- TILREGNELIG:  Forsvarer Geir Lippestad har vært klar på at han vil prosedere på at Anders Behring Breivik var tilregnelig 22. juli, i tråd med Breiviks eget ønske. Her før retten ble satt i dag.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
- TILREGNELIG: Forsvarer Geir Lippestad har vært klar på at han vil prosedere på at Anders Behring Breivik var tilregnelig 22. juli, i tråd med Breiviks eget ønske. Her før retten ble satt i dag. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Slik forsøkte Lippestad å knuse «utilregnelig-rapporten»

- Hvis retten mener politisk ekstremisme ligger bak 22. juli kan man se bort ifra den første sakkyndigrapporten, sa Lippestad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den siste dagen i rettssaken mot Anders Behring Breivik i Oslo tingrett er satt av til forsvarets prosedyre. Det har lenge vært klart at Geir Lippestad vil prosedere på at Breivik var tilregnelig 22. juli, og videre at hans klient påberoper seg nødrett.

Sentralt i påtalemyndighetens konklusjon i tilregnelighetsspørsmålet i går, var at tvilen skulle komme tiltalte til gode: Dersom det er tvil om tilregnelighetsspørsmålet, bør Breivik dømmes til tvungen psykisk helsevern og ikke forvaring.

Som ventet er ikke Lippesad helt med på dette resonnementet.

- Det foreligger et mildere beviskrav i spørsmålet om tilregnelighet, enn i spørsmålet om skyld, sa Lippestad.

Han siterterte deretter et av de psykiatriske vitnene, Maria Sigurjonsdottir, på at «Det er like ille å behandle en som er frisk, som å ikke behandle en som er syk».

Lippestad framholdt videre at dersom retten mener det er politisk ekstremisme som ligger bak handlingene til Anders Behring Breivik, kan man se bort ifra sakkyndigrapporten til Husby og Sørheim der Breivik erklæres utilregnelig.

- Ekstremisme, ikke voldsforherligelse - Slik jeg forstår de første sakkyndige er det voldsforherligelse som er mor til handlingene 22. juli. Hvis han er drevet av voldsfantasier må det være basert på det han har gjort tidligere i livet, sa Lippesad i prosedyren.

Deretter tok han kronologisk for seg periodene i Breiviks liv.

Barneåra:
- Barneskolen melder ikke om voldsproblematikk, barnevernet melder ikke om voldsproblematikk og tiltalte husker selv lite fra disse årene.

Ungdomsåra:
- Han var i kontakt med barnevernet en gang i forbindelse med tagging, ikke voldsproblematikk. Vennene beskriver en litt keitete person som ikke er god i sport. Men han beskrives også som en god venn uten voldelige tendenser. Fra skolen rapporteres en episode der det muligens har vært en slåsskamp, men ingen spesielle rapporter om vold. Tiltalte selv forklarer at han løste konflikter ved å være «tøff i trynet» - altså snakke seg ut av ting.

Voksen alder:
- Mor beskriver en hyggelig, snill og grei gutt. Det sies ingenting om vold, verken overfor henne eller andre. Vennene beskriver ingen voldsepisoder, mens tiltalte selv beskriver enkelte konfrontasjoner som han har snakket seg ut av.

Lippestad argumenterte videre for at 22. juli ikke var preget av voldsforherligelse, blant annet med å trekke fram at alternative mål kunne vært valgt med tanke på å drepe flest mulig mennesker.

Vrangforestillinger Lippestad trakk i retten fram at de første sakkyndige bruker Breiviks forestilling om en pågående borgerkrig og terrornettverket Knights Templar (KT) som sentrale punkter for vrangforestillinger.

- Vi kan ikke si at Breiviks møter var en umulighet, og vi mener det ikke er ugjendrivelig bevist at Breivik ikke deltok på Knights Templar-relaterte møter i utlandet.

Lippestad viste videre til at den første sakkyndigrapporten ikke har satt Breiviks handlinger inn i en kulturell kontekst, i motsetning til rapport nummer to der terroristen blir erklært tilregnelig. Lippestad undertreket at flere eksperter går god for at forestillingen om en borgerkrig ikke er uvanlig i politisk ekstremisme.

- Eksperten Lars Gule forklarte at det ikke er et uvanlig syn blant høyreekstreme å tro at det foregår en borgekrig. Tore Bjørgo fra Politihøgskolen understreket at det er en grunnforestilling for radikale terrorister at vi er i krig.

Funksjonssvikten For å avkrefte at Breivik hadde en funksjonssvikt rundt 2006 til 2008 viste Lippestad til flere momenter i Breiviks liv. Først tok han for seg tida brukt på dataspillet World Of Worldcraft.

- Han logget seg på til bestemte tider, som man går på jobb. Han ledet en «guild» med opp til 40 spillere, der man samarbeider og gjør avtaler, sa Lippestad, og gikk deretter gikk over til neste poeng: Manifestet.- Å skrive 1800 sider krever mye arbeid. Er det forenlig med en funksjonssvikt, spurte Lippestad retorisk.

- I all sin gru, er det en logistisk, planlegginsmessig og fysisk prestasjon å få til så mye på så kort tid, sa Lippestad, for å vise poengtere at handlingene 22. juli krevde omfattende forberedelser som han mener ikke er mulig ved en funksjonssvikt.

Lippestad avsluttet prosedyren med å legge ned påstand om frifinnelse.