Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Philip Manshaus

Slik forklarer han terrorangrepet

Draps- og terrorsiktede Philip Manshaus (22) fremmet nazistiske og ekstremistiske holdninger i sin første offentlige forklaring.

HILSEN: Nok en gang viste Manshaus nazi-hilsen under et fengslingsmøte, da han ankom rettssalen i dag. Foto: Hans Arne Vedlog. Video: Emilie Rydning Vis mer

Klokka 9 mandag morgen møtte draps- og terrorsiktede Philip Manshaus (22) til nytt fengslingsmøte. Mens de tre andre har gått for lukkede dører, var det fjerde åpent for alle. Manshaus ble fengslet i fire nye uker.

Manshaus ankom retten i grå dress, og hadde med seg flere håndskrevne A4-ark. Han viste nazihilsen til den frammøtte pressen før han tok plass på tiltalebenken.

Der ytret han at han ønsket å gi en forklaring for motivasjonen bak handlingene han begikk i august i år.

Ekstremisme

POLITISK: Forsvarer Unni Friis redegjør for hvorfor Philip Manshaus ønsket å holde et lengre innlegg under dagens fengslingsmøte mot den draps- og terrorsiktede mannen fra Bærum. Foto: Hans Arne Vedlog. Video: Emilie Rydning Vis mer

Manshaus forklarte at motivasjonen for ham har vært å verne «mitt folks framtidige generasjoner», som han mener står på randen av utryddelse.

Han forklarer dette som motivasjon både for angrepet på al-Noor-moskeen og for drapet på stesøstera Johanne Ihle-Hansen (17).

- Samtidig står jeg for det løftet våre forfedre hadde om å forvalte kulturarven. Noe de i sin tid kjempet for. Problemet er at Norge og vestens institusjoner er gjennomsyret av en jødisk og kulturmarxistisk ideologi, sier han.

I RETTEN: Philip Manshaus ankom retten i grå dress, og viste nazihilsen til pressen. Her med sine advokater Audun Beckstrøm og Unni Fries. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
I RETTEN: Philip Manshaus ankom retten i grå dress, og viste nazihilsen til pressen. Her med sine advokater Audun Beckstrøm og Unni Fries. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

I fire minutter redegjorde han for sin ideologi, med flere begreper som også går igjen i terrordømte Anders Behring Breiviks uttalelser og tekster.

Ekstremismeforsker Tore Bjørgo kaller Manshaus' forklaring for et oppkok av andre høyreekstreme terrorister og et forsøk på å legitimere mord. Terrorforsker Anders Romarheim påpeker at det er flere likheter med Breivik.

- Vil bli mer vold

Han la ut om kulturkrig og «folkemord på den europeiske rase». Han hevder at ulike folkegrupper kjemper for sine egne rettigheter framfor hverandres, og at ingen vil gi slipp på makt frivillig.

Han hevder at «systemet» - et begrep han gjentok flere ganger - har bestemt at det vil bli konflikt fordi de sensurer hans meningsfeller. Han hevder at feminisme, materialisme og hedonisme er blant det som står til hindring for han og hans meningsfeller.

ÅPNER: Politiet ønsker nå å lempe på restriksjonene til Philip Manshaus, etter at de i all hovedsak er ferdige med databeslaget. Foto: Hans Arne Vedlog. Video: Emilie Rydning Vis mer

Dette mener Manshaus er grunnen til at de må ty til vold. Han hevdet videre det er for sent «å stoppe toget eller snu skipet», og mener internett har gjort «oppgaven hans enklere».

Han mener at handlinger av den karakteren som han har begått, vil bli vanlige. Han redegjorde for at uansett hva samfunnet gjør, vil hans meningsfeller seire til slutt.

- Dette er en kort oppsummering av bakgrunnen for handlingene mine 10. august og hvorfor jeg sitter her i dag, sier Manshaus.

Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte til Dagbladet forrige uke at Manshaus ville komme med en forklaring under rettsmøtet i dag. Manshaus' forsvarer Unni Fries fortalte at hennes klient har bedt om åpent rettsmøte tidligere.

Samtidig oppheves brev- og besøksforbudet for Manshaus, som blant annet betyr at han nå kan få besøk av familie i varetekt på Ila fengsel.

Var alene om angrepet

Som Dagbladet skrev søndag, har politiet konkludert med at Manshaus ikke hadde medhjelpere. Politiet har jobbet med å saumfare store mengder elektroniske bevis – særlig fra datamaskinen og mobiltelefonen til 22-åringen.

- Det har ikke kommet fram spor i det undersøkte databeslaget som tilsier at han har hatt medhjelpere eller støttespillere, sa påtalejurist Hilde Strand.

Det var 10. august at Manshaus drepte sin stesøster Johanne (17) og deretter gikk til angrep på al-Noor-moskeen i Bærum.

Politiet sier i dag at de vil fullføre etterforskningen av angrepet innen desember.

Fire skudd

I september offentliggjorde politiet sjokkerende opplysninger om drapet på Johanne. Ifølge obduksjonsrapporten ble den 17 år gamle jenta påført tre skudd i hodet og ett i brystkassa lørdag 10. august.

Alle skuddene var dødelige og ble avfyrt kort tid etter hverandre.

Samtidig bekreftet politiet at Johnne ble drept fordi hun var av asiatisk opprinnelse. Hun var adoptert fra Kina.

Politiet har tidligere fastslått at Manshaus drepte sin stesøster i tidsrommet 14.15-15 i deres felles bolig. Han forlot boligen omtrent klokka 15. Det tyder på at han valgte raskeste kjørerute fra boligen til moskeen.

Overmannet

Manshaus kjørte en kort strekning forbi moskeen før han snudde igjen og kjørte tilbake, har politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby opplyst til Dagbladet tidligere. Den terror- og drapssiktede 22-åringen var ifølge Kraby på parkeringsplassen til moskeen cirka 15.30.

Manshaus tilbrakte rundt en halvtime på parkeringsplassen, før første melding om skyting kom inn til politiet klokka 16.07.

TERRORSIKTET: Philip Manshaus skal ifølge politiet ha brukt en time på å kjøre fra hjemmet i Bærum til Al-Noor Islamic Centre på Skui. En rute som vanligvis kun tar i underkant av 20 minutter. Video: Lilllegård / Walnum Vis mer

Der ble han overmannet av de få personene som befant seg i moskeen.

Tre sakkyndige er oppnevnt for å gjennomføre en judisiell observasjon av Manshaus. De tre er overlege og spesialist i psykiatri Rita Lyngved, psykologspesialist Anne Lill Ørbeck og spesialist i psykiatri, Helge Haugerud. Ifølge politiadvokat Kraby går alt etter planen.

- Alt ligger an til at de sakkyndige vil ferdigstille sitt mandat innen fristen; 7. november 2019, sa Kraby forrige uke.

En judisiell observasjon er en rettspsykiatrisk undersøkelse som vanligvis foretas av to sakkyndige. Hensikten med observasjonen er å avklare om en siktet var i en psykisk tilstand på gjerningstidspunktet som kan føre til straffrihet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media