Slik er Sykehus-Norge

Mens sykehusdirektører over hele landet skriker opp om pengemangel, viser ferske tall fra sykehusforskere ved Sintef Unimed at de aldri har fått mer ressurser enn de siste fem årene. Men det er de ansatte som har spist opp mest av de feite bevilgningene. Behandlingen av pasienter er blitt mindre effektiv. Hvor du bor, avgjør hva slags helsetilbud du får.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rapporten fra forskere ved Sintef Unimed som ble overlevert helseminister Tore Tønne i går, beskriver et sykehusvesen som de siste ti årene har behandlet langt flere enn før, men sliter med å utnytte alle de ekstra kronene godt nok.

Til sammen kunne sykehusene ha klart seg med 2,5 milliarder mindre - uten at pasientene ble skadelidende.

Den massive utgiftsøkningen har ikke skapt større likhet i Helse-Norge. Hvor du bor, avgjør hvor raskt du kommer inn, hvor lenge du får ligge og hvor godt resultatet blir. Dette er bildet forskerne tegner av Sykehus-Norge i dag:

Pengene

Samlet sett blir langt flere pasienter behandlet enn før, men hver lege opererer færre. Legeproduktiviteten har sunket med 8 prosent siden 1992.

  • Fra 1991 til 1999 økte netto driftsutgifter per innbygger for somatiske sykehus med 27 prosent, mens antall årsverk i samme periode bare steg med 19 prosent. Etter 1996 var det nesten tre ganger så sterk vekst i netto driftsutgifter som i antall årsverk. 60 prosent av utgiftsøkningen på sykehusene siden 1978 er kommet de siste fem år.
  • Polikliniske konsultasjoner har økt med 17- 20 prosent fra 1991 til 1999, mens antall heldøgnsopphold har økt med 9 prosent. Sykehusene klarer med ikke å produsere i takt med innsatsen.

Forklaring:

  • Frustrasjon over manglende innfrielse av ventetidsgarantien presset fram økningen, og pengeflommen kom vanligvis i etterkant av oppdemmede og stigende underskudd på sykehusene.
  • Mindretallsregjeringer førte til at det helseministeren tapte mot finansministeren, ofte ble tilleggsbevilget i Stortinget som påplussinger i ordinært og revidert statsbudsjett.
  • Et stramt arbeidsmarked for høykvalifisert helsepersonell presset lønningene opp. Med sterke fagforeninger førte det blant annet til et knallgodt oppgjør for legene i 1996.

Pasientene

Hvor du bor, avgjør hvor lenge du må vente på operasjon (se tabell).

  • En sørtrønder må vente gjennomsnittlig 165 dager før innleggelse, en fra Vest-Agder bare 55 dager, en forskjell på 200 prosent.
  • I Aust-Agder hadde halvparten av garantipasientene møtt til behandling innen 27 dager etter henvisning, mens halvparten av pasientene i Hordaland måtte vente opp til 70 dager før første kontakt med sykehuset.
  • Totalt sett er det folk i Hordaland som må vente lengst.
  • De fylkene som har det høyeste forbruket av sykehustjenester, har også den korteste ventetida.

Legedekning

Hvor du bor, avgjør også hvor mange leger og sykepleiere som er i stand til å behandle deg. Legedekningen er klart størst i Oslo, Finnmark og Troms (se tabell). Og jo flere som kan behandle deg, desto oftere blir du lagt inn. Forbruket av sykehustjenester er også størst i de to nordligste fylkene, og ventetida er også blant de korteste.

Forklaring:

  • Fylkene prioriterer ulikt. Økte statlige tilskudd benyttes til sykehus i den grad det er i samsvar med lokale prioriteringer, men «lekker» til andre sektorer når behovet for helsetjenester er dekket.

Eller:

  • Statlige rammetilskudd virker ikke utjevnende fordi det er en kontinuerlig avstand mellom oppgavene og det staten gir.