<strong>ALIASER:</strong> Helge Moan har brukt aliaser i sin forretningsvirksomhet. Han føler seg forhåndsdømt etter tidligere bedrageridommer. Foto: Privat
ALIASER: Helge Moan har brukt aliaser i sin forretningsvirksomhet. Han føler seg forhåndsdømt etter tidligere bedrageridommer. Foto: Privat Vis mer

Slik forklarer han «muldyrene»

Helge Moan (50) forklarte i retten sin versjon av de 133 lovbruddene han er tiltalt for. Her gir han politiet mye av skylden.

Publisert

Seriebedrageren inntok onsdag morgen vitneboksen i sal 327 i Oslo tingrett.

Han er tiltalt for 133 lovbrudd, blant annet 116 bedragerier og hvitvasking av 13 millioner kroner.

Onsdag fikk politiet for første gang høre Helge Moans versjon. Han nekter straffskyld.

Påtalemyndigheten mener at 50-åringen, som er dømt for bedragerier i 2006 og 2010, har brukt såkalte «muldyr» for å frakte penger ut av landet.

- Muldyrene er ansatt eller tror de er ansatt, og har hatt som oppgave å motta penger og sende dem videre, sa aktor Eindride Kjørri i retten tirsdag.

Ingen av muldyrene er tiltalt i rettssaken fordi påtalemyndigheten mener at dette er personer som ikke har visst at de bidro til å sende penger fra bedrageri ut av landet.

FORHÅNDSDØMT: Forsvarer Per Zimmer forteller at bedrageritiltale Helge Moan ikke vil forklare seg for politiet. Video: Angelica Hagen Vis mer

«Muldyr»

Helge Moan forklarer i retten at han måtte benytte «nuf»-selskaper for å omgå næringsforbudet. «Nuf» står for norskregistrert utenlandsk foretak, og er en norsk filial av et utenlandsregistrert selskap. Både i 2006 og 2010 ble han fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i fem år, men fordi «nuf»- selskapene drives fra England, mente han at det var lovlig.

I begynnelsen brukte Moan eget navn på arbeidskontraktene, men gikk etter hvert over til å bruke aliaser. Dette forklarer han er på grunn av hans straffehistorikk.

Da forretningsdriften ble mer omfattende i 2012, begynte han å ansette medarbeidere. Han oppholdt seg på dette tidspunktet mye i Malaysia hvor han nylig hadde giftet seg, og trengte hjelp til diverse praktiske gjøremål.

Medarbeiderne satte inne aksjekapital på vegne av kundene via post i butikk, og fraktet penger for Moan via sine private kontoer.

- Når det oppsto konflikter med fornærmede i bedragerisakene oppsto det også konflikter med medarbeidere. De har hatt en indirekte rolle i overføringen av penger for de fornærmede. Politiet beordret at en del av mine medarbeidere måtte stanse ansettelsesforholdet med øyeblikkelig virkning. Noen har dermed bare fått delvis lønn, sier Moan.

Penger til utlandet

Han forklarer at det ikke er uvanlig at penger han fikk inn fra kunder ble overført til utlandet. Han forteller at om han fikk inn 50 000 kroner fra en kunde, kunne han ta disse pengene ut om han visste at han hadde tilsvarende beløp på en annen konto.

- Jeg overførte bare til meg selv om jeg hadde tilsvarende beløp på en annen konto. Enkelte medarbeidere hadde som oppgave å sette inn aksjekapital på vegne av kundene.

Moan hevder at problemene oppsto da politiet, i samarbeid med bankene, sperret kontoene hans og fryste midlene som han eller ansatte disponerte.

- Det ødela systemet og planene for ut- og innbetalinger. Da får jeg en situasjon hvor jeg allerede har sendt inn et beløp til meg i utlandet for lønn, men at jeg da på kort sikt ikke kan betale aksjekapitalen for kunden. Da har kunder anmeldt meg. Når de har valgt å kansellere og vil ha penger refundert, får jeg heller ikke gjort dette. Det er høyst sannsynlig en utløsende faktor for en del av anmeldelsene.

Skylder på politiet

Da dette skjedde, forteller Moan at kunder ble skeptiske. Han forteller at da flere fant ut at det var han som sto bak tjenestene, forsterket det følelsen av at de var med på noe ulovlig. Dette mener han førte til anmeldelser.

- Jeg burde kanskje ikke sendt penger til utlandet før aksjekapitalen var betalt, men jeg var ikke klar over hvor aktivt politiet jobbet for å sperre kontoene.

Moan hevder at politiet siden 2012 har forsøkt å sette kjepper i hjulene for hans virksomhet.

- De har sperret kontoer og telefonnummer. Det har medført at personer uten grunn til det har anmeldt. Politiet har beslaglagt kontoer av meg og andre medarbeidere. Pengene har tilhørt mine kunder og de har blitt fortalt at om de ønsker pengene tilbake, må de anmelde.

Han mener at politiet også har forhindret kontakten mellom ham og kundene ved å sperre hjemmesidene hans, noe som har skapt frustrasjon og mistenksomhet.

- Det som er påfallende er at kundene ikke har inntrykk av at det er bedrageri før de blir fortalt dette av politiet. Det er lett for kundene å anta det verste.

Ikke tillit

Moan har ikke gitt noen forklaring til politiet får han inntok vitneboksen. Han forklarer det med at han ikke har tillit til politiet.

Han hevder at han ikke har fått innhentet viktig informasjon som kunne frikjent ham for tiltalepunktene på bedrageri og heleri.

- De har ikke gjort jobben sin. Politiet har bevisst utelatt informasjon som er til min fordel.

Påtalemyndigheten mener å ha avdekket i valutaregisteret at Moan og hans «muldyr» har sendt 13 millioner kroner ut av landet. 4,5 millioner mener de beviselig stammer fra bedragerier.

Moan hevder at pengene kommer fra lovlig virksomhet.

- At opphavet er ukjent for politiet er ikke ensbetydende med at det er ulovlig opptjente midler. Det de vet om min næringsvirksomhet kjenner de til fra media.

- Vil ha inntekt

Han ønsker ikke å fortelle hvilken type næringsvirksomhet pengene stammer fra, annet enn å understreke at det er lovlige penger som stammer fra fornøyde kunder. Han mener at om politiet får vite om dette, vil de fortelle pressen og at han igjen vil miste næringsgrunnlaget.

- Jeg vil ha en inntekt når jeg blir ferdig med denne saken. Får politiet vite om dette, har jeg ingenting igjen.

Politiadvokat Tone Bysting har følgende kommentar til kritikken fra Moan:

- Vi registrerer at Moan synes politiet har gjort en for dårlig jobb i etterforskningen. Han har valgt å ikke forklare seg og det har derfor ikke vært mulig for politiet å ettergå hans anførsler i retten i dag. Han har heller ikke gitt oss mulighet til å innhente den korrespondansen han mener er mangelfull mellom han og kundene som har anmeldt ham.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer