Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik er situasjonen på «Kursk»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

  • Ubåtens status:
«Kursk» ligger med sterk slagside 108 meter under havoverflaten på sandbunn. Den nøyaktige posisjonen er i følge kilder i det russiske militæret 69 grader 40 minutter nord, 37 grader 35 minutter øst. Sterke undervannstrømmer i området har ført til sterkere slagside og at ubåten har endret posisjon. Bilder fra miniubåter viser skader «av merkelig karakter» to steder på baugen. Fire av båtens ti seksjoner skal være oversvømmet av vann. Størstedelen av mannskapet oppholder seg vanligvis i den delen av båten som er oversømmet.

  • Mulige årsaker til ulykken:
Russisk marine har nå gått vekk fra teorien om at ulykken skal skyldes en kollisjon med et annet fartøy. En slik kollisjon ville gitt store skader på andre innblandede fartøy. Marineledelsen sier nå at ulykken skyldens en intern eksplosjon. Den kan skyldes et uhell med torpedoene eller en eksplosjon i båtens trykkluftsystem på grunn av inntrengning av olje eller sprekkdannelser i trykkluft-tankene. Ulykken kan også skyldes feilmanøvrering da båten gikk fra autopilot til manuell styring.

  • Strømforsyning:
Ubåtens to atomreaktorer er avstengt, sannsynligvis gjennom en hurtig nødavstengning, og kan derfor neppe startes opp igjen. Båten må derfor bruke det den har av batterikraft. Det er ikke kjent hvorvidt noen av batteriene er ødelagt på grunn av sjøvannet som har trengt inn.

  • Stråling:
Det er ikke kjent om det er noen feil eller lekkasje i reaktorsystemene, men prøver tatt av norske myndigheter i området viser normale strålingsnivåer. Det behøver ikke å bety at det ikke er forhøyede strålingsnivåer ombord.

  • Luft:
Usikkerheten rundt skadeomfanget gjør det vanskelig å anslå hvor mange dager menneskene om bord i ubåten kan greie seg uten luft, men russisk marine sier at de mener ubåten har oksygen nok til å holde liv i mannskapet fram til fredag. Vanligvis vil båten ha reserver til å greie seg i svært lang tid, men et forsøk i går på å pumpe luft inn i båten tyder på at situasjonen kan være alvorlig. Luften kan og være forurenset på grunn av brann eller kortsluttede batterier.

  • Lys og varme:
Uten strømforsyning vil temperaturen sakte synke ned mot ca. 3 grader, som er den vanlige vanntemperaturen på slike dyp i det aktuelle området. Selv om reaktorene ombord er avstengt, kan deler av nødbelysningen fungere, i tillegg til batteridrevne lommelykter og andre mindre lyskilder.

  • Kommunikasjon med omverdenen:
Redningsmannskapet har til nå bare hatt aukustisk kommunikasjon med ubåtmannskapet, det vil si at de har banket signaler til dykkerne gjennom skroget. Denne kommunikasjonen skal ha vært bergenset, og det er ikke registrert noen signaler siden i går ettermiddag.

  • Mannskapet:
Mørke, kulde og mulig oksygenmangel, i tillegg til det psykiske stresset, vil etterhvert gjøre det vanskelig for mannskapet å ta kritiske avgjørelse og gjennomføre vanskelige operasjoner. Apati eller desperasjon er farlig i en slik ekstrem situasjon. Ifølge den tidligere ubåt-offiseren Alexander Nikitin har ikke mannskapet spesialtrening for å greie seg i slike situasjoner, men et russisk ubåt-mannskap skal ved en tidligere ulykke ha greid seg i 23 dager på havets bunn.

  • Sjansene for redning:
Været, slagsiden og de sterke strømmene gjør redningarbeidet vanskelig. Mye sand og slam i vannet gir nesten null sikt. Russerne bruker nå to dykkerklokker på skift, Kolokol, som kan ta nærmere 20 personer om gangen, og den noe større og kraftigere Bester. Disse klokkene kan også brukes til å tilføre ubåten strøm og oksygen. Flere forsøk på å koble disse fartøyene til ubåten har vært mislykket. Bester greide i dag å lande på lukeplattformen til ubåten, men måtte gå til overflaten på grunn av tomme batterier. Det er ikke kjent hvor russernes spesialbygde redningsubåt «India», med to mini-ubåter ombord, befinner seg, eller hvorvidt den er i operativ stand. Ubåtens egen redningskapsel skal være ute av funksjon.

En heving av den 154 meter lange og 18 000 tonn tunge ubåten er neppe realistisk med det første. Såkalt fri oppstigning, der mannskapet svømmer opp til overflaten, er ekstremt farefullt, og vanskelig å gjennomføre med så mange personer som skal reddes. Det er usikkert hvorvidt ubåten har spesialdrakter for slik oppstigning, og om mannskapet er trent for dette. En slik operasjon vil også kunne føre til mere vann og dermed økt trykk i båten, noe som kan føre til forgiftning, og gi større sjanse for dykkersyke ved oppstigning til overflaten. Russiske ubåtmannskaper har tidligere mistet livet i slike oppstigninger fra langt mindre dybder enn den «Kursk» ligger på. Britiske ubåtmannskaper har gjennomført en fri oppstigning fra hele 180 meter uten problemer.

FANGET I DYPET: Kaptein Gennadij Ljatjin (45) og hans mannskap på 115 kjemper en kamp på liv og død på bunnen av Barentshavet.