Slik finansierte Breivik terroren

Terroren ble «plan b» da han ikke klarte å skaffe 25 millioner. Lurte banker for å få kredittkort.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik (32) forklarer i sitt mye omtalte manifest i detalj hvordan han finansierte terroraksjonene i Oslo og på Utøya.

Som Finansavisen skriver i dag var Breiviks plan egentlig å starte en paneuropeisk organisasjon, og å markedsføre manifestet han hadde jobbet med siden 2002.

- Plan A er å skaffe 25 millioner kroner (3 millioner euro) for å etablere organisasjonen som kan vokse og distribuere manifestet. Hvis jeg ikke klarer å skaffe midlene må jeg gå videre med operasjonen for å markedsføre manifestet på den måten, skriver han om sin aktivitet i perioden 2002 til 2006.

Hans «plan b», «operasjonen», er terroraksjonene han utførte fredag i forrige uke.

Slo selskap konkurs Breivik startet i 2002 et selskap som senere ble kalt E-commerce group, som drev med tjenesteutsetting av IT-tjenester. Han sier han tjente gode penger de første årene, og at han registrerte et selskap i et skatteparadis og skaffet seg flere utenlandske bankkonti for å slippe å betale skatt. Han hevder han fikk ut pengene fra «anonyme» kredittkort i vanlige minibanker.

- Jeg ble rammet av nedgangstider i 2005 og 2006, skriver han.

Men han skriver han hadde «nok penger til å gjennomføre en drapsaksjon» og slo selskapet konkurs.

I 2005 hevder Breivik at han hadde skaffet 3,9 millioner kroner, og at han har 21 millioner for lite for å gjennomføre «plan a».

- Jeg vil prøve å skaffe det resterende ved aksjespekulasjon. Jeg har råd til å tape 2 millioner kroner uten at det vil gå ut over produksjonen av manifestet og operasjonen, skriver han.

Lurte bankene 32-åringen var en mislykket aksjespekulant. Han anslår at han tapte to millioner kroner på børsen. Breivik tapte blant annet 23 000 kroner på investeringer i det amerikanske mobilselskapet Suncom.

- Det fungerte ikke. Jeg måtte begrense tapet og fortsette plan b, skriver han.

Han skriver at han til slutt hadde omtrent 320 000 kroner til å gjennomføre terrorhandlingene. I tillegg hevder han at han hadde omtrent 470 000 kroner tilgjengelig via et kredittkort. Men han ønsket seg mer i bakhånd.

Terroristen skaffet seg da ytterligere ni kredittkort. Han lurte bankene ved å vise til at han hadde fått «lønn» som var overført fra et av hans egne selskaper. Sju selskaper avslo kredittkortsøknaden hans, men han skaffet seg 200 000 kroner i ekstra kreditt.

- Jeg fikk mer enn jeg hadde trodd, da jeg hadde et svakt utgangspunkt, skriver han.

At han klarte å skaffe seg så mange kredittkort og penger fra dem til å finansiere terroren kan ha blitt mulig fordi det ikke finnes et gjeldsregister i Norge, skriver Finansavisen.

Solgte unna I mars 2010 begynte han å selge gjenstander «fra sitt tidligere liv». Han solgte blant annet et kostbart servise, og i januar i år solgte han en Breitling-klokke og en pen. Men i april 2011 tok pengene slutt, heter det i dagboka i manifestet. Breivik måtte begynne å bruke kredittkortene. Han begynte å ta ut penger fra hvert kort ukentlig, for å unngå kortenes maksgrense.

22. juli, nå en av de mørkeste dagene i norsk moderne historie, skriver han:

- Hvis alt går galt vil jeg starte opp et sikkerhetsselskap i en konfliktsone for å tjene mest mulig i løpet av kortest mulig tid for å betale gjelda jeg har opparbeidet meg.