Slik forbereder Fuglesang seg på det verste

Dagbladet fulgte ham på astronauttreningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| HOUSTON/CAPE CANAVERAL (Dagbladet): I morgen tidlig, klokka 07.36, settes millioner av kilo eksplosivt rakettbrennstoff i bevegelse. Stroppet fast i romferja Discovery sitter den svenske ESA-astronauten Christer Fuglesang (52) og seks andre.

Feilmarginene er ikke-eksisterende de første minuttene, men Fuglesang, besetningen og bakkemannskapet — etter mer enn ett års intensiv trening — er forberedt på skrekkscenarioene.

• Se fotografier fra astronauttreningen i bildeserien over.

Nødløsninger
Tusenvis av tester og mange hundre timer i simulatorer har drillet ham i det verste. Mye kan gå galt, sier Fuglesang, og gir Dagbladet en demonstrasjon av simulatoren.

- Her trener vi på alle mulige, umulige og tenkelige hendelser under oppskyting og landing. Det kan begynne brenne om bord; en tank kan kanskje begynne å lekke, eller noe annet går i stykker, sier oppdragsspesialist Fuglesang til Dagbladet. Da må de tenke fort.

Dersom noe kritisk skjer kan de avbryte oppskytingen, og enten dra tilbake til Kennedy Space Center (KSC) i Florida, én av tre nødflyplasser i Europa eller komme seg i omløpsbane.

I verste fall må besetningen evakuere romferja - en løsning som neppe får en lykkelig slutt. Hvilken utvei bakkekontrollen velger avhenger av tidspunkt og den tekniske situasjonen. De får ingen tid til å tenke; avgjørelsen må tas på ett øyeblikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Må reagere raskt
Partikkelfysikeren Fuglesang, den eneste skandinaven som har vært i verdensrommet, sitter i en tro kopi av romferjecockpiten, plassert i Building 5Johnson Space Center (JSC) i Houston, Texas, når Dagbladet møter ham.

TRENER PÅ DET VERSTE: ESA-astronaut Christer Fuglesang viser fram en av romferjesimulatorene på Johnson Space Center (JSC) i Houston, Texas. Her logger de hundrevis av timer før hver oppskyting, slik at de kan reagere riktig når det er alvor. Foto: GEIR BARSTEIN
ROMDO: Building 5 på JSC huser to avanserte romferjesimulatorer. Foto: Geir Barstein
1:1-KOPI: En enorm hall på JSC huser flere tro kopier av romferja. Astronautene bruker disse til å øve og gjennomgå operasjoner de skal utføre i rommet. Foto: GEIR BARSTEIN
IKKE KOMFORTABELT: Det er ikke bare-bare å gjøre verken nummer én eller to i rommet. Om bord en kopi av romferja demonstrerer Fuglesang hvordan man må stroppe seg fast til toalettet, slik at avføring ikke kommer opp og ut i kabinen. Foto: GEIR BARSTEIN
RULLES UT: Etter mye usikkerhet så er det klart at romferja Discovery skytes opp fra plattform 39A på Kennedy Space Center i Florida på tirsdag. Dette vil være USAs 30. tur til Den internasjonale romstasjonen ISS, og siste gang de bringer opp et nytt besetningsmedlem. Foto: SCANPIX/AP Photo/John Raoux
SVÆR: I denne øver Fuglesang og besetningen blant annet på fotografering og filming ut av vinduet. Det er en kritisk del av oppdraget, for å avdekke eventuelle skader etter oppskyting. Foto: GEIR BARSTEIN
BEINA TRYGT PÅ BAKKEN: Fuglesang om bord en modell av Den internasjonale romstasjonen ISS. Tirsdagens tur blir svenskens andre. - Romstasjonen er i realiteten mye mer skitten, slitt og rotete enn i disse modellene, sier Fuglesang. Foto: GEIR BARSTEIN
LYNAVLEDER: Så langt er værmeldingen lovende for tirsdagens oppskyting. Dette kan imidlertid endre seg raskt; Florida er notorisk kjent for voldsomme og plutselige tordenstormer. Foto:AP/Justin Dernier, EPA/SCANPIX
VERDENS STØRSTE: Neutral Buoyancy Laboratory (NBL) på Johnson Space Center er verdens største innendørs svømmebasseng. Foto: GEIR BARSTEIN
FILMSETT: Under vann ligger modeller av ISS, romferja og annet utstyr som romteleskopet Hubble. Her simulerer astronautene vektløshet, og gjennomgår de 6,5 timer lange romvandringene i detalj flere ganger før alvoret kommer ute i rommet. Flere "vektløs"-scener i filmer har dessuten blir spilt inn her. Foto: GEIR BARSTEIN
PÅ MED HJELMEN: Christer Fuglesang hjelper John Daniel «Danny» Olivas på med den omfattende romdrakta. Olivas og Fuglesang er makkere under to av de tre planlagte romvandringene på ISS. Foto: GEIR BARSTEIN
TOMMELEN OPP: Fuglesang signaliserer at drakta er ferdig påsatt. Når Olivas og Fuglesang skal ut på sine romvandringer på dag sju og ni, så må de på forhånd overnatte i en sluse hvor det er lavere trykk enn inne i romferja og ISS. Dette gjør de for å venne kroppen til trykket inni drakta. Foto: GEIR BARSTEIN
KLAR TIL DYST: Formålet med de totalt tre romvandringene er blant annet å bytte en tom ammoniakktank på ISS. I tillegg så har de en lang liste med gjøremål å utføre dersom tiden strekker til.. Foto: GEIR BARSTEIN
TUR TO: Olivas (44) skal delta i alle tre romvandringene under oppdraget. Dette er amerikanerens andre tur til rommet. Foto: GEIR BARSTEIN
DYPDYKK: Olivas senkes ned i bassenget som inneholder 23,5 millioner liter vann. Foto: GEIR BARSTEIN
REALISTISK: Dykkere og videokamera følger astronautene mens de er under vann. Treningen er veldig realistisk, sier Fuglesang: - Dette er så nært vektløshet du kan komme på jorda. Vannet er så klart at du ikke merker det når du senket nedi, opplyser han. Foto: GEIR BARSTEIN
ALVOR: "Bassengvandringen" ledes fra et kontrollrom tilknyttet anlegget. Oppdragslederne og astronautene behandler øvinger som om det var alvor. Foto: GEIR BARSTEIN
MEKSIKANSK: Dette blir oppdragsspesialist Jose Hernandez' (47) første tur i rommet. Hernandez kommer fra en fattig meksikansk landsbruksfamilie, og lærte ikke engelsk før han var 12. Deretter ble han ingeniør og forfulgte drømmen om å bli astronaut. Foto: GEIR BARSTEIN
MANNSKAPET: (Høyre til venstre) Kommandør Rick Sturckow, pilot Kevin Ford og oppdragsspesialistene Pat Forrester, Jose Hernandez, Danny Olivas og Christer Fuglesang. Foto: Scanpix/EPA/GARY I ROTHSTEIN
HJERTET 1: Her, i bakkekontrollen Mission Control Center (MCC), passer de på Den internasjonale romstasjonen ISS. Foto: GEIR BARSTEIN
HJERTET 2: Dette er bakkekontrollen for romferja. Foto: GEIR BARSTEIN
- HOUSTON... we've had a problem here. Bakkekontrollen for Apollo-oppdragene er nå et museum på romsenteret. På plassen merket "Flight Director" satt Gene Kranz og ledet mennesket ned på månen og Apollo 13 tilbake i trygghet. Foto: GEIR BARSTEIN
ENORMT: Mesteparten av astronauttreningen foregår på Johnson Space Center i Houston, Texas. Komplekset er enormt og består av over 100 bygninger og 13 000 ansatte. På bildet flyr en Boeing 747 over området med romferja Challenger på ryggen. Challenger havarerte ikke lenge etter i 1986. Sju astronauter, inkludert det som skulle bli historiens første skolelærer i rommet, omkom. Foto: NASA
LIKSOM-FERJE: Flyet Shuttle Training Aircraft (STA) brukes for simulere romferjelandinger. Under en typisk innflyvning peker nesen 18-20 grader ned, noe som er sju ganger så bratt som et passasjerfly. For å holde farten på et trygt nivå må de reversere motorkraften under stupet. Foto: GEIR BARSTEIN
STUPER: En astronaut må fly omlag 500 simulerte landinger i STA før de får være med romferja. Foto: NASA
SOM I FERJA: STA-flyet er kraftig modifisert. Kontrollene til venstre er likt dem i romferja. Foto: GEIR BARSTEIN
JETTRENING: Uavhengig om de skal være pilot på romferja eller ikke, så må alle astronautene ha et minimum antall timer i en T-38-jet. Her gjør Fuglesang seg klar til avgang. Foto: GEIR BARSTEIN
FÅR FLY: Fuglesang, som ikke er sertifisert for å fly jetfly, har med seg en pilot. - Jeg tar av og lander - Fuglesang flyr hele tiden imellom, sier han til Dagbladet. Foto: GEIR BARSTEIN
STOR FLÅTE: NASA disponerer et stort antall T-38-er på Ellington Field i Houston. En rekke astronauter har omkommet under trening i disse. Foto: GEIR BARSTEIN
SUSER RUNDT: Fuglesang deltar i en rekke vitenskapelige eksperimenter i anledning turen. I denne får han bind for øynene og snurres raskt rundt. Formålet er å forske på hvordan personer oppfatter balanse og bevegelse når de ikke har visuelle referanser. Foto: GEIR BARSTEIN
NYTTIG: I tillegg til innsikt i hvordan balanse påvirker astronauter i vektløs tilstand, så gir forsøkene verdifull kunnskaper som kan anvendes på personer med medisinske lidelser, sier Fuglesang. Foto: GEIR BARSTEIN
KASTES OMKRING: I et annet forsøk sitter Fuglesang innesperret i en helt svart boks som skyves fram og tilbake i høy hastighet. Foto: GEIR BARSTEIN
OM DRAKTA GÅR I STYKKER: Fuglesang og oppdragsspesialist Olivas, makkere under romvandringene, øver her på prosedyrer dersom noe går feil med drakta i rommet. Boksen de taster på er en datamaskin som til vanlig befinner seg på utsida av drakta. Foto: GEIR BARSTEIN
aaaa

Simulatoren rister, ruller og kaster seg til sidene. Fem teknikere i naborommet mater inn krisesituasjoner som kan oppstå, slik at besetningen lærer seg å reagere riktig.

- Det tar tid å lære seg alt dette, sier Fuglesang og peker på kaoset av knapper, skjermer og brytere som fyller cockpiten fra tak til gulv.

- Vi må øve mye for å reagere raskt. Derfor logger vi flere hundre i simulatoren timer før hver tur i rommet, sier Fuglesang.

Verst: Å gå på do
De sju astronautene, som skal til Den internasjonale romstasjonen ISS, må også bruke simulator for å øve på mindre fatale — men likevel essensielle — aspekter ved oppholdet.

Inkludert er det mest beryktede av dem alle: Å gå på toalettet i vektløs tilstand.

- Folk spør alltid om det er vanskelig å spise i rommet, men det er lett. Det aller, aller vanskeligste er å gå på do. Du må være stroppet fast, og alt må være helt tett slik at avføringen ikke flyter opp og ut av skålen, sier simulatormanager Lewis J. Swain til Dagbladet.

Fuglesang er enig.

FÅR DRA: Discovery fikk i natt, norsk tid, grønt lys for turen til ISS. Her er romferja sett fra NASAs pressesenter på Kennedy Space Center. Foto: GEIR BARSTEIN
FÅR DRA: Discovery fikk i natt, norsk tid, grønt lys for turen til ISS. Her er romferja sett fra NASAs pressesenter på Kennedy Space Center. Foto: GEIR BARSTEIN Vis mer

- Der er særlig komplisert om du skal gjøre mer enn å tisse, sier Fuglesang.

Om bord en Shuttle Mockup — en 1:1-modell av romferja ned til minste bryter — demonstrerer Fuglesang hvordan de må feste seg fast til toalettet med en stang som går over låret, slik at de hermetiserer skåla med egen stuss.

- All gass og slikt går ut i verdensrommet, så det lukter ikke her inne, beroliger Fuglesang.

Trener under vann
Johnson Space Center er enormt - omtrent en egen by - med innbyggertall som Levanger, flyplass, et fredet dyreliv, utstyr for millioner av dollar og væpna vakter.

I denne minibyen blir astronautene ansett for å være «kongene», ifølge dem Dagbladet har pratet med. 18 000 mennesker jobber her mot ett mål: Å sette dem i verdensrommet.

Her finner du også verdens største innendørs svømmebasseng: Neutral Buoyancy Laboratory (NBL). Den inneholder utrolige 23,5 millioner liter vann og tro kopier av segmenter på romferja og ISS.

Her øver astronautene på et av oppdragets mest kritiske faser: romvandringene.

Fuglesang skal delta i to av tre planlagte turer utenfor romstasjonen. Disse finner sted på dag sju og ni, og Fuglesang skal blant annet henge i enden av en 18 meter lang kran for å bytte ut en tom ammoniakktank på ISS.

- Dette er så nært vektløshet du kan komme på jorda. Vannet er så klart at du ikke merker det når du senket nedi, sier Fuglesang, før han hjelper kollega John Daniel «Danny» Olivas med å ta på den omfattende romdrakta, før han senkes ned i det safirblå vannet for en sekstimersøkt.

7700 meter per sekund
Olivas og Fuglesang er makkere under de krevende og høyt koreograferte operasjonene som finner sted under verre forhold enn et svømmebasseng - i en fart på 7700 meter per sekund - 350 kilometer over jordoverflaten. NASA beskriver romvandringene som «svært krevende».

- Med øvingen blir vi så effektive som mulig når vi er der oppe. Tida vår er svært begrenset, og turene planlegges til å ta 6,5 timer. Men, dersom noe uventa skjer, så har vi nok oksygen til å holde på i én time ekstra, forklarer Fuglesang.

Tirsdagens oppskyting blir Fuglesangs andre og siste tur til rommet. Og det er nettopp disse romvandringene han ser aller mest fram til.

- Det er så fantastisk vakkert å se jorda på en slik unik måte. Du får virkelig en følelse over hvor liten den er - det tar bare 90 minutter å gå rundt én gang, sier han.

Skryter Fuglesang i skyene
Fuglesangs romkolleger skryter av svensken, som går for å være blant de mest ydmyke astronautene i yrket, ifølge personer i miljøet Dagbladet har snakket med.

- Christer er en flott astronaut. Han er smart og et naturtalent, sier astronautveteran Michael Lopez-Alegria, som møtte Fuglesang om bord ISS i 2006.

- Han er veldig smart. Christer er svært seriøst når situasjonen krever det, men morsom hele tiden ellers. Han har en flott personlighet, sier førstereisgutt José Moreno Hernández, som nå skal tilbringe 13 dager i rommet med Fuglesang.

Sammen skal de bringe over sju tonn utstyr til ISS. Dette inkluderer nødvendigheter som mat, vann og viktig vitenskaplig utstyr, samt apparater som skal bedre leveforholdene om bord. NASA beskriver turen som svært viktig.

Ikke redd
- Dette er et kritisk oppdrag for ISS. Det handler om å øke kapasiteten og bærekrafta slik at seks personer kan bo permanent på romstasjonen. Blant annet så har de med en tredemølle - oppkalt etter komiker Stephen Colbert - et system som skal rense lufta og nye soveplasser slik at ISS-mannskapet kan spre seg ut, sier NASAs oppdragsleder Rob Navias til Dagbladet.

