- FLERE ÅRSAKER: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad mener det er flere grunner til at dødstallene ikke har fulgt smittetallene den siste tida. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Coronaviruset:

Slik forklarer ekspertene dødsgrafen

Mens smittetallene i Europa har økt kraftig, har ikke dødstallene gjort det samme. Det mener norske eksperter det er flere grunner til.

Publisert
Sist oppdatert

Mandag advarte Verdens helseorganisasjon om at dødstallene i Europa sannsynligvis vil øke de neste månedene. Advarselen kommer en dag etter at WHO meldte om den største økningen av coronasmitte på én enkelt dag, med 307 930 nye registrerte tilfeller.

Men advarselen kommer også i ei tid da flere har bitt seg merke i at coronadødsfallene i Europa har holdt seg nede - til tross for den kraftige økningen i smitten.

Tall fra det Europeiske smittevernbyrået (ECDC) viser nemlig at dødstallene i Europa har holdt seg stabile i godt og vel to måneder.

Slik forklarer assisterende helsedirektør Espen Nakstad og FHI-overlege Preben Aavitsland den oppsiktsvekkende dødsgrafen.

- Tredelt forklaring

- Årsaken er trolig er tredelt, sier Nakstad til Dagbladet.

Den første årsaken, mener han, er at man plukker opp et større antall mørketall med den økte testkapasiteten.

- Ved at man nå tester langt flere personer enn tidligere, fanger man dermed opp flere av dem med mild sykdom som tidligere utgjorde «mørketall». Det bidrar til at andelen døde blant alle covid-19-positive personer, såkalt «case fatality rate», blir lavere.

For det andre mener Nakstad det ser ut som en større andel yngre mennesker tester positivt enn tidligere.

- Disse får oftest mild sykdom og bidrar ikke til like mange sykehusinnleggelser som eldre mennesker, sier Nastad.

Også Aavitsland trekker fram alderen som en fellesnevner på dem som i stor grad er blitt smittet den siste tida.

<strong>- IKKE MILDERE:</strong> Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet sier ingenting tyder på at coronaviruset er blitt mindre farlig.
Foto: Tor Erik Schrder / NTB scanpix
- IKKE MILDERE: Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet sier ingenting tyder på at coronaviruset er blitt mindre farlig. Foto: Tor Erik Schrder / NTB scanpix Vis mer

- De lokale utbruddene som har vært her i Norge de seinere ukene, har i hovedsak rammet ungdom og unge voksne, og folk i den alderen får så å si aldri alvorlig forløp eller dør av coronasykdommen. Derfor ser vi nå få sykehusinnleggelser og dødsfall. Dette kan endre seg dersom utbruddene etter hvert sprer seg til de eldre eller til sykehjemmene, sier Aavitsland til Dagbladet.

Det tredje forholdet Nakstad mener bidrar til redusert dødelighet, er at personer i risikogruppene er flinke til å beskytte seg. Derfor rammes de heller ikke like hardt som gruppe, sammenliknet med situasjonen i mars og april måned.

Utelukker ikke mutasjoner

Den siste tida har enkelte tatt til orde for at coronaviruset har blitt mindre dødelig siden pandemien sto på som verst.

Senior-statistiker ved Universitetet i Oxford, Jason Oke, er blant dem som har pekt på at dødstallene i England har sunket med så mye som 55-80 prosent, avhengig av hvilke tall man legger til grunn.

- Dette ser ikke ut til å være den samme dødelige sykdommen som vi så tidligere, da vi så et stort antall folk som døde, sier han til vitenskapsmagasinet NewScientists.

Nakstad mener vi ikke kan utelukke at virusmutasjoner over tid vil kunne bidra til å endre smittsomhet og sykelighet blant personer som får covid-19.

Risikoen for slike virusmutasjoner øker nemlig jo mer smitten sprer seg, forklarer han.

Nakstad mener imidlertid det er svake holdepunkter for å si at dette har skjedd på nåværende tidspunkt.

- Foreløpig er det ikke sterke holdepunkter for at SARS-CoV-2-viruset har endret noen av disse egenskapene i vesentlig grad, men vi må være forberedt på at det kan skje.

Heller ikke Aavitsland mener det er hold i påstanden om at viruset er blitt mindre farlig.

SKREMMENDE: Grafen viser at det er kraftig økning i smittetilfeller blant folk i 20-åra i Storbritannia. Video: AP Vis mer

- Nei, det er ikke noe som tyder på det. Den enkle forklaringen på tilsynelatende lavere dødsrisiko nå, altså mange tilfeller og få dødsfall, er endret aldersfordeling av de smittede. For barn og ungdom er dette fortsatt en nokså ufarlig sykdom, mens det for eldre er en svært alvorlig sykdom. Så snart epidemien når de gamle, vil dødstallene stige.

- Ble færre unge smittet i mars/april?

- Nei da, det var mye smitte også blant unge i Norge denne våren, men da var det også mye smitte blant de eldre, og det var det som førte til en del dødsfall, sier Aavitsland.

Han ser ikke bort fra at det lave antallet sykehusinnleggelser og dødsfall kan gjøre at en del mennesker opplever trusselen som mindre, og dermed kanskje ikke ser poenget med smitteverntiltakene. Han maner derfor til solidaritet på tvers av generasjonene:

- Dette har vi pekt på hele tiden: Det er særlig de unge som må gjøre tiltak for å skjerme de gamle. Tiltaksbyrden rammer de unge, sykdomsbyrden rammer de gamle. Derfor kreves solidaritet på tvers av generasjonene, avslutter Aavitsland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer