Slik får du svi

Nå er det slutt på moroa. Neste år blir det kortere ferie, økte skatter, dyrere strøm, økt egenbetaling hos doktoren, dyrere rullings, økte kommunale avgifter, null i lønnstillegg og mindre stønad til enslige mødre med fast partner. Men de største gleder er som kjent gratis: Lag barn og håv inn kontantstøtte!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For utvidelsen av kontantstøtten til også å omfatte toåringer er regjeringens viktigste satsing. Bevilgningene til kontantstøtte øker med 2,1 milliarder kroner til 2,8 milliarder kroner samlet. Regjeringen strammer inn over hele fjøla for å gjenopprette tilliten til norsk økonomi og for å få finansiert sin hjertesak. Alle skal kjenne en lett svie etter oppgangstidens søte kløe, enten du er pensjonist eller stilsikker dronning på slottet. Statsbygg får ikke penger til å bygge ferdig kongeparets leiligheter. Målet med all denne «lidelse» er å få ned renta. Mislykkes det, er definitivt festen slutt. Her kan du se hvordan du selv rammes:

Mindre ferie

Regjeringen vil redusere antall feriedager med én dag og samtidig kutte i feriepengegrunnlaget med 0,4 prosent, fra 10,2 prosent i dag til 9,8. Det skal gi en innsparing på 680 millioner kroner. Samtidig øker det mengden arbeidskraft og demper dermed presset i arbeidsmarkedet.

Mer skatt

Nettoskattesatsen blir økt fra 28 til 29 prosent. Samtidig omgjøres dagens to toppskattesatser (9,5 og 13,7) til en toppskatt på 13,2 prosent på inntekter over 262.000 kroner. Folk med årsinntekter under 285.000 kroner får ifølge regjeringen mindre skatt fordi minstefradraget og klassefradraget øker. Høyere inntektsgrupper får økt skatt. Tjener du 300.000 kroner må du yte en hundrelapp mer til fellesskapet. Tjener du en million, får du 5850 kroner mer i skatt. Boligeiere som trodde de snart var kvitt boligskatten må ta høyde for 10 prosents økning i ligningstakstene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dyrere strøm

El-avgiften øker med 2,5 øre per kilowattime og fyringsoljen med 19,1 øre literen. I tillegg kommer prisstigning og moms. Energiforsyningens Lansforening (ENFO) har regnet ut at en husholdning som forbruker 30.000 kwh i året, får økt strømregningen med 1000 kroner. På den annen side, innvender regjeringen, har strømprisene falt med atskillig mer enn dette det siste året.

Kombibil-sjokk

Kombibilen blir 80.000 kroner dyrere om forslaget til statsbudsjett blir vedtatt. Da forsvinner bilen som Senterpartiet og Kristelig Folkepartiet i alle år har kjempet for. Det er nok biler på lager - så det er ingen grunn til panikk.Kombibilen er den særnorske varebilen med to seterekker og skillevegg. En familiebil uten luksus som særlig Senterpartiet og Kr.F. har forsvart. Flere ganger har Finansdepartementet forslått at kombibilen skulle bort. Hver gang har Kr.F. og Senterpartiet reddet den. Undersøkelser Dagbladet har gjort viser at en kombibil blir fra kr 75.000 til kr 80.000 dyrere om forslaget til nye avgifter blir vedtatt. Norges mest solgte kombibil er en Chrysler Voyager til kr 242.000. Den vil fra 1. januar koste kr 322.000 og vil da i følge forhandlere og importør være helt uselgelig.

Dyrere legebesøk

Helsetjenestene blir dyrere. Det blir økt brukerbetaling ved korttidsopphold i institusjoner. Utgiftstaket på egenbetalinger øker fra 1290 til 1550 kroner. Barn og pensjonister skal nå betale like mye som andre for legemidler to sykepleieartikler. Det blir sju prosent dyrere å oppsøke psykolog og fysioterapeut. Er du avhengig av et bestemt legemiddel må du også belage deg på høyere egenandel. Regjeringen har utvidet antall legemidler som regnes som medisinsk likeverdige. Velger du dyreste av to godkjente alternativer, må du betale mellomlegget selv.

Færre får sykelønn

Regjeringen foreslår å øke minsteinntekten som gir rett til sykepenger fra 22.500 kroner i dag til om lag 56.000 kroner. Dette rammer mange deltidsarbeidende. Forbundsleder i Norsk helse- og sosialforbund, Tove Stangnes, varsler bråk om dette.

Dyrere rullings

Legeforeningen har fått fullt gjennomslag hos den sittende regjering for å straffe brukere av rulletobakk, snus og skrå. Prisøkningen på 33 prosent vil både tvinge flere over på filtermarkedet, gi staten økte inntekter og kanskje få noen til å slutte?

Null i lønnstillegg

Regjeringen legger opp til en lønnsvekst på 5 prosent neste år. I kommunesektoren er det allerede «brukt opp». Der er såkalt overheng fra årets lønnsoppgjør og forventet glidning beregnet til 4,85 prosent. I gjennomsnitt er overhenget 3 prosent. Skal det bli plass til lokale forhandlinger og midler til etterutdanningsreformen, er det bare smuler igjen.

Enerom i det blå

Mange eldre må nok se langt etter sin drøm om enerom. rejgeringen har utvidet gjennomføringsperioden for den storstilte eldresatsingen med to år. Den skulle opprinnelig ha vært gjennomført i løpet av fire. Nå skal det skje i løpet av seks år. Mange eldre vil av naturlige grunner derfor ikke få oppleve å få sitt eget rom på institusjonen. Regjeringen reduserer antall planlagte sykehjemsplasser fra 5.800 til 3700.

Pensjonene krymper

Grunnbeløpet i Folketrygden blir «underregulert» med 0,3 prosent. Det betyr at den ikke økes i samme takt som den anslåtte lønnsutviklingen. Dessuten unnlater regjeringen å øke særfradraget for pensjonister som Jagland-regjeringen i fjor reduserte fra 17.700 til 12000.

Barnetrygden fryses

Barnetrygden fryses. Det vil si at den ikke øker i takt med prisstigningen. Dessuten skjer det endringer i søskengraderingen som reduserer utbetalingene til foreldrene. Regjeringen foreslår også å fjerne småbarnstillegget for de småbarnsforeldre som mottar kontantstøtte.

Samboere får svi

Enslige forsørgere som lever i stabilt samboerforhold får ikke lenger folketrygdens stønad til enslige forsørgere og må nøye seg med samme overgangsstønad som ektepar og stabilt samboende med felles barn.

...og etterpå øker kommunene sine avgifter

Kommunene har regnet ut at de mangler fem milliarder kroner med det fremlagte budsjettet. Lønnsoppgjør, renteøkninger og store pensjonsforpliktelser tapper mange kommunekasser. Resultatet er at mange kommuner må øke sine inntekter ved å skru avgiftene i været. Det vil blant annet ikke være penger til å forbedre dårlig inneklima i skolene.