger, men i dag opplever man også at respekten for FN og Røde Kors-logoen brytes i kriger.

Men blir reglene fulgt?

- Ja, det blir de, selv om mange ikke tror det. Det dreier seg om en gjensidighet som særlig små land har nytte av. Alle har en interesse av at de blir fulgt. Det er ironisk at forsvarsminister Rumsfeldt viser til Genhvekonvensjonene, når USA ikke følger dem i behandlingen av fangene på Guantanamo-basen på Cuba. Det kan jo tyde på at de betyr noe også for USA. Men vi må konstatere at Irak ikke følger alle reglene, sier folkerettsjurist Gro Nystad.

Professor Janne Haaland Matlary mener det er en trend at krigens folkerett respekteres i stadig mindre grad i kriger med en blanding av sivile, geriljaer og militære. Informasjonssjef Herborg Bryn i Norges Røde Kors er enig i at det særlig er skillet mellom sivile og militære mål som er vanskelig. Men hun er ikke i tvil om at spillereglene er viktige.

- Det er dem vi har. Vi jobber mot brudd på disse reglene. Og selv om de er under press, så ville det sett atskillig verre ut dersom vi ikke hadde hatt dem, sier Bryn.

Kilder: Genhvekonvensjonene av 1949. Stipendiat Gro Nystuen ved Norsk senter for menneskerettigheter, professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary, Universitetet i Oslo.

«SKAL IKKE YDMYKES» To amerikanske helikopterpiloter ble mandag skutt ned og tatt til fange. USA mener Irak bryter Genhvekonvensjonene når de viser fram amerikanske krigsfanger på TV på denne måten.