PRO HEMMELIGHOLD: Partileder og statsminister Erna Solberg følger opp sitt løfte om å foreslå hemmelighold av sin egen kalender. Her i samtale med finansminister Siv Jensen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
PRO HEMMELIGHOLD: Partileder og statsminister Erna Solberg følger opp sitt løfte om å foreslå hemmelighold av sin egen kalender. Her i samtale med finansminister Siv Jensen. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Forslaget kom rett før fellesferien:

Slik er regjeringens plan for holde Erna Solbergs møter hemmelig

Lurer du på hvem statsministeren, ordføreren eller rådmannen har møtt den siste uka? Da må du skyndte deg å be om innsyn nå - for snart skal det hemmeligstemples.

Måneder er gått siden Sivilombudsmannen ga Dagbladet rett i at kalenderoppføringene til statsminister Erna Solberg (H) er omfattet av offentlighetsloven.

Dagbladet har likevel ikke blitt innvilget så mye som et komma fra Solbergs kalender siden den gang. Statsministerens kontor mener at alle kalenderoppføringene må unntas, blant annet av hensyn til statsministerens sikkerhet.

Denne uka det kjent at regjeringen Solberg dessuten foreslår en egen unntaksbestemmelse i offentlighetsloven, for opplysninger som er lagret i elektroniske kalenderoppføringer. Bestemmelsen vil ikke bare gjelde statsministeren - men alle offentlig ansette og tillitsmenn:

«Det kan gjerast unntak frå innsyn for innføringar i elektroniske kalendrar», heter det i forslaget til ny lovtekst som kom fra departementet 4. juli, den siste uka før fellesferien.

Vil gjelde alle kommuner

Offentlighetsloven er laget slik at alle opplysninger som befinner seg i offentlige systemer som hovedregel er åpne for innsyn. Sivilombudsmannen slo nylig fast at hver av kalenderpostene i en Outlook-kalender er et dokument som man kan kreve innsyn i.

Og i 2014 påla Fylkesmannen i Oppland ordfører og rådmann i Lesja kommune, å gi innsyn i sin Outlook-kalender på forespørsel fra lokalavisa.

I dag har du med andre ord rett til å be om innsyn i kalenderen til ordføreren i din kommune. Slik kan du gjøre deg kjent med hvilke aktører han eller hun har møtt den siste måneden. Har kanskje den lokale næringslivslederen vært på besøk?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ordføreren vil bare kunne si nei dersom det finnes en egen unntakshjemmel for opplysningenes innhold. I dag er det med andre ord opplysningenes karakter, og ikke måten de er lagret på, som avgjør om man får innsyn.

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) har for eksempel tidligere innvilget innsyn i en utskrift av sin kalender i perioden 1. januar til 30. juli 2017. Det samme har også de andre Oslo-byrådene, på Dagbladets oppfordring. Kun de opplysningene som er sensitive, er sladdet. Resten har kommunen offentliggjort.

Dagbladet har ikke lykkes med å innhente en kommentar fra Johansen på lovendringen.

FULLT INNSYN: Alle byrådene i Oslo har tidligere innvilget innsyn i sine Outlook-kalendre. Klikk på bildet for å se et større utdrag av byrådsleder Raymond Johansens kalender.
FULLT INNSYN: Alle byrådene i Oslo har tidligere innvilget innsyn i sine Outlook-kalendre. Klikk på bildet for å se et større utdrag av byrådsleder Raymond Johansens kalender. Vis mer

Arbeiderparti-ordfører Robin Koss i Porsgrunn, ser ikke noe behov for den nye lovendringen for sin del. I tillegg til at han gjerne gir innsyn i Outlook-kalenderen sin, legger han ukentlig ut sin egen kalender på kommunens nettsider.

- Vi hadde en sak her forleden, hvor vi skulle inn i sensitive forhandlinger. Det løste jeg ved å legge ut at vi skulle ha et møte, men ikke hva vi skulle ha et møte om. Koss påpeker videre:

- Outlook har jo funksjoner som gjør det enkelt å skjerme de kalenderhendelsene man ønsker. Om det for eksempel er en privat avtale, kan man skjerme det. Sånn jeg ser det, kunne det være en vel så god løsning på problemet, sier Koss.

Men, i regjeringens forslag er det altså ikke kalenderpostens innhold som skal avgjøre om kommunen skal gi innsyn eller ikke. Det vil være nok at kalenderposten er lagret elektronisk.

POLITISK HALVÅR : Under sommerens oppsummering av 2018 delte statsminister Erna Solberg noen tanker om egen motivasjon for å delta i politikken. Video: Scanpix.Vis merVis mer Vis mer

Skal kunne nekte innsyn

Til tross for at flere kommuner i dag praktiserer stor grad av åpenhet om toppledernes kalender, og flere har blitt pålagt å behandle krav om innsyn i den etter offentlighetsloven, framstiller politisk ledelse i Justisdepartementet det slik at forslaget om lovendring ikke innebærer noen store endringer.

