Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Slik gikk det sist

Carl I. Hagen er i siget nå. Men hvor god er han i september? Han har snublet på oppløpssida før.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BLIR HØSTENS

valgkamp et Hagen-show, med stor vekt på innvandring og kriminalitet? Eller blir det høsten da Jens Stoltenberg reiser kjerringa? Eller kommer det tydelige tegn på en mulig oppgang i økonomien som gjør at Kjell Magne Bondevik og Per-Kristian Foss får politisk gevinst for rentekutt og ny optimisme? Det er ikke godt å si. Glasskula er langt fra glassklar. Mange vil selvfølgelig spå at det går Carl I. Hagens vei akkurat nå, med god sekundering av Kripos-sjef Arne Huuse. Men Hagen har snublet på oppløpssida før. Og de mest fremmedfryktende stemmer jo på Hagen uansett.

DET ER ENKLERE

å forholde seg til hva som skjedde i forrige kommunevalgkamp, i 1999. Det er ikke så dumt heller, for vi har lett for å glemme. Også da var Kjell Magne Bondevik statsminister. Han, Norge og verdensøkonomien var nettopp kommet opp av en bølgedal. Renta var kuttet kraftig etter at den høsten i forveien var blitt fordoblet. Norges Bank og finansminister Gudmund Restad konstaterte at alle piler pekte riktig vei.

Men det var ikke bare økonomien som preget valgkampen. Fagbladet Journalistens daværende redaktør Jan Otto Hauge kastet øl i hodet på Vidar Kleppe på Tostrupkjelleren. Rune Gerhardsen oppfordret samtidig politikere til å gå mer på pub. Kjell Magne Bondevik lot sin sjåfør råkjøre for å rekke et arrangement. Og Thorbjørn Jagland smykket seg med Rosenborgs sponsorskjerf, en hoderystende illojalitet mot Strømsgodset. Han gjorde det verste en mann av folket og stemmesanker kan gjøre - vise manglende kunnskap og forståelse for fotballkulturens koder.

Sommeren hadde ellers vært preget av strandlinjeproblematikk. Thorbjørn Berntsen foreslo like godt at folk skulle hente fram fyrstikkesken dersom rikingene ikke rev bryggene og gjerdene sine som stengte allmennheten ute. Oppegård-Frp-eren Oddbjørn Jonstad foreslo i valginnspurten internering av flyktninger og asylsøkere. Velgerne reagerte den gangen med å flykte fra Carl I. Hagen, som sank hurtig på målingene fram mot valgdagen. Spørsmålet er hva de gjør når Carl I. Hagen foreslår det samme.

DET SOM HUSKES

best fra forrige kommune- og fylkestingsvalg, er likevel Ap's dårlige oppslutning på meningsmålingene. Et «ordføreropprør» mot Thorbjørn Jagland i valgkampens siste fase forsterket trolig utviklingen. Bare på MMIs målinger for Dagbladet holdt Ap seg på den rette siden av 30-tallet. Men da også MMI stilte spørsmål om hvilket parti velgerne ville stemme på dersom det var kommunevalg neste dag, sank Ap ned på 20-tallet også der. Det endte med at Ap gjorde det dårligste valget siden 1924 med 28 prosent av stemmene. Seinere gikk det verre, både for Jagland og partiet.

JAN PETERSEN

ble valgets seierherre. Er det noen som husker det? Valgkampen foregikk på alle andre partiers banehalvdel, men Petersen fikk velgerne. Nyliberalismen strøk over landet. Dotcom-bobla hadde ennå ikke sprukket, og terrorfrykten lå langt inn i framtida. Åse Kleveland forsøkte forgjeves å bli Ap-dronning i Oslo. Hun trålet Grønland til ære for Dagbladet for å vinne innvandrerstemmer, men fikk ikke mange nok. Mange besværet seg over rikspolitikernes dominans i lokalvalgkampen. Etter Nittedals forsøk på en ren lokal valgkamp med deltakelse fra 46 prosent nå på forsommeren, vet vi alle bedre. Lokalpolitikerne trenger rikspolitikernes drahjelp. Rikspolitikerne skygger ikke for lokalpolitikken, de kaster glans over den.

HAGEN OG FRP

vil igjen være joker i valgkampen. Men å spå ham som valgets vinner nå, på grunn av het innvandringsdebatt og stabil, høy oppslutning på meningsmålingene, er forhastet. I en valgkamp er ikke Carl I. Hagen alene på banen. Han må vinne over motstandere som er minst like flinke som ham, som Kjell Magne Bondevik, Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Erna Solberg og Per-Kristian Foss, som appellerer til andre sider hos velgerne. Usikre tider er normalt et pluss for trygghetspartiene, Ap og SV. Høyre har tradisjonelt godt grep om storbyene og resultater å vise til. Og fortsatt finnes det trauste, tillitvekkende lokalpolitikere fra sentrumspartiene.