GIR PENGER: Statsminister Erna Solberg (H) og Norge gir 100 millioner kroner til et fond som skal stanse plastforsøplingen i havene. I dag er hun på G7-toppmøtet i Quebec i Canada. Foto: Vegard Kristiansen Kvaale / Dagbladet
GIR PENGER: Statsminister Erna Solberg (H) og Norge gir 100 millioner kroner til et fond som skal stanse plastforsøplingen i havene. I dag er hun på G7-toppmøtet i Quebec i Canada. Foto: Vegard Kristiansen Kvaale / DagbladetVis mer

Gir 100 millioner kroner

Slik håper Erna å få Trump til å åpne lommeboka

Statsminister Erna Solberg (H) blar opp 100 millioner kroner i kampen for et mer bærekraftig hav og håper Donald Trump og de andre G7-landene vil følge etter.

QUEBEC (Dagbladet): Solberg er i dag på G7-toppmøtet i Quebec som den første norske statsministeren noensinne. I vakre omgivelser i den fransktalende delen av Canada skal hun forsøke å overbevise deltakerne om hvor viktig det er med bærekraftig utvikling av havene.

Under møtet varsler hun også at Norge sammen med Verdensbanken vil ta initiativ til å opprette et fond for å stoppe plastforsøplingen i havet. Norge vil donere 100 millioner kroner, og Solberg håper andre land vil følge etter.

På G7-møtet sitter statslederne for de mektige økonomiske stormaktene USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Japan, Italia og Canada. Trump reiser fra møtet allerede før det var ferdig og setter kurs mot det varslete toppmøtet med Nord-Koreas leder Kim Jong-un i Singapore 12. juni.

Dermed får han ikke høre innlegget fra den norske statsministeren. Solberg håper likevel hun skal få Trump og de andre lederne med på havsatsingen.

Folkelig støtte

- Den folkelige støtten nå er så stor. Plast er blitt selve symbolet på manglende bærekraft i havene. Det er ikke bare i Norge det er kommet hval på land som ikke har klart å fordøye mat fordi de har magesekken full av plastposer, sier Solberg til Dagbladet før innlegget i Quebec.

Tidligere i år tok Norge initiativ til å opprette et politisk høynivåpanel som skal jobbe med hvordan den framtidige bruken av havet kan være bærekraftig og sørge for nye arbeidsplasser. Panelet skal etter planen jobbe tett med blant andre FN og G7-landene, og med innspill fra forskere. Blant annet skal Norge arrangere en internasjonal forskningskonferanse i Bergen før jul. I dag vil hun invitere G7-landene til å sende forskere til denne konferansen.

- Strender Trump setter pris på

Trump har gjort seg upopulær blant sine allierte ved å trekke USA ut av den globale klimaavtalen. Solberg tror det kan være lettere å få den amerikanske klimaskeptikeren til å forstå miljøproblemene i havet.

- Det vil det være. Jeg tror det er noen strender rundt omkring i verden han faktisk setter pris på. Det truer jo turismen enkelte steder når det ligger store plastflak utenfor. Når folk skal surfe, er de plutselig til fots i plastposer, sier Solberg.

Hun mener også Trump trolig vil forså de økonomiske insentivene med å stanse forsøplingen.

- Jeg tror det som er viktig med dette havpanelet, er å koble spørsmålet om bærekraftig bruk til arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Det er jobber her. Veldig mange land, som Norge, har mange arbeidsplasser knyttet til dette. Det tror jeg er et tema Trump kan relatere seg til. Denne typen miljøspørsmål begrenser mulighetene for arbeidsplasser framover, sier Solberg.

- Utblåsning i forkant

Før møtet har det vært store konflikter mellom Trump og de andre statslederne i G7-gruppa. Det skyldes særlig at Trump har innført straffetoll på stål og aluminium mot sine nære allierte. I tillegg er stemningen anspent rundt det kommende møtet med Nord-Korea.

At den amerikanske presidenten det siste året også har trukket USA ut av den globale klimaavtalen og Iran-avtalen, har heller ikke hjulpet på stemningen. Da Dagbladet snakket med Solberg i går, la hun ikke skjul på at toneleiet var høyt, og at hun var dypt bekymret for utviklingen av handelsbarrierer.

Etter en dag i Quebec ser hun litt lysere på situasjonen.

- Det virker som om utblåsningen har vært i forkant, og at man er mer konstruktive enn det noen var redd for i forkant av møtet. Det vil vise seg etter hvert. Det har vært signaler om at de skulle klare å komme ut med et felles kommuniké. Det klarte de ikke på G7-møtet i fjor, sier Solberg.

Samtidig er ikke situasjonen rosenrød.

- Jeg oppfatter fortsatt bekymringen fra de jeg har snakket med. Det er en underliggende bekymring for det som skjer i verdenshandelen, sier Solberg.

- Har du inntrykk av at det er en god tone?

- De har nok gått noen runder knyttet til akkurat spørsmålene om handel, men de klarer også å fokusere på andre saker også. Kanadierne har vært opptatt av at det har vært mulig å finne andre ting man kan bli enige om, slik at man ikke bare står og stanger på dette.

- Historisk bad timing

For å redusere plastforsøplingen signaliserer også Solberg at hun er åpen for å innføre forbud mot ulike typer plastprodukter hjemme i Norge.

- Jeg synes det er helt greit å forby enkelte engangsprodukter av plast. Men vi må gjøre det på en måte hvor vi vet at erstatningen ikke blir skadelig. Også er det bedre å gjøre det sammen med et større marked som EU, forklarer statsministeren.

Det er også aktuelt å endre avgifter for å redusere plastbruken. Hun tar imidlertid selvironisk kritikk for den berømte plastposeavgiften, som ble utskjelt da den ble innført og siden fjernet.

- Jeg pleier av og til å si at det er nå vi skulle innført plastposeavgift. Ikke året før det ble folkelig motstand mot plast. Det var historisk bad timing. I Norge er det uansett lite plastposer som kommer ut av resirkuleringssystemet fordi det brukes i avfallshåndteringen, sier Solberg.