– Forslagene vil i liten grad endre gjeldende rett, men de vil bidra til enkelte viktige avklaringer når det gjelder innsynsretten, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding om saken.

Han hevder videre at Statsministerens kontor «opplagt kunne gjort unntak fra innsyn» for sine poster, men at det har vært «noe usikkerhet» rundt spørsmålet.

– Dette forslaget vil føre til klargjøring og en enklere håndtering av slike innsynskrav framover, sier Sættem.

I praksis innebærer forenklingen Sættem snakker om, at det offentlige konsekvent vil kunne avslå alle krav om innsyn i offentlige kalendre.

I høringsnotatet skriver departementet:

«Meirinnsyn skal vurderast på vanleg måte for kalenderinnføringar, men i praksis vil det vera lite aktuelt med meirinnsyn i slike dokument».

Venstre spent på høringen

Regjeringspartiet Venstre vil at all kontakt med stortingspolitikere skal registreres i et lobbyregister. Hensikten er å sikre «innsyn i hvem som møter folkevalgte for å påvirke saker som er til behandling», ifølge partiets stortingsprogram.

På spørsmål fra Dagbladet om Venstre mener det er noen prinsipiell forskjell på å ønske åpenhet om kontakt med folkevalgte på Stortinget og kontakt med medlemmer av regjeringen, svarer partiets Abid Raja:

- Rent prinsipielt ser jeg at dette er to sider av samme sak, som bør likestilles. Venstres syn er at åpenhet styrker demokratiet, sier Raja. Han framhever videre:

- Ingen er tjent med beslutninger som treffes bak lukkede dører. Hvem som har snakket med hvem og hvem som påvirker hvem er ikke opplysninger som må forsvinne under radaren. Skjer det, undergraves hele demokratiets legitimitet. Demokratiet er tjent med at man har åpenhet om grunnlaget for beslutninger.

BER OM ÅPENHET: Venstres syn er at åpenhet styrker demokratiet, sier Abid Raja (V). Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
BER OM ÅPENHET: Venstres syn er at åpenhet styrker demokratiet, sier Abid Raja (V). Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer

Raja sier det ikke utgjør noen forskjell for ham om beslutningen treffes I kommunestyret i en liten bygd, eller om det er skjer i Oslo rådhus, eller i Storting og regjering.

- Mister folk muligheten til å sette seg inn i grunnlaget for beslutningene som treffes, og de sitter igjen med en oppfatning av at ting skjer bak lukkede dører, så svekkes folks tiltro til demokratiet, sier han.

Om Regjeringens forslag om å hemmeligholde kalendre sier Raja videre:

- Jeg tror at regjeringen vil gjøre klokt i å lytte til de høringsinnspillene som vil komme. Som jeg forventer at vil adressere en rekke forhold vedrørende dette, som blant annet handler om åpenhet, innsyn og ikke minst medienes rett til å føre kontroll med beslutningsprosessene, sier han og legger til:

- Jeg oppfordrer aktørene til å gi vesentlige bidrag til debatten. Og så vil min oppfordring til regjeringen være at de lytter til innspillene, sier Raja. Han ønsker ikke å forskuttere hva Venstres syn på forslaget vil bli, men understreker samtidig:

- Det er ikke noen tvil om at Venstre er åpenhetspartiet.

- Gir lite informasjon

Når Dagbladet spør justisministeren om lovforslaget, kommer svaret også fra en Venstre-mann. Det er statssekretær Sveinung Rotevatn som svarer.

Slik svarer Rotevatn på Dagbladets spørsmål om hvorfor Regjeringen, flere år etter at den nye offentlighetsloven kom, fremmer forslag om lovendring kort tid etter at Dagbladet fikk medhold fra Sivilombudsmannen i at statsministerens kalender er åpen for innsyn:

- Innsyn i kalenderfinnføringer har først kommet opp som en problemstilling de seineste åra. Det har derfor ikke vært aktuelt å ta opp dette tidligere. Sivilombudsmannen har for øvrig bare tatt stilling til om kalenderinnføringer er å regne som saksdokumenter etter offentleglova, ikke om man faktisk hadde krav på innsyn i de aktuelle innføringene.

Rotevatn mener departementet har sine ord i behold, når de i høringsnotatet skriver at det er begrenset hvor «reell og nyttig» informasjon fra elektroniske kalendre faktisk er.

- Kalenderinnføringer vil typisk ikke gi uttrykk for den faktiske situasjonen, siden møter og andre arrangementer ofte endres, flyttes, avlyses også videre. Det er svært varierende i hvilken grad ulike personer bruker slike kalendre. Mange innføringer er også svært kortfattede og gir lite informasjon, hevder Rotnevatn.

- Er det noen spesiell grunn til at Justisdepartementet sender ut dette forslaget siste uka før fellesferien begynner?

- Nei, det er ingen spesiell grunn til det. Denne saken var klar og ferdigskrevet siste uke før ferien, i likhet med andre saker, som for eksempel den om diskrimineringsvern, som også ble sendt på høring nå.