Slik har de det i fengslet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PER ORDERUD:

Veronicas ektemann har taklet tida i varetekt bedre enn henne. Per har det for tida «ålreit», ifølge sin forsvarer Cato Schiøtz. Tidligere har han snudd natt til dag, med det resultat at han har døset på dagtid og ligget søvnløs om nettene. Dette skal nå ha bedret seg. Per forsøkte seg på et 1000-biters puslespill for å få tida til å gå. Men han ga det opp. I stedet har han gjøvet løs på Erik Fosnes Hansens roman med den illevarslende tittelen «Salme ved reisens slutt».

KRISTIN KIRKEMO:

Kristin sliter med å sove godt om natta. Også dagene blir lange på den vel åtte kvadratmeter store cella i Drammen kretsfengsel. Tida i varetekt begynner å slite på humøret. I det ene øyeblikket kan hun være frisk og opplagt, mens hun bare minutter seinere kan bli nedtrykt. For å få tida til å gå leser hun bøker, hører på musikk, maler og skriver dagbok. Kristin har nå passert 300 håndskrevne sider. Hun lever isolert fra de andre fangene, og har bare én time lufting hver dag. Da går hun alene på taket av fengslet og tenker. Hun har et greit forhold til de ansatte ved fengslet, og har fått lov til å dra på utflukter.

- Foreløpig går det greit. Men tida i varetekt sliter på Kristin, sier forsvarer Tor Kjærvik.

LARS GRØNNERØD:

Også medsiktede og Kristin Kirkemos ekssamboer, Lars Grønnerød, har store problemer med døgnrytmen. Tida i varetekt går sakte, selv om han nå har fått innstallert en datamaskin, som er hovedhobbyen hans.

- Han har fått løfter om dataspill også, sier forsvarer Steinar Wiik Sørvik.

Den kamplystne 41-åringen har beholdt humøret. Grønnerød har også tvunget seg til å lese bøker.

- Han synes det er forferdelig å sitte i varetekt, og han mener politiet ikke gjør jobben sin. Han spør hele tida «hvorfor holder de meg her når jeg ikke har noe med drapene å gjøre?»,sier Sørvik.

Grønnerød skjermes fra de andre innsatte ved landets nyeste fengsel på Ringerike.