Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik er miljøbudsjettet

Regjeringen sletter vindkraftmålet om 3 TWH innen 2010 og dropper Kårstø-rensing.

 HAVSUL 1: Har nylig fått byggetillatelse utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Foto: HAVGUL.
HAVSUL 1: Har nylig fått byggetillatelse utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Foto: HAVGUL. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Miljøbevegelsen er skuffet over mange av nyhetene i det nye statsbudsjettet, men en ting gleder de seg over:


Største budsjett noensinne
Budsjettforslaget for Miljøverndepartementet i 2010 er på om lag 4,3 mrd. kroner. Dette er en økning på nesten 370 mill. kroner, eller fire prosent, i forhold til saldert budsjett 2009.

- Det gjør dette budsjettet til det største miljøbudsjettet noensinne, sier Lars Haltbrekken.

Ellers er miljøbevegelsen skuffet over mye. Regjeringen dropper vindkraftmålene, Kårstø-rensing, bygger mer vei enn bane, gjør lite for å stimulere til mer miljøvennlig drivstoff og brensler og kommer ikke med mer penger til skogvern. De gir mer til forskning og utvikling, og bevilger store summer til kjøp av klimakvoter. Men det er positive signaler også.

- Her er mange små skritt i riktig retning, men det store taktskiftet mangler, sier nestleder i Bellona, Marius Holm.

Bort fra vindkraftmål og Kårstø-rensing
• Regjeringen har gått bort fra målet om 3 TWH innen 2010.
Målet ble vedtatt i en stortingsmelding som opprettet Enova for ti år siden. Bevilgningene til Enova, statens organ for fornybar energi og energieffektivisering går ned, som følge av krisepakken. I år har de 2,6 milliarder, neste år får de 1,8 milliarder.

• Det kommer ingen penger på bordet til rensing av Kårstø. Det foreslås heller ingen CO2-avgift for Kårstø, slik Naturvernforbundet har foreslått. Mer vindkraft og rensing av Kårstø har stått høyt på ønskelisten for mange av miljøorganisasjonene.

- Dette er klare løftebrudd. I dag er fireårsdagen til Soria Moria og i dag løper de fra det viktigste løftet, rensing av gasskraftverket på Kårstø. I forrige uka sa de at Norge skal være et foregangsland innen miljø, men dette er ikke et budsjett fra et foregangsland. Det er klart vi er forbanna, sier leder i NU, Ingeborg Gjærum.

Derimot kommer det penger til karbonfangst- og lagring på Mongstad, noe Marius Holm i Bellona er fornøyd med.

Skuffet over bilpolitikk
• Veksten i vegbygginga er større enn veksten i jernbanebygginga. Veksten i vegbygginga er på 29 prosent mens veksten i jernbane er på 22,5.

• Det er ingen økning i belønningsordninga for kollektivtrafikken, som regjeringa forrige onsdag lovte å doble i løpet av stortingsperioden, det er kun iverksatt en prisjustering. Dette er en ordning som belønner byer som satser på kollektivtransport.

- Jeg frykter at dette budsjettet vil føre til større utslipp fra samferdselssektoren, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

• Det kommer to millioner kroner til Transnova, noe miljøorganisasjonen Zero er svært lite fornøyd med. Transnova er opprettet for å få ned CO2-utslipp fra transportsektoren ved å stimulere til overgang fra fossilt drivstoff til miljøvennlig.

• Det ligger heller ikke inne intensiver for kommuner til å kjøpe nullutslippsbiler.

• Det er derimot innført avgift på biodiesel.

- Det er spikeren i kista for all biodieselbruk i Norge, annet enn lavinnblanding, som er pålagt. Helt uforståelig, sier Gøril Andreassen i Zero.

• Det kommer ingen intensiver for at kommuner skal velge elbiler i stedet for varebiler. Varebiler har momsfradrag, det vil fortsatt ikke elbiler få.

• Det er innført avgift på fossil gass, noe Zero er fornøyd med. Men det kommer heller ingen økningen i CO2-avgiften for fossil oppvarming, som oljefyring i borettslag.
 
- Dette er overraskende og skuffende siden det er et av de enkleste områdene å gjøre noe med, sier Gøril Andreassen.

Litt til biomangfold
I forhold til oppfølging av Naturmangfoldloven og enkelte arter gjør man i følge Haltbrekken en hederlig innsats med å bevilge nær 146 millioner kroner.

- Men på skogvernet står man stille. Forskere har anbefalt å anbefale fire prosent av skogen, vi står i dag på 1,7 prosent, sier Haltbrekken.

Regjeringen satser videre på å redde regnskog, med 650 millioner nye kroner, noe Haltbrekken synes er bra. Regjeringa vil i tillegg bidra med en milliard amerikanske dollar til det brasilianske Amazonas-fondet fram til 2015. Størrelsen på bidrag vil avhenge av hvor godt Brasil får til kampen mot avskoging.

Fjerner ubåter
• Regjeringen fortsetter oppgraderingen av Kystverkets ressurser, som lovet. Slepebåtberedskapen styrkes med 127 millioner kroner.

• De gamle, rustne ubåtene langs kysten skal fjernes, slik tidligere Fiskeriminister Helga Pedersen har lovet. Regjeringen foreslår å bruke 106, 5 millioner kroner på å fjerne vraket av krysseren Murmansk og 630 millioner kroner til å forberede hevingen av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje.

• Regjeringen øker opprydningen i miljøgifter med 75 millioner kroner.

- Det er ikke verst, sier Marius Holm i Bellona.

Innsats mot miljøkriminalitet
• I Soria Moria 2 lovte regjeringen høyere innsats mot miljøkriminalitet. Og regjeringen oppfyller dette ved å etablere et «Fiskekripos».  Fiskerinæringas analysenettverk skal kartlegge kriminelle bakmenn som organiserer handel med ulovlig fangst.

Mer til forskning
• Fornybar energi får en del mer penger, til tross for at vindkraftmålet er fjerna. Fra før var det kjent at regjeringa vil øke fondskapitalen til Energifondet med fem milliarder kroner. Avkastningen av fondet vil dermed kunne bli på en milliard i 2011. Og det kommer enda mer, i tråd med Klimaforliket.

- De fem milliardene betyr i budsjettspråk bare 200 millioner per år, presiserer Marius Holm i Bellona.

• Regjeringen bevilger 300 millioner kroner til forskning og utvikling på fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring.  Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 50 mill. kroner til annen klimaforskning. CLIMIT-programmet, et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering, får 180 millioner kroner mer. Det kommer også 100 millioner kroner mer til tilskuddsordning før økt satsing på miljøteknologi under Innovasjon Norge.

Mer til kvotekjøp
• Budsjettet til kjøp av klimakvoter, som er denne regjeringens viktigste klimagrep, øker. For 2010 foreslås det en bevilgning på 1 220 millioner kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 3 700 millioner kroner.

Se alle de viktigste punktene i budsjettet her.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling