Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik fordeler dere arven

Mange familier har blitt splittet etter såre arveoppgjør. Med en strukturert plan går fordelingen enklere. Bruk vår oppskrift.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

1. Få oversikt:

- Først av alt må dere få oversikt over hva som skal fordeles. Et godt utgangspunkt finner du i avdødes selvangivelse, sier advokatfullmektig Per-Jakob Haakstad som snart begynner i PriceWaterhouseCoopers i Kristiansand. Han har skrevet boka «Arveoppgjøret, trinn for trinn».

2. Skriv brev!

Få banken, forsikringsselskapet, pensjonskasser osv. til å overføre pengene til en nyopprettet bankkonto. Si opp avdødes avtaler slik som telefon, strøm og tv-lisens. Betal utestående regninger fra kontoen.

3. Innkall arvingene til møte:

- Men hold ektefellene utenom, råder Haakstad. Deres innblanding blir ofte kime til konflikter mellom arvingene. Bli enige om hvilke objekter som skal selges og beholdes. Før alt dere blir enige om, i en protokoll.

4. Sett verdi på eiendelene:

Eiendeler som selges, får en verdi av seg selv. Mer problematisk blir det med ting som beholdes av arvingene. Skal hus eller hytte beholdes, bør dere få en takst eller fagmanns vurdering av markedsverdien. I noen arveoppgjør brukes en såkalt skiftetakst som arrangeres av skifteretten. Denne er imidlertid svært dyr (10 000 - 15 000 kroner). Såkalt «arvetakst» er det ikke noe som heter! Skifteretten kan, mot et mindre gebyr, hjelpe dere å registrere verdier og gi en uforpliktende verdivurdering.

5. Lag register:

Skriv opp alle eiendelene med verdiene, enten salgssummen eller verdien dere har fastslått.

På innbo og løsøre kan affeksjonsverdien være mye høyere enn de reelle verdiene. Når selve arveavgiften skal beregnes, bør dere imidlertid bruke den laveste verdien.

6. Velg fordelingsmetode:

- Dersom bare én arving krever det, skal alt selges, sier Haakstad. Det blir ikke snakk om flertallsbeslutninger i slike saker. Da selges heller tingene til markedspris, men mindre arvingen kan vise til svært gode grunner for å beholde eiendelen.

  • Konsensusmetoden
:

Den beste løsningen. Dersom dere er få arvinger, bør det være enkelt å bli enige fra gjenstand til gjenstand.

  • Auksjonsmetoden :

Eiendelene settes til auksjon blant arvingene med en nøytral person som auksjonarius. Den som byr høyest, får gjenstanden. Metoden fordrer at alle er omtrent like rike.

  • Gul lapp-metoden
:

Hver arving setter en gul lapp på gjenstandene de ønsker seg mest. Loddtrekking bestemmer hvem som får velge først. Deretter fortsetter rundene til de mest verdifulle gjenstandene er plukket ut.

  • Lottometoden
:

Skriv de viktigste gjenstandene opp på lapper og fordel dem i grupper etter verdien. Deretter trekker dere hver deres lapp, for én gruppe av gangen.

De to første metodene er klart å foretrekke. Etterpå kan arvingene bytte seg imellom. Verdien på hva man har fått, føres opp i registeret. Mindre verdifulle ting plukkes fritt blant arvingene.

7. Hus eller hytte:

Hytte eller hus må juridisk overføres fra avdøde til arvingene ved hjelp av skjemaet «hjemmelserklæring i.f.m overføring av fast eiendom». Dersom en fast eiendom beholdes av én av arvingene, må han betale dokumentavgift. Ved tre arvinger må hun betale avgift for 2/3 av verdien. Dette unngår dere dersom det etableres et sameie. Men som vi skrev i Magasinet i går, er det svært viktig at det lages en skikkelig sameieavtale. Kontakt derfor advokat. Merk at hytta må eies og brukes i minst fem år etter arveoppgjøret før dere kan selge uten gevinstskatt.

8. Sett opp skifteavtalen:

En skifteavtale er en oversikt over eiendeler og gjeld i boet. I tilegg viser den selve fordelingen mellom arvingene. Den viser også utregningen av arveavgiften. En slik avtale er juridisk bindende og det gjør at arvingene ikke kan forandre oppgjøret i ettertid.

9. Spar arveavgift:

Dersom det er arv fra besteforeldre kan familien spare arveavgift ved å frasi seg noe av arven til fordel for sine barna. Eksempel: Mamma frasier seg 200 000 i arv til fordel for sin sønn. Ved å overføre dette beløpet videre, sparer familien 40 000 kroner i arveavgift.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media