Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norsk barnevern og menneskerettighetene

Slik har EMD forandret barnevernet

Ferske tall fra fylkesnemndene viser at barnevernsdommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg har ført til store endringer.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Jeg opplever nå at barneverntjenester som ikke har tatt inn over seg signalene fra Strasbourg i økende grad møter veggen i fylkesnemnd og domstol, sier advokat Rikke Arnesen i advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson.

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus norsk barnevern og menneskerettighetene.

Allerede i 2016 skrev Dagbladet at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i løpet av et år, trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Gjennom flere dommer mot Norge i 2019 og 2020 har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slått fast at en så restriktiv samværspraksis, brukt som en nasjonal standard, bryter med menneskerettighetene.

Omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet være midlertidig, og staten er pliktig til å jobbe for familiegjenforening, der det er mulig ut fra et barnets beste-hensyn. Få eller ingen samvær bryter ned tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette er bare gangbart i tilfeller hvor foreldre har vist seg «særlig uskikket».

På bakgrunn av de sterke signalene fra Strasbourg, satte Høyesterett tidligere i år storkammer og fastslo at det er behov for endringer i norsk barnevernpraksis.

Ferske tall

Dagbladet har nå hentet ut ferske tall fra fylkesnemndene, som er førsteintans i barnevernssaker i Norge.

Tallene viser at barnevernsdommene i Strasbourg allerede har ført til kursendring i rettsapparatet.

VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

- Vi har kun statistikk tilgjengelig fra en svært kort periode, men resultatene fra de tre siste månedene i 2019 og de tre første i 2020, tyder på at det har skjedd en endring i samværsfastsettelsen, opplyser direktør for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith, i en e-post til Dagbladet og fortsetter:

- Fylkesnemndene tar kritikken som framkommer i EMDs avgjørelser svært alvorlig. Fylkesnemndslederne er holdt fortløpende oppdatert på alle EMDs avgjørelser, og det er avholdt forelesninger og webinarer om temaet. Sentralenheten forutsetter at fylkesnemndene anvender loven i tråd med EMD og Høyesteretts avgjørelser i den enkelte sak.

Pettersen Smith understreker videre at samvær mellom foreldre og barn må fastsettes konkret i den enkelte sak, og må ivareta gjenforeningsmålet og barnets beste.

Fylkesnemndene har registrert samværsfastsettelsen i enkeltsaker siden 9. september 2019.

40 prosent

Det er mødre, som ofte er barnas omsorgspersoner, som står for det største utslaget i statistikken.

I nye samværssaker som er avgjort hittil i 2020, har fylkesnemnda fastsatt månedlige samvær i 40 prosent av sakene som gjelder mor, mot 25 prosent høsten 2019.

For far er de tilsvarende tallene 24 prosent i 2020 mot 12 prosent i 2019.

Også om man ser på prosentandel saker hvor fylkesnemnda har fastsatt fra 7 til10 årlige samvær, er det tydelig at kritikken fra Menneskerettsdomstolen har hatt innvirkning.

Hittil i 2020 er det fastsatt 7-10 samvær i året for mor i 16 prosent av nye samværssakene, og for far i 15 prosent av sakene.

- Ved første gangs samværsfastsettelse forekommer det nå både månedlige samvær og samvær fra 7 til 10 ganger i året. Det er langt mer enn den tidligere «standardnormen» på 3- 6 samvær i året ved såkalte langvarige plasseringer. Dette viser hvor viktige EMD-dommene og Høyesteretts oppfølgende avgjørelser fra mars er, sier barnevernsadvokat og tidligere mangeårig fylkesnemndsleder og regiondirektør i Bufetat, Geir Kjell Andersland, til Dagbladet.

Hans medgransker av barnevernet i Samnanger, advokat Thea Totland i Barneadvokatene, mener dette er en begynnelse.

- Statistikken viser at det har skjedd en utvikling som gir håp om at det er i ferd med å synke inn at nøkkelen til tilbakeføring er hyppige samvær. EMD har sagt at uker mellom samvær ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda er jo ennå ikke akkurat der. Det er lyspunkter, men vi er fremdeles et stykke unna der EMD mener vi skal være, sier Totland.

- Grunnstøting

Advokat Halvard Helle i advokatfirmaet Schjødt, som prosederte én av barnevernssakene i Høyesteretts storkammer, har også inntrykk av at signalene fra Strasbourg tas på alvor av fylkesnemnder og domstoler.

- Men det tar tid å justere kursen. Senest i forrige uke måtte Høyesteretts ankeutvalg gripe inn mot vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse av samværsspørsmålet, noe lagmannsretten ikke hadde fanget opp. Det er derfor svært viktig at landets lagmannsretter fører nøye kontroll med at tingrettenes vurderinger og resultater i disse sakene er riktige. Det tar tid å snu et hangarskip, men hvis det ikke skjer, blir resultatet grunnstøting, sier Helle.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

Advokat Arnhild Skretting i Advokatfirma Skretting har tydelig merket betydningen av barnevernsdommene i EMD.

- Når vi tidligere har snakket med barnevern, fylkesnemnder og domstoler om brudd på både på menneskerettigheter og Grunnloven, har vi opplevd det nesten som å snakke for døve ører. Nå er opplevelsen at dette tas på alvor på en helt annen måte.

I egen praksis opplever Skretting at stadig flere barn blir gjenforent med sine foreldre, og samværene blir økt i forhold til tidligere praksis.

Bekymret

- Domstolssystemet ser ut til å ta de klare signalene som kommer fra Strasbourg på alvor. Bekymringen min er knyttet til hvordan norske myndigheter forholder seg til den strøm av barnevernssaker som blir brakt inn for EMD. Når myndighetene ikke er tydelige, så smitter dette nedover i resten av barnevernsystemet, sier Skretting og legger til:

- Dette handler om et system som medvirker til menneskerettighetsbrudd. Da må man ha en gjennomgang av dette systemet, slik flere har tatt til orde for, for å få det i tråd med menneskerettighetene.

Fylkesnemndene opplyser Dagbladet om at det foreløpig ikke er mulig å lese ut av statistikken hvordan fylkesnemndene har respondert på EMDs avgjørelser når det gjelder avgjørelse av omsorgsovertakelse, tvangsadopsjon og tilbakeføring.

- Man skal være varsom med å tro at dette bare handler om samværsomfang. EMD slår kraftig ned på grunnlaget for omsorgsovertakelser også. Det jeg umiddelbart kan si, er at det er betydelig lettere for private parter i dag å kreve sakkyndig vurdering enn det var før Strand Lobben dommen fra EMD i Storkammer. Det får også en direkte innvirkning på øvrige prosesser. Til det bedre vil jeg tørre å påstå, sier advokat Rikke Arnesen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!