HØYT OPPE: Fuglesang fikk tre romvandringer under sin første ferd i 2006. Denne gangen skal han ut av luka to ganger. 
Foto: NASA / SCANPIX
HØYT OPPE: Fuglesang fikk tre romvandringer under sin første ferd i 2006. Denne gangen skal han ut av luka to ganger. Foto: NASA / SCANPIX Vis mer

I tillegg til utstyret og vedlikeholdsarbeidet på utsida, skal astronaut Nicole Stott bytte plass med Tim Kopra om bord ISS.

Etter at Discovery - forhåpentligvis - blir skutt opp på tirsdag, så gjenstår det bare seks planlagte turer med romferja før prosjektet avsluttes i 2010. Siden den første testflyvningen i 1977 så har to romferjer - Columbia og Challenger - havarert med tap av 14 liv.

- Jeg er ikke redd, og var litt forbauset da jeg fikk sove kjempegodt natta før forrige oppskyting. Årsaken er at vi er så godt forberedt, stoler på teknikken og alle menneskene som jobber med oppdraget, sier Fuglesang.

NASAs Mike Moses sier det alltid er en risiko forbundet med oppskytingene.

- Det finnes alltid en risiko. Vi må identifisere hva risikoene er og hva konsekvensene kan bli. Den ekte risikoen ligger i ting vi ikke vet om. Vi blir tryggere for hver oppskyting, sa Moses under en pressekonferanse i natt, norsk tid.

Bekymret for lyn
Svensken sitter for øyeblikket i karantene på Kennedy Space Center mens tordenstormene herjer området rundt. De siste værprognosene viser 80 prosent sjanse for at været er fordelaktig under det fem minutter lange oppskytingsvinduet på tirsdag.

NASA er imidlertid bekymret for lynnedslag ved oppskytingsplattformen når den eksterne rustrøde tanken skal fylles med flytende oksygen og hydrogen i dag. Væroffiser Kathy Winters anslår 40 prosent mulighet for at været blir et problem. Turen blir trolig utsatt med 24 timer dersom tankingen blir forsinket med tre timer eller mer.

«lokala stormar kan ge problem för tankning, 40% för det enl prognos. Men vi ska träffa familjerna på Beach House nu, inga bekymmer.», skriver Fuglesang på sin Twitter-konto.

Dagbladet følger Fuglesang og oppskytingen direkte fra Kennedy Space Center.


SNART SLUTT: Det gjenstår bare to oppskytinger for Discovery etter tirsdagens tur. Totalt skal NASA sende opp romferja seks ganger til før prosjektet settes på bakken i 2010. Foto: Scanpix/Matt Stroshane/Getty Images/AFP
SNART SLUTT: Det gjenstår bare to oppskytinger for Discovery etter tirsdagens tur. Totalt skal NASA sende opp romferja seks ganger til før prosjektet settes på bakken i 2010. Foto: Scanpix/Matt Stroshane/Getty Images/AFP Vis mer
MANNSKAPET: Oppdragsspesialist (MS) Nicole Stott, MS Christer Fuglesang, MS John Olivas, Jose Hernandez, MS Patrick Forrester, pilot Kevin Ford og kommandør Rick Sturckow. Foto: REUTERS/Scott Audette
MANNSKAPET: Oppdragsspesialist (MS) Nicole Stott, MS Christer Fuglesang, MS John Olivas, Jose Hernandez, MS Patrick Forrester, pilot Kevin Ford og kommandør Rick Sturckow. Foto: REUTERS/Scott Audette Vis mer
UTSATT FOR UTSETTELSER: Området rundt Kennedy Space Center ble herjet av tordenstormer i hele dag. Foto: EPA/GARY I ROTHSTEIN
UTSATT FOR UTSETTELSER: Området rundt Kennedy Space Center ble herjet av tordenstormer i hele dag. Foto: EPA/GARY I ROTHSTEIN Vis mer